Norske forskere avslørte Cochrane-feil
Et hundretalls medier verden rundt skrev i 2004 at kronisk syke som brukte helseråd fra internett ble sykere. Like etterpå avslørte Nasjonalt senter for telemedisin at Cochrane-rapporten og konklusjonen var fullstendig feil.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
En rekke aviser og nettsteder - også her i landet - omtalte resultatene da Cochrane-rapporten ble publisert i oktober 2004. Omtalene levnet ingen tvil om at bruk av internettbaserte verktøy for kronisk syke førte til enda dårligere helse. Men da Cochrane sendte ut en pressemelding om at det var feil i rapporten, publiserte ingen av mediene de riktige resultatene.
Oppdaget tilfeldig
Cochrane-fadesen ble oppdaget ved en tilfeldighet av Per Egil Kummervold og hans kolleger ved Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø få dager etter publisering av rapporten. - Vi stusset over konklusjonen og kikket nærmere på den omfattende rapporten. Da fant vi til slutt feilen: Negativ klinisk effekt var blitt tolket som negativ for intervensjonsgruppen. Et eksempel på det var at registrert nedgang i blodsukkeret hos intervensjonsgruppen ble tolket som et negativt funn. Dette var en gjennomført feil og bidro til at konklusjonen endte opp med at effekten av nettbaserte hjelpemidler for kronisk syke hadde negativ helseeffekt. Etter justering av feilene ble konklusjonen en helt annen: Bruk av internettbaserte verktøy hadde en svak positiv effekt på helsen, forteller prosjektleder og cand.polit. Per Egil Kummervold til Dagens Medisin. Manglende totaloversikt
The Cochrane Library, som sto bak rapporten, er et av verdens mest anerkjente medisinske databaser. Rapporten var basert på 28 vitenskapelige studier med i alt 4042 pasienter. Studiene hadde sett på effekten av interaktive nettverktøy hos personer med astma og diabetes. - Hvordan kunne en sånn tabbe oppstå? - Muligens er det en svakhet at få av medforfatterne og «reviewerne» har en totaloversikt, og at få har kikket på selve grunnlagsdataene, svarer Kummervold. Ikke godt nok
Cochrane fjernet rapporten fra nettet med en gang det var teknisk mulig. - I november uttaler Rapport-gruppen at de ikke kommer med ny pressemelding før en ny rapport er klar. Vi sendte mail og krevde at mediene kontaktes direkte for å endre artikler på nettet samt ny pressemelding. I desember kommer en pressemelding om at det muligens er feil i rapporten og at resultatene må tolkes med forsiktighet. I oktober i fjor forelå den reviderte rapporten, som ifølge Kummervold fikk tilnærmet ingen oppmerksomhet. - Dette handler om etisk ansvarlighet. Når man har publisert resultater som kan ha negativ effekt, har institusjonen eller tidsskriftet etisk ansvar for å rette opp skaden. Vi synes ikke at Cochrane har gjort en aktiv nok jobb i så måte, selv om de internt tok denne saken veldig seriøst, sier Kummervold. Tok alvorlig
Andy Oxman i Nordic Cochrane Centre og forsker ved Kunnskapssenteret kjenner godt til saken. - Vi legger ikke skjul på at feilen har skjedd og ikke burde ha skjedd, og det var en vanskelig jobb å håndtere. Muligens kunne rutinene for utsendelse av pressemelding ha vært enda bedre, men dette var en alvorlig og prioritert sak i Cochrane. Det har vært bred intern gransking og gjennomgang av prosessen. Omtalen av rapporten var enorm i forhold til hva vi hadde forventet, og vi har dessverre begrensede muligheter når det gjelder å få pressen til å omtale de korrekte resultatene, uttaler Oxman. Per Egil Kummervold er bekymret for virkningene av feilinformasjon: - Deler av vårt eget arbeid ved Nasjonalt senter for telemedisin kan lide under feilaktig informasjon omkring farene ved nettbaserte hjelpemidler. Beslutningstakere og forskere som ønsker å vite mer om effekten ved nettbaserte verktøy i helseøyemed, vil risikere å få feil informasjon når de søker på nettet. Vi er allerede gjort oppmerksomme på at resultater fra den feilaktige Cochrane-rapporten er sitert i en bok, kommenterer Kummervold.
