Norges eneste døvelege
Ingrid Amalie Havnes (33) er Norges første og eneste fastlege for døve og hørselshemmede. Hun har foreløpig cirka 300 hørselshemmede pasienter fra store deler av Østlan-det i sin praksis.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Nå er døvelegen på Sinsen spent på hvor mange døve som har valgt henne som sin fastlege.
33-åringen begynte å lære seg tegnspråk for ett år siden. I starten var det intensivt med undervisning av en døvepedagog flere timer hver dag. Allerede i mai begynte hun å ta imot døve og hørselshemmede pasienter.
Sjelden til lege
Det tok ikke lang tid før Ingrid Amalie Havnes forsto at det for begges parter var best om hun utførte konsultasjonene uten tolk. - Nå viser pasientene meg at det går bedre og bedre, sier hun til Dagens Medisin, og gjør «bedre»-tegnet med høyre hånd flere ganger. Det er bortimot 4000 døve mennesker i Norge. En liten gruppe andre leger kan også tegnspråk; leger som selv har døve barn - eller andre i familien som ikke kan høre. Ingrid Amalie Havnes er den eneste som bevisst har valgt å jobbe med denne pasientgruppen. Til tross for sin korte tid bak seg som lege for døve har Havnes allerede gjort seg en del erfaringer. Først og fremst at døve mennesker kvier seg for å gå til lege, rett og slett fordi det er så personlig, og vanskelig å forholde seg til via tolk. Havnes har hatt en dame til konsultasjon som i løpet av sine 80 år aldri har vært alene hos lege. En annen kvinne hadde ikke orket å få utført en gynekologisk undersøkelse på tolv år - fordi hun var avhengig av å ha med en tolk. Mor eller nabo som tolk
Dessuten er det vanskelig å få fatt i tolk, særlig på kort varsel hvis det oppstår akutt sykdom. Mange døve har brukt familie eller nabo som tolk. Mange synes også det er vanskelig å bruke samme profesjonelle tolk til flere ting. Det er ikke like lett å bruke samme person til å tolke bryllupstaler som å fortelle om svært intime forhold. Derfor har mange latt være å gå til lege. - Dette bekreftes av en undersøkelse i Østerrike. Den viser at der en hørende går til lege tre ganger, går en døv til lege bare én gang. Dette stiller krav til konsultasjonen, ofte er plagene langt mer alvorligere når en døv først går til legen. Dette innebærer at de døve som omsider kommer til lege, faktisk er mer alvorlig syke enn andre fordi sykdommen er langt fremskredet. I 1995 ble det utført en undersøkelse blant døve i Oslo kommune. Undersøkelsen konkluderte med at døve mennesker ønsket å kunne gå til lege og advokat uten tolk. Kommunen tok disse signalene alvorlig, og det ble utlyst en stilling som Ingrid Amalie Havnes søkte. Nå er hun ansatt av Oslo kommune, Rådgivingskontoret for hørselshemmede og er fastlønnet av kommunen. Mentalt utslitt
Hun har vært fascinert av tegnspråk helt siden hun gikk på grunnskolen. I parallellklassene gikk det to piker som ikke hørte, og medelevene i denne klassen fikk lære tegnspråk. - Det er veldig morsomt, og veldig slitsomt. Mot slutten av dagen er jeg mentalt utslitt. Det krever stor konsentrasjon å ha konsultasjoner på tegnspråk. Døve har generelt et problem med å motta informasjon om helse. Språket i avisene blir for teknisk, og informative TV-program er sjelden tekstet. Dessuten er det mange døve som ikke kjenner til familiens medisinske historie, rett og slett fordi de har bodd på institusjon siden de var seks-syv år. Dette endrer seg nok med denne generasjonen, for her er kommunikasjonen i familiene mye bedre. Ingrid Amalie Havnes setter av god tid til de hørselshemmede pasientene, minst en halv time. De lange konsultasjonene er nødvendig fordi det tar lengre tid å kommunisere på denne måten, og fordi det for Havnes er svært viktig å vite at hun og pasienten har forstått hverandre. Legene på Sinsen har en teksttelefon slik at pasientene kan gjøre seg forstått på telefon. De andre ansatte har også tatt et kort tegnkurs, slik at de kan ta imot pasientene, gi dem beskjeder og snakke med dem på en enkel, men dog hyggelig måte. Mange fornøyd med legen sin
Ingrid Amalie Havnes har i løpet av den siste tiden snakket med mange døve som er veldig godt fornøyd med sin allmennpraktiserende lege gjennom mange år. - Den kjennskapen legene har fått til sine pasienter over mange år, kan ikke erstattes av å kunne kommunisere med tegn. Mange hørselshemmede pasienter velger derfor med rette å fortsette hos sine leger, sier hun. I tillegg til å være fastlege for døve, er Ingrid Amalie Havnes også helsestasjonslege for døve én gang i uken. Hit kommer unge gutter og jenter for å spørre om det ungdom i denne alderen er opptatt av. - Ikke minst for denne gruppen er det en fordel å kunne snakke med legen sin alene, sier Havnes. Opphav:
