Økt risiko for svangerskaps-forgiftning ved ufrivillig abort
Gjentatte spontanaborter og hormonbehandling for ufrivillig barnløshet gir økt risiko for svangerskapsforgiftning hos gravide kvinner. Dette kommer frem i en ny studie fra Folkehelseinstituttet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Mer enn 20.000 førstegangsfødende kvinner fra Den norske mor og barn- undersøkelsen (MoBa) er med i studien, som nylig ble publisert i British Journal of Obstetrics and Gynecology (BJOG).
Undersøkelsen viser at førstegangsfødende som ikke hadde hatt spontanaborter eller opplevd problemer med å bli gravide, hadde 5.2 prosents risiko for å få svangerskapsforgiftning.
Det kom også frem at kvinner som har gjennomgått tre eller flere spontanaborter, har 50 prosent økt risiko for svangerskapsforgiftning, sammenlignet med kvinner som ikke har hatt spontanaborter. Kvinner som har hatt en eller to spontanaborter, synes ikke å ha høyere risiko.
Ulik risiko
Hos kvinner med både spontanaborter og behandling for ufrivillig barnløshet, var risikoen for svangerskapsforgiftning på 13 prosent.
Studien viser også at kvinner som har gjennomgått behandling for ufrivillig barnløshet, har 25 prosent høyere risiko for svangerskapsforgiftning.
Kvinner som ble gravide etter hormonbehandling for å stimulere eggløsning, hadde dobbelt så høy risiko for svangerskapsforgiftning som kvinner uten slik behandling.
Prøverørsbehandling var ikke forbundet med økt risiko, selv om hormonstimulering inngår i prøverørsbehandlingen.
Faktorer hos mor
Ulike årsaker til ufrivillig barnløshet (metabolsk syndrom, tette eggledere etc.) kan sannsynligvis forklare forskjellen i risiko for svangerskapsforgiftning.
Det er sannsynlig at faktorer hos mor som er årsak til barnløsheten, også gir økt risiko for svangerskapsforgiftning.
Det er mindre sannsynlig at behandlingen i seg selv forklarer den økte risikoen, selv om dette ikke kan utelukkes.
Morkaken avgjørende for normal utvikling
Årsakene til svangerskapsforgiftning er ukjent, men involverer morkaken. Den er avgjørende for en normal utvikling av svangerskapet. Svikt i dannelsen av, og funksjonen av morkaken, anses for å være en viktig mekanisme i utviklingen av svangerskapsforgiftning. Hvorfor dette skjer, vet man ikke.
Resultatene fra denne studien viser at den beskyttende effekten som ses etter tidligere normale svangerskap (fødsler eller provoserte svangerskapsavbrudd), ikke er til stede hos kvinner med gjentatte spontanaborter.
Studien antyder at felles årsaksfaktorer knyttet til morkakens utvikling og funksjon kan være tilstede ved ufrivillig barnløshet, gjentatte spontanaborter og svangerskapsforgiftning.
Fakta om svangerskapsforgiftning
● Rammer 3–5 prosent av alle gravide.
● Risikoen er størst hos førstegangsfødende.
● Oppstår i siste halvdel av svangerskapet
● Kjennetegnes av høyt blodtrykk og protein i urinen hos mor.
● I lette tilfeller kan mor være upåvirket av tilstanden, men i alvorlige tilfeller kan svangerskapsforgiftning bli livstruende for mor og baby, med svikt i store organsystemer og krampefare hos mor.
● Barnet risikerer dårlig vekst og trivsel på grunn av utilstrekkelig morkakefunksjon.
● Den eneste behandlingen er forløsning av baby og morkake.
● Svangerskapsforgiftning er derfor en viktig årsak til for tidlig fødsel.
● Hos kvinner som har født et barn tidligere, er risikoen omtrent halvert. Det samme gjelder for kvinner som tidligere har gjennomgått provoserte svangerskapsavbrudd.
● Det er ikke kjent hvorfor tidligere normale svangerskap beskytter mot svangerskapsforgiftning i senere svangerskap.