Norsk pasientskadeerstatning: Her er årsakene til svikt i behandling og diagnostikk

Det ble utbetalt 1,1 milliard kroner i erstatning i 2022. Det er noe høyere enn i 2021, men Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ga medhold i færre saker i 2022.

Anne-Mette Gulaker, fungerende direktør i Norsk pasientskadeerstatning mener at nedgangen i medhold i 2022 kan skyldes at det var høyt i 2021.

– Mye av grunnen til det var at vi i 2021 hadde en rekke saker som handlet om koronasmitte av beboere på sykehjem. Nå er vi tilbake til der vi var før koronasakene begynte å komme, sier Gulaker.

Hun kan ikke se at det er tegn til nedgang innenfor områder som ikke er koronarelaterte.

– Det er jo å håpe at det ligger sånne strømninger der også, men det er saker fra alle områder innen helsevesenet her. Vi har ingen indikasjon på det, sier Gulaker.

Litt flere saker innen kvinnehelse

I saker relatert til kvinnehelse er det en økning på fire prosent sammenlignet med 2021. Gulaker tror det kan handle om oppmerksomhet rundt temaet, mer enn en reell økning i skader.

– Det er vanskelig å si om det ligger i behandlingen i seg selv. Vi tror fortsatt at det er mange der ute som kunne meldt inn en sak til oss, men som ikke gjør det, sier Gulaker.

Utbetalingene innenfor denne kategorien har mer enn doblet seg. Beregningen av erstatningens størrelse skjer individuelt, og kan medføre at samme skade innenfor samme medisinske område kan gi stor forskjell i erstatningsbeløp.

Utbetalingene som ble gjort i 2022 er også saker som ble meldt inn før 2022, og det er ingen direkte kobling mellom saker som ble meldt inn i fjor og erstatningen utbetalt i samme år.

Som pasient har man tre år på seg på å søke om erstatning, før saken er foreldet.

– Når du ser at vi har utbetalt over 1,1 milliard kroner i erstatning, sier det noe om at det er viktig at man har det sikkerhetsnettet som NPE representerer, sier Gulaker.

Erstatningskrav etter menstruasjonsforstyrrelser

I alt 693 personer søkte om erstatning i 2022 etter ulike alvorlige bivirkninger av koronavaksine. Det er en økning på 133 prosent fra året før, og nye krav kommer stadig.

De vanligste plagene som har gitt rett til erstatning er betennelse i hjerteposen, hudutslett, blodpropp og menstruasjonsforstyrrelser.

Over 1.000 personer har søkt om erstatning etter alvorlige bivirkninger av koronavaksine. To av tre som har søkt, er kvinner.

Årsakene til at pasienten har fått medhold fordeler seg på svikt i behandling, som gjelder litt over halvparten av sakene, og svikt i diagnostikk.

Det var også syv saker der det ble gitt erstatning etter unntaksbestemmelsen, altså at det gis erstatning etter særlig stor og uventet skade.