Mulig å stoppe selvskading

Halvparten av dem som skader seg, har kanskje en psykisk diagnose. - Mye kan skyldes dysfunksjonelle forhold. Vi må finne dem når de er unge - og det er viktig å bryte et mønster i denne aldersgruppen, sier fastlege Lene Dæhlen Selnes i Gjøvik.
Kan bidra
Hun har gjort et grovt estimat som tilsier at rundt 4000 fastleger i gjennomsnitt har rundt 2-4 av disse ungdommene innom hos seg. Hun påpeker at fastleger som tidlig identifiserer et selvskadende adferdsmønster hos ungdom i sin praksis, er i en gunstig posisjon for å kunne bidra med terapeutiske tiltak. 
- Selv sitter jeg ofte i samtaler med ungdom. Det er vanskelig å få fatt i at de skader seg selv: Samtalen kan lett «gli ut»; og en må derfor spørre aktivt. Dette er en mulighet til tidlig å ta unna det som senere kan bli en stor psykisk belasting.
Erfaringer med selvskading
- Det er viktig å «gjøre ting enkelt» i møtet med problemstillingen selvskading, uten å bli overveldet av alle ukjente variabler, minner Selnes om.
Hun har ved hjelp av fokusgruppeintervju avdekket fastlegers erfaringer med ungdom som selvskadere; og i dette tilfellet er selvskading definert som å kutte seg. Av de syv legene som var med i fokusgruppen, viste det seg at alle hadde kjennskap til mellom to og fire selvskadende ungdom i sin praksis. De ble også spurt om hvordan temaet selvskading kom frem i konsultasjonen, og hvordan de opplevde møtet med pasientgruppen.
Belastende å bli henvist
- Når legen får beskjed av en utenforstående om en selvskadende ungdom, for eksempel fra en miljøarbeider, en helsesøster, familie eller venner, kan det være vanskelig å henvise videre uten selv å ha møtt pasienten. - En skal huske på at det kan være svært belastende for en ungdom å bli henvist videre. sier Selnes.
- Det er også vanskelig for legen å stå alene om behandlingsansvaret. Legene opplevde at de var utilstrekkelige i møtet med ungdommen når de var alene om behandlingen.
Ingen av legene hadde opplevd at ungdommen selv tok selvskading opp som problemstilling i første kontakt med fastlegen. Det forekom hyppigst at personer i ungdommens nærhet tok den første kontakten på vegne av dem, viste undersøkelsen.
Vet ikke hva sinne er
Alle legene opplevde det vanskelig når den unge ikke hadde egen erkjennelse av å ha et problem, eller bagatelliserte adferden sin.
Noen leger fremhevet ungdommens mangel på ord for følelser som en vesentlig årsak til vanskelig kommunikasjon.
- Disse pasientene har ofte ikke god kontakt med eget følelsesliv og følelsesregister; eksempelvis vet de ofte ikke hva sinne er. Bruk «antenner» i møtet med ungdommen, og kartlegg - prøv å se intensiteten i selvskadingen, råder Selnes videre.
Foreldrene vet ikke
- Mange av ungdommene har opplevd en alenehet som ikke er til å forstå, sier hun.
Legene fortalte videre at de opplevde det belastende å se behov for hjelpetiltak, mens ungdommen ikke delte dette behovet.
Nettverk er viktig - gjerne førstelinjebasert og kontakt med andre ressurspersoner i ungdommens hverdag - for eksempel lærere eller foreldre. - Foreldrene vet ikke at de unge skader seg. Det er vennene som sier fra. Det er altså viktig å bruke tid, og å involvere foreldrene, sier hun.
Sier ikke fra selv
Selnes viser til en norsk studie som viser i hvor stor grad ungdommer som var innlagt i institusjon grunnet suicidale handlinger, hadde hatt kontakt med lege før suicidalhandlingen.
Rundt halvparten av dem hadde vært på legekontoret i forkant av suicidalhandlingen, og få hadde klart å formidle noe om selvskading og andre bakenforliggende vanskelige forhold.

Barn og unge lærer selvskading på nett

«Hvor gammel bør en være før en begynner med selvskading?», spør en ungdom i et diskusjonsforum.» I ulike blogger og debattforum på internett deler selvskadere sine tanker og erfaringer - og lærer. 

