Overgangsalderen trenger ikke være «begynnelsen på slutten»
For å få til det, kreves innsats i form av økt kunnskap, rett behandling til rett tid, til rett kvinne og en politikk som støtter opp under dette.
«OVERGANGSALDEREN». Et ord som gir de fleste av oss negative assosiasjoner er blitt et symbol på «begynnelsen på slutten» for kvinner. I dag vet vi at plager knyttet til overgangsalderen strekker seg langt ut over hetetokter og nattesvette. Faktisk knyttes alt fra angst og depresjon, til leddsmerter, glemsomhet og hodepine til overgangsalderen. Men dette er underkommunisert, underbehandlet og underfinansiert og fører ofte til at kvinner dropper ut av arbeidslivet – i en alder der mange er på toppen av sin yrkesaktive karriere og i en tid der vi trenger alle arbeidsfolk vi kan få.
TENK DEG FØLGENDE. Du er en frisk og aktiv kvinne, med en god jobb og et godt liv. Så begynner du plutselig å få smerter, i leddene, i hodet. Du sover dårlig og føler deg nedstemt og blir glemsom. Du googler symptomene. Har du en psykisk sykdom? Begynner du å få demens? Kan det være MS? Du går til fastlegen og hen tar alskens prøver, men finner ingenting. Usikkerheten og frykten blir en ond sirkel som bare gjør planene enda verre.
Hva hvis det «bare» er overgangsalderen?
Det burde være enkelt å finne informasjon om hva du kan forvente i overgangsalderen, men slik er det dessverre ikke. I Norge er det ingen organisert informasjonsformidling knyttet til overgangsalderen. Man vet heller ikke så mye om hvilken informasjon kvinnene ønsker seg, hvordan, når og hvorfor. Kun ti prosent har fått informasjon fra fastlegen sin om overgangsalderen, ifølge en studie av fastlege Marianne Natvik. Andre studier viser også at kvinner takler overgangsalderen bedre hvis man har informasjon i forkant. Det betyr mindre usikkerhet, bedre forståelse av endringer som skjer og mulighet til å hjelpe seg selv. Og at det kan positivt påvirke kvinners holdning til og opplevelse av overgangsalderen.
KVINNEHELSE er arbeidshelse. Norsk økonomi og velferd er avhengig av høy arbeidsdeltakelse i befolkningen. Deltakelse i arbeidslivet er også helsefremmende. Kvinnehelseutvalget påpeker at kvinner har lavere deltakelse i arbeidslivet enn menn. De har en høyere deltidsandel og høyere sykefravær. Vi vet at antallet sykedager blant kvinner i alderen som korrelerer med overgangsalderen, stiger. Og mye tyder på at overgangsalderen er en del av årsaken. Likevel finnes det lite, eller ingen kunnskap om hvordan plager knyttet til overgangsalderen påvirker sykefraværet blant kvinner.
Arbeidsgiverforeningen Spekter skriver i sitt høringsinnspill til Kvinnehelseutvalgets NOU at de mener det er behov for mer kunnskap om kjønnsforskjeller i sykefravær, og at det må utvikles mer kraftfulle tiltak som kan bidra til at flere kvinner kan øke sin yrkesdeltakelse. Det er vi helt enige i.
RETT BEHANDLING, til rett tid, til rett kvinne. For mange kvinner vil god tilgang på informasjon, et sunt og riktig kosthold, nok fysisk aktivitet og gode råd fra fastlegen være tilstrekkelig for å slippe unødvendige plager med overgangsalderen. Men en ikke ubetydelig andel vil også kunne ha nytte av medisinsk behandling.
Dessverre fikk omdømmet til hormonbehandling seg et alvorlig skudd for baugen da det ble publisert en stor amerikansk studie på begynnelsen av 2000-tallet som satte likhetstegn mellom østrogentilskudd og brystkreft, blodpropp og slag. Det er denne «sannheten» dagens kvinner er oppvokst med, til tross for at det siden den gang er publisert en rekke studier som har tilbakevist påstandene. Faktisk viser ny, oppdatert viten at behandling med hormonterapi for kvinner i forbindelse med overgangsalderen eller før 60 års alder har overveldende positive helseeffekter.
FLERE STORTINGSPOLITIKERE tar nå til orde for at det må fås på plass en egen stortingsmelding på kvinnehelse. «Dette er en av de største og viktigste temaene i norsk helsevesen i dag», sier Venstres Alfred Bjørlo. Det støtter vi helhjertet. Dette er helt nødvendig for at kvinnehelse ikke nok en gang blir taperen blant alle helseutredningene som enten er levert eller under arbeid.
KVINNEHELSEUTVALGET har 75 tiltak for kvinnehelse, og blant dem er: Hormonbehandling på blå resept. Med god informasjon om hva som skjer i kroppen, kombinert med helsefremmende behandling, finansiert over fellesskapets midler, trenger ikke overgangsalderen bli «begynnelsen på slutten» for norske kvinner, men tvert imot bidra til at kvinner kan leve gode liv og delta i arbeidslivet. Det vil ha betydelige gevinster på både individ- og samfunnsnivå.
Ingen interessekonflikter.
