Omstridt behandling for CP-barn
Stortinget har vedtatt at det skal utdannes terapeuter i Petø-metodikk. Dette skjer til tross for at studier konkluderer med at metoden ikke gir signifikant bedring i forhold til tradisjonell behandling.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
TROMSØ: Petø-metoden har i økende omfang vært benyttet på norske barn i om lag ti år. Vel 300 barn i alderen ett til 18 år har benyttet metodikken. Nesten alle barna har cerebral parese (CP) som hoveddiagnose, men mange har flere tilleggshandikap.
På oppdrag fra Statens helsetilsyn vurderte en arbeidsgruppe i fjor konduktive treningsmetoder som Petø. Rapporten konkluderer med en anbefaling om å benytte Petø-metoden til en begrenset gruppe barn (33 prosent) med CP.
- Siden Stortinget allerede hadde bestemt seg for å gi et tilbud om Petø-behandling før arbeidsgruppen vår ble nedsatt, var vårt mandat kun å gi en faglig vurdering av de alternative treningsmetodene. Vår konklusjon ble at Petø hjelper, men den er ikke bedre enn andre metoder, sier arbeidsgruppens leder, overlege Bjørn Lofterød ved barnenevrologisk seksjon på Rikshospitalet.
Få studier
Det er få effektstudier av metoden, og Petø-instituttet i Ungarn har aldri publisert vitenskapelige undersøkelser om metodens effekt. Lofterød-utvalget utførte derfor litteratursøk i diverse databaser og fant noen referanser, men de aller fleste var i ukurante tidsskrifter. Det er gjort noen større studier i løpet av de siste årene. En undersøkelse i Australia, publisert i 1998, sammenlignet effekten av Petø-metoden med mer tradisjonelle behandlingsmetoder hos yngre barn med CP (12-36 måneder). Evalueringen viser at alle barna gjorde stor fremgang, og det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene på motoriske og generelle utviklingstester. Den mest refererte undersøkelsen ble publisert av engelske forskere i 1993. En gruppe på 18 barn fulgte Petø-metoden, mens 20 barn gikk på spesialskole med ekstra fysioterapi. Barna ble fulgt opp i to år. Hovedkonklusjonen var at gruppene ikke viste noen signifikant forskjell i utvikling på vesentlige funksjonsområder. Kritisk
Høgskolelektor Arve Vorland Pedersen ved fysioterapeututdanningen på Høgskolen i Sør-Trøndelag er kritisk til effekten av metoden. Han har gjort et litteratursøk og publisert funnene i Advances in Physiotheraphy 2000, 2:75-82 under tittelen Conductive Education - A Critical Appraisal. På bakgrunn av dette konkluderer han med at metoden ikke har noen dokumentert effekt ut over det tradisjonell behandling gir. - Det som er spesielt, er at i effektstudier av konduktiv behandling er effekten liten eller ikke eksisterende. Dette betyr at det ikke er påvist noen særlig effekt på tross av all den ekstra treningen, sier Vorland Pedersen. Tilfredse foreldre
I Norge gis det tilbud om Petø-behandling ved Regionsykehuset i Tromsø (RiTø) og det private foreldredrevne PTØ-senteret på Hamar. - Evalueringer gjort av metoden både i Norge, England og Tyskland, viser at det er liten forskjell på effekt av denne type trening sammenlignet med andre metoder, som Bobath og tradisjonell fysioterapi. Foreldre til barn som benytter metoden, er imidlertid svært tilfreds med denne formen for trening og mener den er den eneste her i landet som ivaretar hele barnet. Intensitet, trening i grupper og ivaretakelsen av foreldrene er andre elementer foreldrene liker, sier spesialist i barnefysioterapi, Sissel Hotvedt, ved barnehabiliteringsavdelingen ved RiTø. Et godt eksempel i så måte er 12 år gamle Frode Heggelund fra Ramfjord utenfor Tromsø. - Det er de små tingene som teller. Før var Frode stiv og forkrøplet, nå har han fått rettet ut hender, armer og bein, sier pappa Evald Heggelund om sønnen, som har trent etter Petø-metoden siden han var seks år. Kilde: Faglig vurdering av alternative treningsopplegg som Doman-metoden og lignende for barn med hjerneskader, Statens helsetilsyn. Utreder