- Nettsamfunnene er skumle fordi de forherliger selvskading som lindrende metode for psykiske vansker, og det blir en form for suggerering i noen ungdomsmiljø om leder mot utøvelse av selvskading. Flere av ungdommene jeg har snakket med, har lært om selvskading ved å snakke med andre som driver med det - eller de leser om det i ulike fora på nett og i blader, sier fastlege Lene Dæhlen Selnes i Gjøvik.
Hun sier at disse blogginleggene er helt representative for hennes funn:
Jente 20 år:
«Selvskading.. Et rop om hjelp sier mange. Men dette ropet blir jo borte, vi skjuler det med lange gensere pulsvarmere og teite bortforklaringer “det var katten”. Vi går rundt med en isklump i magen, vil noen se det? Vil noe oppdage noe? Med påklistret smil og falsk latter møter vi hverdagen. Og ingen merker at noe er galt. Heldigvis.»
(Blogginnlegg sol.no: Publisert 27 desember, 2007)

Gutt, ukjent alder:
«Jeg sliter psykisk for tiden, kan begynne å gråte av ingenting, ol. (Gråter aldri offentlig). Utad er jeg egentlig en ganske så vennlig gutt, som smiler og ler mye. Når jeg kommer hjem, blir jeg deppa (ikke pga at jeg kommer hjem, men pga at da kan jeg uttrykke følelser uten at noen er rundt meg). I dag kom jeg hjem, begynte å krangle med mor, som igjen ikke hører en dritt av det jeg sier, og gir meg dårlig samvittighet fordi hun er gravid. Deretter ender jeg opp nede på rommet mitt med låst dør, der jeg finner frem kniven og kutter 11 lange striper i venstre arm, rett nedenfor albuen! Så tenkte jeg i etterkant, “hva faen feiler det meg, hvorfor gjorde jeg det?». (Dette var altså første gang jeg har gjort noe sånnt.) Men samtidig var det utrolig deilig, og jeg roet meg ned før jeg kom inn her og skrev denne posten.»
(Blogginnlegg diskusjon.no: 12/11-2008 )

Selvskading

Det skilles mellom mild eller moderat og grov selvskading. Den milde formen er selvpåførte overfladiske sår og skader, for eksempel risping, kutting, kloring og brenning av huden på armene eller bena - uten et ønske om å ta sitt eget liv.

- Den grove selvskadingen er større og kanskje livstruende kvestelser. De grove selvskadene knyttes til psykotisk atferd.
- Det finnes ikke tall for hvor mange i Norge som skader seg selv. Selvskading rammer oftest kvinner, men emnet er tabubelagt, og mørketallene er trolig store.
- Selvskading kan forstås som et språk, der sårene gir uttrykk for en indre tilstand. En ytre, synlig skade kommer da i stedet for en indre skade som er vanskeligere å uttrykke. Den kan også forstås som en bearbeiding og mestring av vanskelige følelser, minner og situasjoner.
- Noen bruker den fysiske smerten som avledning fra sin følelsesmessige smerte.
Kilde: Rådet for psykisk helse

Kommunikasjon

Ytre faktorer som påvirker kommunikasjon mellom ungdom og lege:

- Tidsfaktoren: En må ha såpass tid at ungdommen kan få kommet frem til det som er vanskelig. Dette kan ta 20 minutter - eller 45 minutter.
- Tilgang på legetime: Ungdommer kan sjelden vente på time når de har de vanskelig, og melder et behov om hjelp. Kostnaden for legetjenester er også et hinder som holder dem borte fra fastlegen.
- Sette rammer: Forhold som bygger tillit og trygghet i samtalen.
- Ungdommene kan i noen grad vegre seg for å ha kontakt med fastlegen, da han/hun ofte er familielege.
- Foreldre som følger ungdommen med til konsultasjonen, kan stå i veien for utvikling av nødvendig relasjon mellom ungdommen og fastlegen.
(Kilde: Selnes)

Metoder

Metoder som har fungert for leger i møte med selvskadende ungdom:

- Notisbok: Ungdommen skrev ned tanker/følelser i tilknytning til selvskading - dette ble brukt i samtalen senere.
- Hjemmelekser: Gradvis økende ansvarliggjøring av ungdommen for egen situasjon.

Temabilag: Allmennlegen, Dagens Medisin 36/08