Gjøres det flere feil eller klager vi mer?
Kan økte og urealistiske forventninger til helsetjenesten stå bak økning i klager?
Annonse kun for helsepersonell
I fjor fikk vi i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) 8382 søknader om erstatning fra personer som mener de er blitt feilbehandlet i norsk helsetjeneste. For fem år siden var det tilsvarende tallet 5695. Veksten de siste fem årene har dermed vært på nesten 50 prosent. Hvorfor er det slik? Er helsetjenesten blitt dårligere eller har befolkningen bare fått økte forventninger?
Det skjer flere titalls millioner konsultasjoner hos fastlege og poliklinisk behandling i norske sykehus årlig. I tillegg til over fem millioner liggedøgn i sykehus. Norsk helsetjeneste er i hovedsak trygg og blant de beste i verden, men en liten andel pasienter opplever likevel feilbehandling. Dersom denne feilbehandlingen har ført til skade og gitt økonomisk tap, så kan pasienten søke erstatning hos NPE.
Gjennomsnittlig forventning er å bli som normalbefolkningen, og det er urealistisk
Gratis å søke
Å søke erstatning hos NPE er gratis for søkeren. Og man kan søke erstatning for feilbehandlinger både i privat og i offentlig helsetjeneste. Med den enorme økningen i søknader om erstatning, så er det lett å tro at det skyldes at antall feilbehandlinger har økt kraftig. Vi tror ikke det. Det er på det rene at det hver dag gjøres feil i helsetjenesten. Men generelt sett er norsk helsetjeneste trygg, kompetansen øker år for år, og de aller fleste får den behandlingen de trenger etter god medisinsk praksis.
Tvert imot tror vi en av årsakene til at antall søknader øker er at folk er blitt bedre informert om mulighetene til å søke erstatning. Vi har et godt samarbeid med Legeforeningen, Sykepleierforbundet og Tannlegeforeningen med flere, som også bidrar til at ulike profesjonsgrupper er flinkere til å informere om erstatningsordningen. Digitalisering og bedre informasjon på nettsider, gjennom søkemotorer og via KI-søk, gjør det også enklere for folk å finne ut av hvordan de skal søke. Og vi har gjort det enklere å søke ved at man kan sende søknaden digitalt.
Antall som får erstatning holder seg jevnt
Annonse kun for helsepersonell
Men til tross for at antall erstatningssøknader til oss øker, så øker ikke antall som får medhold eller erstatningsutbetalingene tilsvarende. NPE skal betale ut pasientskadeerstatning til de som har rett på det etter pasientskadeloven, og det er ingen budsjetter som begrenser utbetalingene. Det er loven som bestemmer hvem som har rett til erstatning og med hvor mye. Vi har med andre ord ingen egeninteresse av å begrense erstatningsutbetalingene. Vår interesse er at de som har krav på erstatning faktisk søker oss.
Derfor vil vi også være interessert i å finne ut av om det ligger andre årsaker enn at flere har fått kjennskap til ordningen bak den økte mengden søknader. I en kommentar i Nettavisen torsdag 29. januar skriver Anne Hafstad at hun tror at «gapet mellom hva pasientene forventer og det helsetjenesten faktisk kan gjøre for dem, er høyt». Det var i sin tid den svenske statsministeren Tage Erlander som i etterkrigstiden introduserte begrepet «de stigende forventningers misnøye» om den situasjonen som oppstår hvor folks misnøye økes i takt med forbedrede levekår. Vi i NPE har ingen tydelig dokumentasjon på at dette er tilfellet, men vi oppfatter at det kan være en samfunnstrend som påvirker folks generelle forventning til helsetjenesten.
Press på saksbehandlingen
NPE har avtale med et tresifret antall medisinske spesialister, såkalte sakkyndige, som bistår med medisinske vurderinger når vi skal vurdere om det har skjedd en feilbehandling. En av disse, overlege Ole Kristian Alhaug ved Ortopedisk klinikk ved Akershus universitetssykehus, kan fortelle oss at han svært ofte opplever at forventingene til kirurgi er urealistiske. De har forsket på pasientens forventninger til ryggkirurgi og funnet at pasientene har helt urealistiske forventinger til resultatet. Gjennomsnittlig forventning er å bli som normalbefolkningen, og det er urealistisk, sier han. Samtidig er han nøye med å påpeke at det ikke er pasientens forventninger det er noe galt med, men at de som er behandlere har et ansvar for å gi forståelig informasjon før man opererer.
Det gir unektelig et langt større press på saksbehandlingen når antall søkere øker så drastisk på få år. Som et offentlig forvaltningsorgan skal vi beholde vår faglige integritet i saksbehandlingen, samtidig som vi skal være effektive nok til at erstatningssøkere ikke må vente unødig lenge på svar. Det krever at også vi må ta noen tydelige grep for å håndtere det som kan fremstå som kryssende interesser, og vi må kommunisere tydelig for å forhindre falske forhåpninger fra de som ikke har rett til erstatning.
Vi har tro på at vi skal klare det. Samtidig håper vi at helsepersonell fortsetter å informere om ordningen. For vi tror fremdeles det er pasienter i Norge som ville hatt rett til erstatning, men som lar være å søke fordi de ikke har hørt om muligheten.
Ingen oppgitte interessekonflikter