spesialutdanning i Norge Før påske leverer et arbeidsutvalg sin innstilling om Petø-utdanning i Norge. I forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding nr. 8 Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001 ba Stortinget regjeringen sette i gang tiltak for å skaffe kvalifisert personell som kan sikre videreutdanning av Petø-metodikk (konduktiv opplæring). Departementets arbeidsgruppe har som mandat å utarbeide et forslag til en offentlig godkjent videreutdanning i Petø-metodikk for personer med minimum treårig relevant helsefagutdanning eller spesialpedagogisk utdanning. Rapporten er planlagt levert departementet før påske. 20 vekttall
Ifølge arbeidsgruppens leder, Sissel Hotvedt, ligger det an til at gruppen foreslår en videreutdanning som gir 20-vekttall. Det vil si at personer uten helsefaglig utdanning skal kunne gå inn og behandle barn med CP etter å ha tatt studiet. - Jeg er skeptisk til at pedagoger skal kunne gjøre dette. I gruppen jeg ledet, mente vi at fordelen ved å innføre Petø-metodikken var at vi kunne få innført noe helt nytt til barnehabiliteringen i Norge. Ved at studentene har treårig utdanning i utgangspunktet, er jeg redd de tar med seg egne fags kultur, og da blir tverrfagligheten lett borte, sier overlege Bjørn Lofterød ved Rikshospitalet. - Trist
Lofterøds arbeidsgruppe foreslo en treårig grunnutdanning, men tanken ble ikke videreført. - Det er trist. Jeg er rimelig sikker på at den foreslåtte utdanningen vil halte. Lofterød synes det må være et poeng at Norge har en lignende utdanningsmodell som andre land vi samarbeider med, for eksempel England. Der er utdanningen over tre år og godkjent av Statens låneklasse for utdanning. Opphav:
Det er få effektstudier av metoden, og Petø-instituttet i Ungarn har aldri publisert vitenskapelige undersøkelser om metodens effekt. Lofterød-utvalget utførte derfor litteratursøk i diverse databaser og fant noen referanser, men de aller fleste var i ukurante tidsskrifter. Det er gjort noen større studier i løpet av de siste årene. En undersøkelse i Australia, publisert i 1998, sammenlignet effekten av Petø-metoden med mer tradisjonelle behandlingsmetoder hos yngre barn med CP (12-36 måneder). Evalueringen viser at alle barna gjorde stor fremgang, og det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene på motoriske og generelle utviklingstester. Den mest refererte undersøkelsen ble publisert av engelske forskere i 1993. En gruppe på 18 barn fulgte Petø-metoden, mens 20 barn gikk på spesialskole med ekstra fysioterapi. Barna ble fulgt opp i to år. Hovedkonklusjonen var at gruppene ikke viste noen signifikant forskjell i utvikling på vesentlige funksjonsområder. Kritisk
Høgskolelektor Arve Vorland Pedersen ved fysioterapeututdanningen på Høgskolen i Sør-Trøndelag er kritisk til effekten av metoden. Han har gjort et litteratursøk og publisert funnene i Advances in Physiotheraphy 2000, 2:75-82 under tittelen Conductive Education - A Critical Appraisal. På bakgrunn av dette konkluderer han med at metoden ikke har noen dokumentert effekt ut over det tradisjonell behandling gir. - Det som er spesielt, er at i effektstudier av konduktiv behandling er effekten liten eller ikke eksisterende. Dette betyr at det ikke er påvist noen særlig effekt på tross av all den ekstra treningen, sier Vorland Pedersen. Tilfredse foreldre
