Norsk allmennlege hjalp lesbiske med barn

Allmennegen forteller sin historie i håp om at den kan bidra til at lesbiske par blir likestilt med heterofile i den reviderte bioteknologiloven.

Den norske legen var først innstilt på å stå frem offentlig med fullt navn, men valgte å være anonym etter at DM hadde forelagt ham dokumentasjon på at hans handling er i strid med dagens bioteknologilov.

- Jeg står for det jeg har gjort. Jeg ville nok ha tenkt meg om to ganger hvis jeg hadde skjønt at det hadde vært ulovlig, men jeg ville nok ha gjort det samme igjen, sier legen åpenhjertig.

Han innrømmer å ha feiltolket lovteksten. Han trodde ikke det utgjorde noen forskjell om man inseminerte sæd på en lesbisk eller på en heterofil kvinne - så lenge hun var gift og sædgiveren var kjent.

- Jeg handlet i god tro, men når det er sagt, synes jeg regelverket er absurd, sier legen til Dagens Medisin.

Gjorde nesten hele jobben
Han forteller at en gift lesbisk kvinne som han er fastlege for, oppsøkte ham for å ta en rekke rutinemessige prøver og undersøkelser som kreves for å få hjelp på en privat klinikk i Danmark. Mange norske lesbiske drar til denne klinikken for å få hjelp til å bli gravide. Der hadde ekteparet vært en gang allerede, men uten å lykkes i første forsøk. Han tok de samme prøvene som kreves for å få slik hjelp i Norge - celleprøve, infeksjonsparametere ved svangerskap og andre prøver som den private klinikken krevde for å kunne hjelpe dem å inseminere sæd.

- Hva gjør de ved denne private klinikken, spurte legen.

- Stort sett å sette inn sæden, var svaret.

- Hva må dere betale for det? fortsatte han.

- Tusenvis av kroner pluss reise- og oppholdsutgifter.

- Dere har ikke tenkt på å få gjort det her i Norge, da?

- Det har vi faktisk diskutert med et heterofilt vennepar, og mannen er villig til å stille opp. Fordelen da er at donor blir kjent, noe det ikke blir ved å dra til Danmark.

- Hvis dere skaffer sæd selv, kan jeg gjøre det her til vanlig konsultasjonstakst, svarte legen.
Den norske allmennpraktikeren beskriver seg som en «allmennpragmatiker» i den positive betydningen av ordet. Allmennpraktikere må forholde seg til en rekke problemstillinger som det ikke alltid er lett å finne svar på i lærebøker eller statlige rundskriv.

Skriftlig avtale med donor
Legen understreket overfor kvinnen at ekteparet bør ha en ryddig og grei avtale med donor, og han anbefalte henne å diskutere dette med partneren. Da hun kom tilbake neste gang, ble han orientert om en klar avtale mellom det lesbiske paret og donor, der det blant annet gikk frem hvordan barnet skulle informeres om far når den tiden kom. - Dette ville ikke ha vært mulig med en anonym sædgiver ved klinikken i Danmark, ifølge legen.

Han sa at hvis hun kom tilbake med fersk, kroppstemperert sæd ved eggløsningen, skulle han sette den inn. Den aktuelle dagen benyttet legen en sprøyte koblet til et sterilt kvinnekateter, hvor tuppen ble klippet av. Dette ble ført opp i kvinnens livmorhule hvor sædvæsken ble sprøytet inn. Hun ble ikke gravid etter den første inseminasjonen, men det gikk bra etter den andre. I dag er paret foreldre til et lite barn.

- Hvorfor foreslo du egentlig å sette inn sæden selv?

- Jeg mener det er viktig med mest mulig normaliserte forhold rundt mor for at et slikt befruktningsprosjekt lettest skal lykkes. Det er bedre å ta seg fri en dag fra jobben, få hjelp hos sin fastlege og slappe av hjemme etterpå - i rolige og trygge omgivelser - fremfor å bruke tusenvis av kroner på å dra utenlands og bo på et hotell.

