Norge må håndtere fremtidens antibiotikakrise nå

ANTIBIOTIKARESISTENS ANSES som en global trussel, og det anslås at opptil ti millioner mennesker kan dø av dette hvert år, innen 2050. En betydelig andel av eksisterende og fremtidige medisinske behandlinger er avhengig av virkningsfulle antibiotika, og kan dermed ikke utføres uten tilgang til disse.

Forskning og globalt samarbeid er avgjørende for å hindre spredning av antimikrobiell resistens (AMR), og dette er høyt prioritert på agendaen til Verdens helseorganisasjon (WHO) og politiske ledere i mange land, inkludert Norge.

UNIK POSISJON. Norge er blant de europeiske landene som bruker minst antibiotika. Dette har resultert i at antimikrobiell resistens foreløpig er et begrenset problem innlands.

Norden og Nederland har begrenset resistens mot smalspektrede antibiotika, medikamenter som er utdatert i andre europeiske land. Begrenset og riktig antibiotikabruk er det viktigste tiltaket for å bremse økning av AMR. Samtidig gjør de lave salgsvolumene det uattraktivt for produsenter å investere i utvikling og produksjon av antibiotika. Siden 2010 har 18 nye antibiotika blitt godkjent, og i løpet av den perioden ble tre av produktene ansett som tapsprosjekter, og fire andre selskaper gikk konkurs.

NYE STRATEGIER. Internasjonalt samarbeid er essensielt for at vi skal kunne håndtere denne utfordringen. Derfor utviklet WHO i 2015 en global plan for å adressere AMR, inkludert et krav til landene om å utvikle nasjonale tiltak.

Utvikling av nye antibiotika krever investeringer i forskning, men insentivene for dette mangler. Transferable exclusivity vouchers (TEV) er en modell som skal gi selskaper økonomiske insentiver for utvikling av ny antibiotika gjennom overførbare eksklusivitetskuponger. En slik kupong gir produsenten rett til å utvide patentbeskyttelsen på hvilket som helst legemiddel i EU opptil tolv måneder, eller selge det til et annet selskap. Hvis utformingen blir riktig, kan ordningen være et effektivt politisk verktøy for å gi et nytt liv til utvikling av nye antibiotika i EU.

SVENSK PILOT. Samtidig må det utvikles nye betalingsmodeller som gjør det attraktivt for bedrifter å levere både smalspektrede antibiotika og nye kritisk viktige antibiotika til markedet. Målet er å sikre nasjonal tilgang til kritisk viktige antibiotika gjennom å trygge selskapenes inntjening, uavhengig av salgsvolumet. Dette har allerede blitt prøvd ut som pilot i Sverige. I 2018 inngikk svenske myndigheter inn avtaler med fire produsenter av fem antibiotikaprodukter. Avtalen garanterte en årlig utbetaling på fire millioner svenske kroner per produkt – betinget av at det ville bli levert til helseforetak i løpet av 24 timer.

Den svenske modellen ligger til grunn for et av forslagene man finner i Norges mulighetsstudie for antibiotikaproduksjon i Norge. Hovedformålet med mulighetsstudiet var å vurdere tiltak for å sikre Norge tilgang til kritisk viktige antibiotika. Både nasjonal produksjon og bruk av stimulerende markedsmekanismer er beskrevet.

Alle modellene har som formål å adressere markedssvikten som har oppstått på antibiotikamarkedet. Det er først når nye betalingsmodeller er på plass, at selskapene har et insitament for å gå videre med de store investeringene. Disse investeringene er knyttet til å utvikle fremtidige legemidler, samt til å gjennomføre kliniske studier helt til et nytt antibiotika er godkjent av de medisinske myndighetene og når frem til pasientene til slutt.

EN HANDLINGSPLAN ER NØDVENDIG. Gjennom tiltak som fremmer en ansvarlig og begrenset bruk av antibiotika i humanmedisin, har Norge klart å holde antibiotikaresistensen relativt lav sammenlignet med andre land. Det betyr imidlertid ikke at Norge kan lene seg tilbake. Det er avgjørende at Norge engasjerer seg i det internasjonale samarbeidet for å legge til rette for utvikling og produksjon av antibiotika. Dette både for land som har et akutt behov, og for å være med på å møte fremtidens utfordring – som etter hvert vil nå Norge også. Samtidig må vi fortsette å bruke smalspektrede antibiotika når det er mulig, og ikke minst sikre tilgang til disse og andre kritisk viktige antibiotika.

I Norge er det behov for en ny nasjonal handlingsplan for å håndtere antimikrobiell resistens. Blant de ulike insentivene og tiltakene som diskuteres, kan både push-faktorer, som har som mål å dekke trusselen mot folkehelsen ved å forske på ny antibiotika, og pull-faktorer, som har som formål å øke den samfunnsøkonomisk gevinst ved forsyningssikkerhet, nevnes.

Det er av vesentlig betydning at Norge iverksetter effektive tiltak øyeblikkelig for å håndtere den nåværende situasjonen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 06-utgaven.