Når skal vi si at nok er nok for Helseplattformen?
Hvordan vil den enorme bruken av penger til Helseplattformen påvirke sykehusene og helsevesenet i Midt-Norge? Hvor lenge – og hvor langt – skal strikken tøyes? Det behøves en gjennomgang for å finne ut om Helse Midt-Norge faktisk har fått det som ble bestilt.
Hvem skal «kaste loddet» før man maler seg enda lenger inn i hjørnet?
MISNØYEN MED Helseplattformen ser ikke ut til å avta, snarere tvert imot. Etter over seks måneders drift burde alt som heter oppstartproblemer, være historie, men det motsatte er tilfellet.
Offentligheten har ennå ikke fått informasjon om hvor mye penger som er påløpt. Siste estimat var på 3.8 milliarder kroner, men det var fra juni 2022.
KRITISK – OG ALVORLIG. Løsningen må også tilpasses slik at den blir akseptabel for fastlegene. Noen snakker til og med om å subsidiere dem for å ta i bruk løsningen.
Billig blir det ikke, det er det eneste vi vet så langt. Hvordan vil den enorme pengebruken påvirke sykehusene og helsevesenet i Midt-Norge? Hvor dype lommer har de, og hvilken risiko overføres på eierne og staten?
Helsetilsynet har levert en rystende rapport om fare for liv og helse, og Statsforvalteren beskriver situasjonen som kritisk og alvorlig.
Hvor lenge – og hvor langt – skal strikken tøyes? Følgeskadene er allerede godt synlig. Det kuttes i flere tilbud og investeringer må settes på vent i Helse Midt-Norge.
«STILLE I BÅTEN». Vi har en helse- og omsorgsminister som sitter musestille. Vi har en kjøper av Helseplattformen som har mye å forsvare. De tviholder på at løsningen de valgte, er den beste. Kommunedirektørene som har overtalt sine politikere til å bli med på løsningen, sitter også i klisteret. Hvem skal «kaste loddet», før man maler seg enda lenger inn i hjørnet?
Følgeskadene synes allerede godt: Investeringer settes på vent, og det kuttes i flere tilbud i spesialisthelsetjenesten
Nå snakkes det mindre om brukerfeil og mer om optimalisering. Men hvor bra blir det å optimalisere noe som ikke fungerer etter hensikten. Spørsmålet som må reises, er om Helse Midt har fått den løsningen de bestilte?
UFERDIG SYSTEM. Svaret ligger i det 600 siders lange anbudsdokumentet. Der går det frem at valgt leverandør skulle levere et ferdig utviklet system. Det man har fått, er alt annet enn ferdig utviklet. Brukervennlighet og effektivisering skulle være i fokus. Det motsatte har skjedd.
I anbudet står følgende: «Sikkerheten for pasientene og kvaliteten på behandlingen skal bli bedre, og løsningen skal frigjøre mer tid for helsearbeiderne til å jobbe med pasientene.»
Kravene er helt ned på detaljnivå. Ett av dem er at antallet klikk en helsearbeider må foreta inne i systemet, skal begrenses. 38 museklikk for å skrive ut en resept på Paracet, er det stikk motsatte av effektivisering. «Jeg har nesten ikke pasientkontakt lenger. Jobben min har blitt pc-skjerm», uttalte sykepleier Anita Stavseth til Ukeadressa.
Helseplattformen er en kompleks leveranse, men det fremgår tydelig av anbudsdokumentene hva som skal leveres. Er det på tide at juristene rykker inn?
INN MED JURISTENE! Hva bør gjøres om man får noe annet enn det som skulle leveres? Man klager. I ytterste konsekvens heves kontrakten, og det kreves erstatning.
Helseplattformen er en kompleks leveranse, men det fremgår veldig tydelig i anbudsdokumentene hva som skal leveres. Kriterier for hva som er mislighold, kommer frem av avtalen mellom partene. Er det på tide at juristene rykker inn?
Offentlige midler skal forvaltes til det beste for samfunnet. Nå må fokus være en gjennomgang for å finne ut om Helse Midt-Norge faktisk har fått det de har bestilt.
Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter. I 2016 gikk han av som generalsekretær i IKT-Norge, der han gjennom 27 års tjeneste har lang erfaring med anbudsdokumenter og IT-avtaler. Han er nå helt fristilt fra IT-bransjen og har ingen verv eller interesser i IT-næringen. Han bor i Røros og har St. Olavs hospital som sykehus.