Neppe den eneste
- Er du alene blant leger om å ha tilbudt slik hjelp til lesbiske?

- Jeg vil tro at også andre allmennpraktikere har gjort tilsvarende ting, og at mange lesbiske har prøvd tilsvarende metoder selv. Etter mitt syn er det bedre at dette skjer på et legekontor under sterile forhold enn at kvinnene driver med dette selv, med fare for infeksjoner og andre komplikasjoner.

- Når sæden ikke ble avgitt på legekontoret, hvordan kan du være sikker på at den kommer fra den oppgitte donoren?

- Dette kan være en innvending mot min handling. Daglig konfronteres jeg med ulike situasjoner hvor pasienter kan lure meg, for eksempel i ønsket om resept på ulike medisiner, som Paralgin forte, eller ved ønske om sykmeldinger. I utgangspunktet stoler jeg alltid på folk og gir dem tillit, så får jeg heller snu hvis de ikke er tilliten verdig. Jeg kjenner mine pasienter godt og vet at jeg kan stole på dem. Jeg føler meg slett ikke lurt i denne saken, selv om jeg kunne ha vært bedre orientert om lovverket. Men det er ikke lett å følge med på alle rundskrivene som renner inn på legekontorene, sukker han.

- Sjekket du at sæden var fri for hiv eller andre smittestoff?

- Nei, også der stolte jeg på pasienten. Jeg tenker at en kvinne i en slik situasjon er såpass smart at hun velger en mann som er til å stole på, som er frisk og har bra gener.

Ber om kjøreregler
- Ved en endring av bioteknologiloven, hvem bør etter ditt syn kunne inseminere sæd på lesbiske?

- Det bør kunne gjøres av en allmennpraktiker ved et hvilket som helst legekontor. Det er for ille at lesbiske skal tvinges til å dra utenlands for å bli gravide når vi kan hjelpe dem så enkelt her hjemme. Resultatet blir bedre dersom vi kan hjelpe disse kvinnene i deres eget miljø, mener legen.

- Å inseminere sæd, er ikke noe hokuspokus for oss fastleger. Skal de ha mer komplisert in vivo-, eller in vitro-bistand, må de henvises til spesialavdelinger ved sykehusene.

Han foreslår at norske allmennpraktikere som ønsker å hjelpe lesbiske og heterofile par på denne måten, bør kunne få lov til det.

- Slik kan vi også avlaste spesialavdelingene, som da kan bruke sin tid på vanskeligere oppgaver enn dette. Men det er viktig at vi får klare «kjøreregler» for denne typen tiltak, slik at både medisinske og juridisk/etiske regler ivaretas på en tilfredsstillende måte for alle parter. Våre naboland har funnet tilfredsstillende løsninger på dette, noe jeg håper også vi kan få til, er legens oppfordring til lovgiver i dette spørsmålet.

- Ikke første gang jeg hører om dette

- Det er ikke første gangen jeg hører en slik historie. Antakelig har flere leger gitt denne lille håndsstrekningen til homofile par som sterkt ønsker seg barn.

Dette sier professor Reidun Førde ved Seksjon for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Hun poengterer at det selvsagt er et problem når loven brytes.

To hensyn
Reidun Førde sier at det rent etisk er to hensyn som må vurderes i dette spørsmålet.

- Det viktigste er hensynet til barnets beste. Under dagens lov ligger vel en oppfatning av at homofile foreldre er dårligere i stand til å ivareta barns behov enn heterofile. De kunnskapene som er i ferd med å bli samlet inn, tyder ikke på dette. Dermed faller dette argumentet etter mitt syn bort. Samfunnet har allerede åpnet for å hjelpe mennesker med sterke barneønske via medisinsk intervensjon, og det må være gode grunner for ikke å sidestille heterofile og homofile med ressurser til å gi barn kjærlighet og omsorg, sier Reidun Førde.

