Når «godt nok» er nok

Dette er året for de mange store utredningene.

I vinter leverte Helsepersonellkommisjonen den 350 siders tunge rapporten «Tid for handling». I begynnelsen av mars la Kvinnehelseutvalgets leder, Christine Meyer, frem utvalgets rapport «Den store forskjellen – om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse». Senere denne måneden kommer rapporten fra sykehusutvalget, og det er stor spenning tilknyttet hvilke temaer folkehelsemeldingen vil legge vekt på når den kommer.

Og vi er fortsatt bare i mars.

Helsevesenet har mange utfordringer, men to store går igjen: Økonomi og bemanning. Ofte henger de sammen, men ikke alltid: I Helse Nord er det for eksempel til enhver tid over 1000 ubesatte stillinger – ikke fordi helseregionen ikke har råd, men fordi den ikke får kvalifiserte søkere. Eller søkere i det hele tatt.

Bemanningssituasjonen er nøkkelordet i rapporten fra Helsepersonellkommisjonen. Kort sagt må det bli færre ansatte per pasient i fremtiden. Med stadig eldre pasienter og et mer krevende sykdomsbilde, må oppgavene løses annerledes enn i dag. Teknologi er en av løsningene man lener seg tungt på, men effekten kan man ikke ta ut før den pleietrengende generasjonen også er en teknologikompetent generasjon.

Det vil fortsatt ta flere år før man kommer dit.

En av løsningene er å gjøre jobben enklere og raskere, og bare «godt nok». Tanken er at vi som nasjon ikke lenger har råd til å levere velferdstjenester i verdensklasse. Da utvalgsleder Gunnar Bovim la frem rapporten, fortalte han at han angret på at han hadde bidratt til å utdanne helsepersonell som hele tiden vil yte sitt aller beste.

Godt nok, er nok.

Utsagnet ble raskt torpedert – og stemplet som en fallitterklæring. Å sette til side kunnskap og erfaring for å gjøre en dårligere jobb enn man er trent til og har praktisert, strider mot all yrkesstolthet helsepersonell har. Og hvordan skal man gradere nødvendig helsehjelp?

I mange tilfeller vil man enten yte nødvendig hjelp, eller la være. Det finnes ingen mellomvei. Man kan ikke bli litt operert. Enten får man den operasjonen man trenger, eller ikke.

Når vi spør helsepersonell om hva de tenker om hovedtrekkene i rapporten, ser de likevel oppgaver som kan fjernes og områder som kan prioriteres, for å gjøre jobbhverdagen mer effektiv. Disse innspillene må man lytte til, og legge profesjonskamper og stolthet til side slik at de som kan gjøre jobben best, nettopp får muligheten til dette.

Så slipper man kanskje en diskusjon om å måtte senke listen for de tjenestene man skal yte.

Les artikkelen:

Hvilke oppgaver kan egentlig velges bort?