Ikke lett å rette feil - Selv om en korrigert versjon av Cochrane-artikkelen ble publisert, lever ennå de feilaktige resultatene, fastslår professor Per Hjortdahl. - Selv om The Lancet fjerner Sudbøs artikkel, finnes fremdeles den trykte utgaven i utallige bokhyller og bibliotek verden over. Spor som er lagt ut på nettet er vanskelige å fjerne. Både tidsskriftene og pressen har en spesiell forpliktelse og en betydelig utfordring når det gjelder å rette opp feil, sier Per Hjortdahl. Professoren i allmennmedisin ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo, bisto Kummervold i analysen av Cochrane-rapporten. Hjortdahl mener at Cochrane-saken saken har flere paralleller til den norske forskerskandalen: - Foruten utfordringene ved å rette opp feilaktig informasjon, handler begge sakene om manglende helhetsoversikt. En fare ved at hver enkelt medforfatter ofte har hvert sitt ansvarsområde, er at ingen har en totaloversikt. Med stadig større spesialisering og krav til spisskompetanse, blir medisinen så fragmentert at vi mister sammenhengen, og dermed kvalitetssikringen, påpeker Per Hjortdahl. Han legger til: - Medforfattere må være delansvarlige for arbeidet de er med på, men hovedforfatter må ha et overordnet kapteinansvar. Kriteriene i Vancouver-konvensjonen for bidrag og ansvar hos medforfattere er relativt klare, men disse etterleves tilsynelatende ikke i mange tilfeller. Opphav:
Cochrane-fadesen ble oppdaget ved en tilfeldighet av Per Egil Kummervold og hans kolleger ved Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø få dager etter publisering av rapporten. - Vi stusset over konklusjonen og kikket nærmere på den omfattende rapporten. Da fant vi til slutt feilen: Negativ klinisk effekt var blitt tolket som negativ for intervensjonsgruppen. Et eksempel på det var at registrert nedgang i blodsukkeret hos intervensjonsgruppen ble tolket som et negativt funn. Dette var en gjennomført feil og bidro til at konklusjonen endte opp med at effekten av nettbaserte hjelpemidler for kronisk syke hadde negativ helseeffekt. Etter justering av feilene ble konklusjonen en helt annen: Bruk av internettbaserte verktøy hadde en svak positiv effekt på helsen, forteller prosjektleder og cand.polit. Per Egil Kummervold til Dagens Medisin. Manglende totaloversikt
The Cochrane Library, som sto bak rapporten, er et av verdens mest anerkjente medisinske databaser. Rapporten var basert på 28 vitenskapelige studier med i alt 4042 pasienter. Studiene hadde sett på effekten av interaktive nettverktøy hos personer med astma og diabetes. - Hvordan kunne en sånn tabbe oppstå? - Muligens er det en svakhet at få av medforfatterne og «reviewerne» har en totaloversikt, og at få har kikket på selve grunnlagsdataene, svarer Kummervold. Ikke godt nok
Cochrane fjernet rapporten fra nettet med en gang det var teknisk mulig. - I november uttaler Rapport-gruppen at de ikke kommer med ny pressemelding før en ny rapport er klar. Vi sendte mail og krevde at mediene kontaktes direkte for å endre artikler på nettet samt ny pressemelding. I desember kommer en pressemelding om at det muligens er feil i rapporten og at resultatene må tolkes med forsiktighet. I oktober i fjor forelå den reviderte rapporten, som ifølge Kummervold fikk tilnærmet ingen oppmerksomhet. - Dette handler om etisk ansvarlighet. Når man har publisert resultater som kan ha negativ effekt, har institusjonen eller tidsskriftet etisk ansvar for å rette opp skaden. Vi synes ikke at Cochrane har gjort en aktiv nok jobb i så måte, selv om de internt tok denne saken veldig seriøst, sier Kummervold. Tok alvorlig
Andy Oxman i Nordic Cochrane Centre og forsker ved Kunnskapssenteret kjenner godt til saken. - Vi legger ikke skjul på at feilen har skjedd og ikke burde ha skjedd, og det var en vanskelig jobb å håndtere. Muligens kunne rutinene for utsendelse av pressemelding ha vært enda bedre, men dette var en alvorlig og prioritert sak i Cochrane. Det har vært bred intern gransking og gjennomgang av prosessen. Omtalen av rapporten var enorm i forhold til hva vi hadde forventet, og vi har dessverre begrensede muligheter når det gjelder å få pressen til å omtale de korrekte resultatene, uttaler Oxman. Per Egil Kummervold er bekymret for virkningene av feilinformasjon: - Deler av vårt eget arbeid ved Nasjonalt senter for telemedisin kan lide under feilaktig informasjon omkring farene ved nettbaserte hjelpemidler. Beslutningstakere og forskere som ønsker å vite mer om effekten ved nettbaserte verktøy i helseøyemed, vil risikere å få feil informasjon når de søker på nettet. Vi er allerede gjort oppmerksomme på at resultater fra den feilaktige Cochrane-rapporten er sitert i en bok, kommenterer Kummervold.
Ikke lett å rette feil - Selv om en korrigert versjon av Cochrane-artikkelen ble publisert, lever ennå de feilaktige resultatene, fastslår professor Per Hjortdahl. - Selv om The Lancet fjerner Sudbøs artikkel, finnes fremdeles den trykte utgaven i utallige bokhyller og bibliotek verden over. Spor som er lagt ut på nettet er vanskelige å fjerne. Både tidsskriftene og pressen har en spesiell forpliktelse og en betydelig utfordring når det gjelder å rette opp feil, sier Per Hjortdahl. Professoren i allmennmedisin ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo, bisto Kummervold i analysen av Cochrane-rapporten. Hjortdahl mener at Cochrane-saken saken har flere paralleller til den norske forskerskandalen: - Foruten utfordringene ved å rette opp feilaktig informasjon, handler begge sakene om manglende helhetsoversikt. En fare ved at hver enkelt medforfatter ofte har hvert sitt ansvarsområde, er at ingen har en totaloversikt. Med stadig større spesialisering og krav til spisskompetanse, blir medisinen så fragmentert at vi mister sammenhengen, og dermed kvalitetssikringen, påpeker Per Hjortdahl. Han legger til: - Medforfattere må være delansvarlige for arbeidet de er med på, men hovedforfatter må ha et overordnet kapteinansvar. Kriteriene i Vancouver-konvensjonen for bidrag og ansvar hos medforfattere er relativt klare, men disse etterleves tilsynelatende ikke i mange tilfeller. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 02/06
Lisbeth Nilsen