Billig - og lav risiko
Inseminasjon av sæd på denne måten er etter hennes syn dessuten en billig, lite risikofylt behandling som ikke vil fortrenge behandling til sykere pasienter. 

- Det er også en fordel at når befruktningen skjer i Norge, har barnet senere muligheter til å få vite hvem faren er. Homofili som samlivsform er i ferd med å bli anerkjent som del av et naturlig mangfold. Infertilitet er en naturlig følge av denne samlivsformen, og derfor blir det et slags paradoks at denne naturlige samlivsformen må ha medisinsk intervensjon for å kompensere for dette. Men dette er ikke det eneste paradokset i medisin, legger Førde til.

Lesbiske og enslige drar utenlands

Norske kvinner drar utenlands, hovedsakelig til andre nordiske land.

- Ved StorkKlinik i København - den klinikken i Danmark som har gitt assistert befruktning til lesbiske lengst - ble det i 2006 utført 591 inseminasjoner på norske kvinner, mot 80 i 2000.

- I perioden 1999-2006 har det totalt vært utført 2053 inseminasjoner på norske kvinner. Av kvinnene som oppsøker senteret i dag, er halvparten lesbiske og halvparten enslige.

- VitaNova-klinikken, som også er dansk, behandlet fem norske lesbiske kvinner i 2005/2006. Noen kvinner drar også til Finland for å få behandling.

Kilde: Bioteknologinemnda, februar 2006

Renser sæden

StorkKlinik i København, brukt av mange norske kvinner, understreker på sitt nettsted at de anonymene donorene har vært gjennom flere medisinske undersøkelser.

Donorene har friske forhistorier og de er legeundersøkt for et antall arvelige og smittsomme sykdommer, blant annet hiv.

Nedfrosset
Donorsæden har vært nedfrosset i minst seks måneder. Donor skal avlevere en negativ hiv-test henholdsvis tre og seks måneder etter donasjon, og før sæden frigis for salg. Dette er den danske Sundhedsstyrelsens krav til sædbankene for å redusere risikoen for hiv-smitte.

Sæden renses i timene før kvinnen får satt inn sæden - for å sortere vekk blant annet mannlige kjønnshormoner, bakterier og døde sædceller. Inseminasjon er som regel smertefri og tar få minutter. Den rensede sæden settes inn i livmorhalsen gjennom et tynt, sterilt kateter.

Norsk rensing
- Dette har vært rutinen ved inseminasjon av sæd her i Norge siden 1960-tallet. Jeg kan tilføye at sædcellene renses ut av ejakulatet og flyttes over i en renset væske som så settes inn i livmorhalsen med et kateter. Dette sier Peter Fedorszak, seksjonsleder for barnløshet og assistert befruktning (IVF-seksjonen) ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF.

Bare denne og seks andre klinikker har godkjenning for å tilby sædinseminasjon her i Norge.

Kilde: www.storkklinik.dk
 

Regjeringen utreder

Regjeringen med Barne- og likestillingsdepartementet i spissen utreder for tiden en felles ekteskapslov for heterofile og homofile par.

I denne anledningen utreder Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), som har ansvaret for bioteknologiloven, hvorvidt retten til assistert befruktning bør utvides til å gjelde for alle ektepar og alle ekteskapsliknende forhold uavhengig av seksuell orientering.

På dette grunnlaget ba HOD før jul Bioteknologinemnda, som rådgivende organ for departementet, om å «drøfte prinsipielle og praktiske sider ved endringer i bioteknologiloven som vil innebære at assistert befruktning også blir tillatt utført på kvinner som er i et parforhold med en annen kvinne, herunder drøfte de etiske utfordringene som spørsmålet reiser».

