Hvilken ny retning skal de tverrfaglige smerteklinikkene ta?

Den nye kursen bør etter vår mening ha følgende hovedelementer:

Holde fast på den tverrfaglige strukturen til smerteklinikkene, og videreutvikle denne. Anestesiologen John Bonica og psykologen Bill Fordyce i Seattle utviklet en tverrfaglig samarbeidsmodell hvor forskjellige legespesialiteter, psykologer, fysioterapeuter og sykepleiere jobber nært sammen om en felles forståelsesmodell for både akutte, langvarige og kreftrelaterte smertetilstander. Denne modellen trenger nå en videreutvikling.

Utvikle samarbeidet med fastlegene og kommunehelsetjenesten. Erfaringene med video-konsultasjoner under pandemien gjorde det mulig med tettere samhandling. Fastlegene blir nå invitert til å delta på video i pasientkonsultasjoner ved smerteklinikkene og sier alltid ja. Disse samhandlings-konsultasjonene med pasientene har blitt den viktigste komponenten i Helsedirektoratets utvikling av «Nasjonalt pasientforløp for langvarige og sammensatte smertetilstander».

Utvikle ikke-medikamentelle og ikke-invasive behandlings-metoder. Behandlingen av langvarige smerter bør i mindre grad dreie seg om medikamentell behandling, og mer om fysisk og mental opptrening og mestring. Da må vi benytte ulike kombinasjoner av bl.a. aktivitetsregulering, gradert opptrening, kognitiv terapi, aksept og forpliktelsesterapi (ACT), oppmerksomt nærvær (mindfulness), hypnose, psykodynamisk korttidsterapi og motiverende intervju. Slike behandlingstiltak retter seg vel så mye mot vedlikeholdende og forsterkende faktorer for smerte, som mot smertene per se. Vi har utviklet et behandlingskonsept med navnet NOMED som beskriver behandlingen av 17 slike faktorer som kan benyttes av både fastlege og pasienter og er publisert i Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk helseinformatikk (NHI.no) og smertenettverk.no.

Utvikle og gi et bedre tilbud til pasienter med langvarig smerte uten kjent årsak. Over halvparten av pasienter med langvarige smerter har det som det nye sykdoms-klassifikasjons-systemet ICD-11 benevner som «chronic primary pain», altså smerter som ikke skyldes eksakt og veldefinert sykdom. Disse har fortsatt et spesielt dårlig tilbud.

Fokusere mer på pasienter tidligere i sykdomsforløpet. Behandling tidligere i forløpet kan forebygge ytterligere kronifisering av smertene og hindre at pasienter faller ut av utdanning og arbeidsliv. Flere smerteklinikker samarbeider nå med NAV og fått jobbspesialist integrert i poliklinikkene.

Ta ansvar for kontroll med opioid-bruk mot langvarige smerter. I Norge bruker ca. 6000 pasienter svært høye doser opioider, ofte i kombinasjon med andre vanedannende legemidler. Mange av disse henvises nå til smerteklinikker som har en felles holdning til slik behandling (https://www.dagensmedisin.no/kroniske-smerter-legemidler-opioider/behov-for-felles-innsats-mot-opioidproblemene/511022). De tverrfaglige smerteklinikkene har et organisert samarbeid med rus- og avhengighetsklinikker. Et eksempel ved St. Olavs hospital er halvtimes video-rådgivningsmøter kalt OpioGuide der over 140 fastleger så langt har fått råd fra et panel av forskjellige legespesialister.

Beholde smerteteamene som en integrert del av de tverrfaglige smerteklinikkene. Smerteklinikkenes smerteteam har vært svært viktige for å gi god smertebehandling både etter store operasjoner, ved progredierende kreft og ved andre alvorlige sykdommer. Ved slike smertetilstander er det oftest hensiktsmessig med medikamentelle behandlings-strategier, men en ser i økende grad behovet for å benytte ikke-medikamentelle tiltak også her. Når disse smerteteamene er integrert i en tverrfaglig smerteklinikk, gir dette betydelige muligheter for kompetanseutvikling og samarbeid.

Utvikle og gjennomføre avslutningsprosedyrer på opioidbehandling. Smerteteamene bør bistå sykehusavdelingene med å innføre systemer slik at nødvendig opioidbruk til innlagte pasienter avsluttes i rett tid. I utfordrende tilfeller kan dette gjøres i samarbeid med rus- og avhengighetsklinikkene.

Driften bør evalueres av nasjonale kvalitetsregistre. Etter oppdrag fra HOD til RHFene, har de 14 offentlige smerteklinikkene i Norge utviklet et stadig tettere samarbeid. Dette innebærer blant annet økt oppslutning om det nasjonale kvalitetsregisteret SmerteReg for inneliggende smertepasienter og det nasjonalt breddede Smertepoliklinikk-registeret for polikliniske pasienter med langvarige smerter.

Med en ny og korrigert kurs kan de tverrfaglige smerteklinikkene, i nært samarbeid med fastlegene og kommunehelsetjenesten, gjøre en felles innsats for de mange pasientene med smerter som ikke får et godt nok tilbud i dag.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Forfattere: 

Petter C. Borchgrevink:  Overlege og professor emeritus, Smerteavdelingen, St. Olavs hospital, Nasjonalt kompetanse- og kvalitets-nettverk for sammensatte smertetilstander, St. Olavs hospital,

Augstein Svedahl:  Avdelingssjef og overlege, Smerteavdelingen, St. Olavs hospital

Stephen Butler:  Tidligere overlege og professor, Department of Public Health & Caring Sciences, Family Medicine & Clinical Epidemiology, Uppsala University, Uppsala, Sweden, Department of Surgical Sciences, Uppsala University, Uppsala, Sweden.

Heidi Trydal:  Psykologspesialist og universitetslektor, Smerteavdelingen, St. Olavs hospital, Nasjonalt kompetanse- og kvalitets-nettverk for sammensatte smertetilstander, St. Olavs hospital,  

Ann-Elise Havnen Solvang:  Seksjonsleder og spesialsykepleier, Smerteavdelingen, St. Olavs hospital

Astrid Woodhouse:  Manuell fysioterapeut og førsteamanuensis, Smerteavdelingen, St. Olavs hospital, Nasjonalt kompetanse- og kvalitets-nettverk for sammensatte smertetilstander, St. Olavs hospital