Det tok ikke lang tid før Ingrid Amalie Havnes forsto at det for begges parter var best om hun utførte konsultasjonene uten tolk. - Nå viser pasientene meg at det går bedre og bedre, sier hun til Dagens Medisin, og gjør «bedre»-tegnet med høyre hånd flere ganger. Det er bortimot 4000 døve mennesker i Norge. En liten gruppe andre leger kan også tegnspråk; leger som selv har døve barn - eller andre i familien som ikke kan høre. Ingrid Amalie Havnes er den eneste som bevisst har valgt å jobbe med denne pasientgruppen. Til tross for sin korte tid bak seg som lege for døve har Havnes allerede gjort seg en del erfaringer. Først og fremst at døve mennesker kvier seg for å gå til lege, rett og slett fordi det er så personlig, og vanskelig å forholde seg til via tolk. Havnes har hatt en dame til konsultasjon som i løpet av sine 80 år aldri har vært alene hos lege. En annen kvinne hadde ikke orket å få utført en gynekologisk undersøkelse på tolv år - fordi hun var avhengig av å ha med en tolk. Mor eller nabo som tolk
Dessuten er det vanskelig å få fatt i tolk, særlig på kort varsel hvis det oppstår akutt sykdom. Mange døve har brukt familie eller nabo som tolk. Mange synes også det er vanskelig å bruke samme profesjonelle tolk til flere ting. Det er ikke like lett å bruke samme person til å tolke bryllupstaler som å fortelle om svært intime forhold. Derfor har mange latt være å gå til lege. - Dette bekreftes av en undersøkelse i Østerrike. Den viser at der en hørende går til lege tre ganger, går en døv til lege bare én gang. Dette stiller krav til konsultasjonen, ofte er plagene langt mer alvorligere når en døv først går til legen. Dette innebærer at de døve som omsider kommer til lege, faktisk er mer alvorlig syke enn andre fordi sykdommen er langt fremskredet. I 1995 ble det utført en undersøkelse blant døve i Oslo kommune. Undersøkelsen konkluderte med at døve mennesker ønsket å kunne gå til lege og advokat uten tolk. Kommunen tok disse signalene alvorlig, og det ble utlyst en stilling som Ingrid Amalie Havnes søkte. Nå er hun ansatt av Oslo kommune, Rådgivingskontoret for hørselshemmede og er fastlønnet av kommunen. Mentalt utslitt
Hun har vært fascinert av tegnspråk helt siden hun gikk på grunnskolen. I parallellklassene gikk det to piker som ikke hørte, og medelevene i denne klassen fikk lære tegnspråk. - Det er veldig morsomt, og veldig slitsomt. Mot slutten av dagen er jeg mentalt utslitt. Det krever stor konsentrasjon å ha konsultasjoner på tegnspråk. Døve har generelt et problem med å motta informasjon om helse. Språket i avisene blir for teknisk, og informative TV-program er sjelden tekstet. Dessuten er det mange døve som ikke kjenner til familiens medisinske historie, rett og slett fordi de har bodd på institusjon siden de var seks-syv år. Dette endrer seg nok med denne generasjonen, for her er kommunikasjonen i familiene mye bedre. Ingrid Amalie Havnes setter av god tid til de hørselshemmede pasientene, minst en halv time. De lange konsultasjonene er nødvendig fordi det tar lengre tid å kommunisere på denne måten, og fordi det for Havnes er svært viktig å vite at hun og pasienten har forstått hverandre. Legene på Sinsen har en teksttelefon slik at pasientene kan gjøre seg forstått på telefon. De andre ansatte har også tatt et kort tegnkurs, slik at de kan ta imot pasientene, gi dem beskjeder og snakke med dem på en enkel, men dog hyggelig måte. Mange fornøyd med legen sin
Ingrid Amalie Havnes har i løpet av den siste tiden snakket med mange døve som er veldig godt fornøyd med sin allmennpraktiserende lege gjennom mange år. - Den kjennskapen legene har fått til sine pasienter over mange år, kan ikke erstattes av å kunne kommunisere med tegn. Mange hørselshemmede pasienter velger derfor med rette å fortsette hos sine leger, sier hun. I tillegg til å være fastlege for døve, er Ingrid Amalie Havnes også helsestasjonslege for døve én gang i uken. Hit kommer unge gutter og jenter for å spørre om det ungdom i denne alderen er opptatt av. - Ikke minst for denne gruppen er det en fordel å kunne snakke med legen sin alene, sier Havnes. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| 10 råd ved døvekonsultasjon: 1. Sett av god tid til døve og hørselshemmede pasienter. Minst 30 minutter. 2. Kommuniser med pasienten, aldri med tolken. 3. Ikke omtal pasienten i tredje person, spør: «Hvordan har du det, ikke spør tolken hvordan pasienten har det. 4. Se på pasienten - og snakk tydelig! 5. Snu deg ikke. Det er lett å glemme, å vende seg mot PC-en og fortsette å snakke. Da er det umulig å lese på munnen. 6. Gi skriftlig informasjon og skriv ned korte setninger! Dette er særlig viktig i forbindelse med resepter og bruk av medisiner. Forviss deg om at pasienten har forstått hvordan medikamentet skal brukes. 7. Ta alvorlig det pasienten sier. En hørselshemmet eller døv pasient har høyere terskel for å gå til legen enn en hørende. 8. Dersom pasienten har psykiatriske lidelser, kan vedkommende henvises til Gaustad, som har en egen liten avdeling for hørselshemmede fra hele landet. 9. Vær oppmerksom på å kontrollere synet. Synet er svært viktig for hørselshemmede. 10. Vær oppmerksom på muskel og skjelettproblemer. |
Dagens Medisin 06/01
Tine Dommerud