Bioteknologinemnda delt

Bioteknologinemnda er delt i spørsmålet om hvorvidt retten til assistert befruktning bør utvides til å gjelde for alle ektepar og alle ekteskapsliknende forhold - uavhengig av seksuell orientering.

Regjeringen med Barne- og likestillingsdepartementet i spissen arbeider for tiden en felles ekteskapslov for heterofile og homofile par.

I forbindelse med dette utreder Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), som har ansvaret for bioteknologiloven, hvorvidt retten til assistert befruktning bør utvides til å gjelde for alle ektepar og alle ekteskapsliknende forhold uavhengig av seksuell orientering.

Ba Bioteknologinemnda om råd
På dette grunnlaget ba HOD før jul Bioteknologinemnda, som rådgivende organ for departementet, om å «drøfte prinsipielle og praktiske sider ved endringer i bioteknologiloven som vil innebære at assistert befruktning også blir tillatt utført på kvinner som er i et parforhold med en annen kvinne, herunder drøfte de etiske utfordringene som spørsmålet reiser».

Dette går frem av et seks siders notat som nemnda oversendte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i februar. Ti av medlemmene ønsker å åpne for at lesbiske par får tilgang til assistert befruktning, mens seks har motsatt syn. Ett medlem vil ikke forby lesbiske tilgang til assistert befruktning ved lov som i dag, men bare åpne for det dersom lesbiske trenger det av medisinske grunner.

Undergraving
Nemndas leder Lars Ødegård og resten av flertallet mener at det viktigste i dagens lov er at legen skal forsikre seg om at de som får hjelp, er gode omsorgspersoner. Da bør ikke foreldrenes kjønn være avgjørende for om de skal få behandling.

Han sier til Dagens Medisin at synet på homofile dessuten har endret seg med årene. At stadig flere lesbiske drar til Danmark for å få sæd fra en anonym giver, har også hatt betydning for flertallets syn.

Norge har hatt ikke-anonyme sædgivere fra 1. januar 2005. Fra et norsk synspunkt er det derfor viktig at sædgiver ikke er anonym, noe som undergraves av at så mange drar til Danmark.

Naturgitt enhet
For mindretallet er det et hovedpoeng at assistert befrukting bare bør gis i situasjoner «der barnet er tiltenkt å vokse opp innenfor den naturgitte, reproduserende enheten av kvinne og mann». Selv om lesbiske kan gi barnet gode oppvekstvilkår, mener mindretallet at det ikke er riktig av det offentlige å frata barnet mulighet til å vokse opp med både en mor en far.

Hele uttalelsen kan leses på http://www.bion.no/

Dagens lovverk diskriminerer

- Dagens lovverk er en opplagt diskriminering av lesbiske, og det er på høy tid at lesbiske og heterofile likestilles ved assistert befruktning.

Dette sier fastlege og spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin, Janecke Thesen ved Valestrand legekontor i Osterøy kommune, i en kommentar til dagens bioteknologilov.

Urimelige regler
- Bør loven endres slik at allmennpraktikere kan inseminere sæd på lesbiske, slik legen foreslår?

- Loven bør endres slik at lesbiske par har samme rettigheter og får den samme hjelpen som heterofile par, svarer Thesen, som har vært aktiv i undervisning og debatt om diskriminering av lesbiske også tidligere. Hun mener spesialisthelsetjenesten bør ha ansvaret for assistert befruktning, og at det må være samme ordning for alle kvinner.

- Hvilken kommentar har du til at en norsk kollega har inseminert sæd på en lesbisk kvinne?

- Han får min honnør for sitt ønske om å hjelpe. Det må være opp til den enkelte lege om man velger sivil ulydighet eller en politisk handling for å endre urimelige regler i et diskriminerende samfunn.

Uavhengighet
- Hva ville du ha gjort i en slik situasjon?