I Norge gis det tilbud om Petø-behandling ved Regionsykehuset i Tromsø (RiTø) og det private foreldredrevne PTØ-senteret på Hamar. - Evalueringer gjort av metoden både i Norge, England og Tyskland, viser at det er liten forskjell på effekt av denne type trening sammenlignet med andre metoder, som Bobath og tradisjonell fysioterapi. Foreldre til barn som benytter metoden, er imidlertid svært tilfreds med denne formen for trening og mener den er den eneste her i landet som ivaretar hele barnet. Intensitet, trening i grupper og ivaretakelsen av foreldrene er andre elementer foreldrene liker, sier spesialist i barnefysioterapi, Sissel Hotvedt, ved barnehabiliteringsavdelingen ved RiTø. Et godt eksempel i så måte er 12 år gamle Frode Heggelund fra Ramfjord utenfor Tromsø. - Det er de små tingene som teller. Før var Frode stiv og forkrøplet, nå har han fått rettet ut hender, armer og bein, sier pappa Evald Heggelund om sønnen, som har trent etter Petø-metoden siden han var seks år. Kilde: Faglig vurdering av alternative treningsopplegg som Doman-metoden og lignende for barn med hjerneskader, Statens helsetilsyn. Utreder spesialutdanning i Norge Før påske leverer et arbeidsutvalg sin innstilling om Petø-utdanning i Norge. I forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding nr. 8 Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001 ba Stortinget regjeringen sette i gang tiltak for å skaffe kvalifisert personell som kan sikre videreutdanning av Petø-metodikk (konduktiv opplæring). Departementets arbeidsgruppe har som mandat å utarbeide et forslag til en offentlig godkjent videreutdanning i Petø-metodikk for personer med minimum treårig relevant helsefagutdanning eller spesialpedagogisk utdanning. Rapporten er planlagt levert departementet før påske. 20 vekttall
Ifølge arbeidsgruppens leder, Sissel Hotvedt, ligger det an til at gruppen foreslår en videreutdanning som gir 20-vekttall. Det vil si at personer uten helsefaglig utdanning skal kunne gå inn og behandle barn med CP etter å ha tatt studiet. - Jeg er skeptisk til at pedagoger skal kunne gjøre dette. I gruppen jeg ledet, mente vi at fordelen ved å innføre Petø-metodikken var at vi kunne få innført noe helt nytt til barnehabiliteringen i Norge. Ved at studentene har treårig utdanning i utgangspunktet, er jeg redd de tar med seg egne fags kultur, og da blir tverrfagligheten lett borte, sier overlege Bjørn Lofterød ved Rikshospitalet. - Trist
Lofterøds arbeidsgruppe foreslo en treårig grunnutdanning, men tanken ble ikke videreført. - Det er trist. Jeg er rimelig sikker på at den foreslåtte utdanningen vil halte. Lofterød synes det må være et poeng at Norge har en lignende utdanningsmodell som andre land vi samarbeider med, for eksempel England. Der er utdanningen over tre år og godkjent av Statens låneklasse for utdanning. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Dette er Petø-metoden: Petø-metodikken er i noen grad omstridt fordi den medfører store belastninger for barna som gjennomgår behandlingen - og krever stor innsats fra de berørte familiene. Ungarske dr. András Petø (1893-1967) er Petø-metodens far. Etter sin medisinske utdanning ledet han ulike rehabiliteringssentre i Østerrike. Her la han grunnlaget for det konduktive pedagogikksystemet. Han etablerte Petø- instituttet basert på metoden i Budapest i 1945. - Konduktiv pedagogikk er en holistisk innlæringsfilosofi som forutsetter muligheten til å endre et barns dysfunksjon mot en mer hensiktsmessig mestring innen alle innlæringsområder. Læringsprosessen er basert på den teoretiske forståelse at barn med motoriske funksjonshemninger utvikler seg og lærer på samme måte som det friske barnet hvis det får hensiktsmessig styring og hjelp. - Det holistiske prinsipp: Petø-metoden er bygget over et helhetlig menneskesyn. Stimulering og utvikling, i forhold til opplæring og behandling av hjerneskadde barn, behandles i et samlet opplegg. Sentrale elementer er vektlegging og integrering av sensoriske, motoriske og intellektuelle områder i den daglige stimulering. - Konduktiv pedagogikk beskrives som en læringsprosess, ikke som behandling, trening eller øvelser. Barnet mottar ikke passivt ytre påvirkninger, men er en aktiv del av prosessen. - Barna får sin undervisning i grupper der hovedmålet er sosialisering. Undervisningen ledes av en konduktor med tverrfaglig utdanning - med fordyping innen fagområder som fysioterapi, pedagogikk, psykologi, nevrologi og logopedi. |
Dagens Medisin 07/01
Kristin A. Henriksen