- Jeg ville også gjerne ha hjulpet, men kanskje heller ved å støtte paret i å finne løsninger der de ikke var avhengige av helsevesenet. Dette handler jo ikke om infertile kvinner og er strengt tatt ikke et medisinsk problem. Hvis de ikke kan tenke seg et befruktende samleie, finnes det alternativer i form av vaginal hjemmeinseminasjon med fersk sæd som ikke krever noen medisinsk bistand. Det er litt mindre effektivt enn intrauterin inseminasjon på et legekontor, men har mange fordeler. Det finnes god informasjon ute i verden om fremgangsmåte. Da slipper jeg ansvaret med å forvisse meg om hvor sæden kommer fra, og at den er fri for smitte, sier Thesen.

Hun understreker at et grunnleggende prinsipp for leger er ikke å forvolde skade gjennom sin legegjerning. Hun vil samtidig også styrke pasientene - gjerne ved å gi dem informasjon som gjør dem uavhengige av helsevesenet.

Ville ikke ha gjort det

- Dette er en praksis jeg aldri har hørt om tidligere, og ikke kjenner til, sier en overrasket leder av Norsk forening for allmennmedisin, Gisle Roksund. Han presiserer at dette er i strid med loven, og at allmennleger ikke bør gå utover det de har lov til å gjøre.

- Kan du forstå at en slik problemstilling kan oppstå for en aktiv fastlege med variert pasientliste?

- Jeg har gjennom mine år som allmennlege aldri vært stilt overfor en slik utfordring, og ville ikke ha utført behandlingen, sier han.

Betydelig risiko
- Legen har brutt norsk lov, og det kan ikke aksepteres. Jeg synes han løper en betydelig risiko ved å gi assistert befruktning på denne måten, sier Lars Ødegård, som leder både Bioteknologinemnda og Norsk Handikapforbund.

Også leder Rolf Kirschner i Norsk gynekologisk forening sier at hans anbefaling er å forholde seg til norsk lovverk.

- Det er ikke hjemlet i loven i dag å hjelpe lesbiske kvinner på denne måten. Først og fremst presiseres det i loven at inseminasjon kun kan gjøres ved godkjente institusjoner, og det går klart frem at inseminasjon kun kan utføres på gifte eller samboere av forskjellig kjønn.

Kirschner er ikke overrasket over fenomenet at kvinner inseminerer, men han har ikke tidligere hørt at leger hjelper til. - Jeg tror ikke dette er omfattende, sier han.

Helsetilsynet aksjonerer ikke

Helsedirektør Lars Hanssen sier han forstår det slik at allmennlegen med sin historie ønsker å få i gang en debatt om loven skal endres.

- Til dette har jeg ingen kommentar nå. Det er opp til departementet, sier direktør Lars Hanssen til Dagens Medisin.

Griper ikke inn
Han sier videre at det ikke er tvil om at legen har gjort noe ulovlig. - Men vi vet ikke hvem denne legen er, og vil ikke gjøre noe konkret, sier helsedirektøren.

Statssekretær Wegard Harsvik i Helse- og omsorgsdepartementet i HOD har denne kommentaren: - Denne saken handler både om hvorvidt det er behov for å endre dagens lovverk - og om et konkret brudd på dagens lovgiving.

Vurderer endringer
Harsvik minner om at regjeringen vurderer om dagens lov bør endres, slik at kvinner som er i et parforhold med en annen kvinne, skal kunne få assistert befruktning. Dette blir gjort i forbindelse med endringer i ekteskapsloven, som Barne- og likestillingsdepartementet forbereder.

- Når det gjelder dette aktuelle tilfellet, er det eventuelt en sak for Helsetilsynet å følge opp dersom en lege har gitt behandling som ikke er tillatt i Norge, sier han.

Temabilag: Kvinnehelse, Dagens Medisin 05/07

Bør bioteknologiloven endres, slik at norske allmennpraktikere kan inseminere sæd på kvinner som ber om denne hjelpen for å bli gravide?

Si din mening her: Inseminasjon - bør bioteknologiloven endres?