Metabolsk syndrom:Trening + kost = best

To av tre fikk reversert et metabolsk syndrom ved å legge om kosten og være fysisk aktive, ifølge en norsk undersøkelse:

Mens 32,6 prosent i kombinasjonsgruppen fremdeles oppfylte kriteriene for metabolsk syndrom etter ett år, var prosentandelen langt større for de to andre gruppene – med henholdsvis 64,7 og 76,5 prosent for kostholdsgruppen og treningsgruppen.
Slår sterkt ut
Studien er publisert i Scandinavian Journal of Medicine and Science in Sports tidligere i år. Førsteforfatter Sigmund A. Anderssen sier til Dagens Medisin at han synes resultatene er interessante – selv om studien er liten.
– Vi har visst at både kosthold alene og trening alene har effekt, men det var interessant å se hvor sterkt kombinasjonen av disse to slår ut, sier Anderssen, som er professor og fagseksjonsleder ved Seksjon for idrettsmedisinske fag på Norges idrettshøgskole (NIH).
Lite som skal til
– Hvor mye trening må til?
– I gjennomsnitt trente mennene i vår studie 1,7 timer pr. uke med intensitet i snakketempo, men klart over et gå-tur-nivå.
Den norske undersøkelsen inkluderte 137 menn i 40-årene, alle med diagnostisert metabolsk syndrom i henhold til IDF-kriteriene (se faktaboks). Deltakerne ble randomisert i fire grupper; diett, trening, en kombinasjon av begge samt en kontrollgruppe uten intervensjon.
– Har dere sett på om noen faktorer skulle tilsi at nettopp denne gruppen hadde så god effekt av trening og diett – som for eksempel startvekt?
– Vi har ingen spesiell forklaring. Alle var utrent ved oppstart og hadde en gjennomsnittlig kroppsmasseindeks på 29. Generelt ser vi en rask effekt på sukkerstoffskifte hos utrente, men vår gruppe var kanskje spesielt motivert, svarer Anderssen.
Flere forklaringer
Flere studier har vist at trening har forebyggende effekt på utvikling av hjertesykdom. Blant annet kan nevnes gunstig effekt på blodtrykk, sentral fedme, blodlipidprofil, koaguleringssystemet, karbohydratstoffkskiftet samt endotelfunksjon.
– Kanskje er den sterkeste effekten av trening på karbohydratstoffskiftet idet muskelkontraksjoner har en insulinlignende effekt på glukoseopptaket, sier Anderssen.
– Trening kan ha langvarig effekt på denne prosessen, som stabiliserer blodsukkeret, med en varighet på opptil tre dager.
I tilegg virker trening på endotelnivå – på celleveggene i blodårene. Fysisk aktivitet øker nivået av nitrogenoksid, som produseres i cellene på åreveggen, og nitrogenoksid fører til at blodårene utvides.
– En unik effekt ved regelmessig fysisk aktivitet er dannelsen av flere kapillærer, som sikrer kortere diffusjonsavstand og lengre tid til diffusjon av substrater. Det skjer gunstige endringer i hjertets sammentrekningsevne og slagvolumet øker, legger Anderssen til.
Fakta fremfor moral
– Stor helsegevinst for en beskjeden innsats, kommenterer professor dr.med. Øyvind Ellingsen ved Det medisinske fakultet ved NTNU i Trondheim. – Forskerne bak undersøkelsen har et fint søkelys på livsstilsendring uten å være moraliserende, legger Ellingsen til.
Han understreker at det er mer fakta – ikke moral – som skal til:
– Gode data på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og livskvalitet vil trolig avsløre en del moderne myter om hva som gir et godt liv, sier han. 

Celle- og molekylærnivå
Ellingsen er leder ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU og leder for gruppen «Exercise in Medicine».

Forskergruppen arbeider med å finne signalveiene på celle- og molekylplan ved fysisk aktivitet, og en fersk artikkel publisert i Journal of Cell Physiology viser at den gunstige virkningen på hjertet skyldes økning av en insulinlignende vekstfaktor, IGF-1, som sirkulerer fritt i blodbanen.
I 2005 fikk gruppen, med Ulrik Wisløff som førsteforfatter, publisert en studie i Science. Den viste at en annen vekstfaktor, PGC-1alfa også øker ved fysisk aktivitet. Denne vekstfaktoren er sentral for energiproduksjonen inne i selve cellene, mitokondriefunksjonen – som igjen har betydning ved blant annet utviklingen av metabolsk syndrom.
– Fysisk aktivitet har altså ikke bare en effekt ved at det forbrennes mer kalorier, men også ved en direkte påvirkning på flere andre faktorer som bidrar til å forebygge hjerte- og karsykdom, påpeker Øyvind Ellingsen.
Bekrefter
En mindre japansk studie, publisert i oktoberutgaven av Obesity (Okura m.fl.), bekrefter også effekten av trening i kombinasjon med kostomlegging. Ved å legge til trening, blir den positive effekten på metabolsk syndrom betydelig bedre enn ved diett alene.
Undersøkelsen omfatter 67 kvinner med metabolsk syndrom som gjennomgikk 14-ukers vekttap-program med lavkalorikost, alene eller i kombinasjon med aerob trening.

Trening har størst effekt på blodårene

Effekten av fysisk trening på blodårenes funksjon og på inflammasjon i årene er viktigere ved forebygging av hjerteinfarkt og hjerneslag enn effekten av å redusere et høyt blodtrykk.

Dette fremgår av resultatene fra den store amerikanske Women’s Health Study med data fra over 27.000 kvinner, som ble publisert online i Circulation 22. oktober.
Artikkelen har sett på mekanismer som kan forklare effekten av fysisk aktivitet på forebygging av kardiovaskulær sykdom hos deltakerne i studien.
Økende aktivitet
Faktorer som har med inflammasjon og koagulasjon å gjøre, for eksempel fibrinogen og c-reaktivt protein (CRP), sto for 33 prosent andel av risikoreduksjonen for hjerte- og karsykdom ved økende fysisk aktivitet.
Endringer i blodtrykk ved trening ble forklart med en andel av risikoreduksjon på 27 prosent. Tradisjonelle lipidverdier, som totalkolesterol, LDL- og HDL, utgjorde nær 20 prosent, mens nyere markører, som lipoprotein a og b, var forklart med 15,5 prosent.
KMI liten effekt
Kroppsmasseindeks (KMI) utgjorde 10,1 prosent av redusert risikoandel.
En til to timer rask gange hver uke reduserte risikoen for hjerte-/karsykdom med 27 prosent. To til fem timer ukentlig ga en risikoreduksjon på 32 prosent, mens mer enn fem timer til fots førte til 41 prosent færre hendelser.

Rask endring hos barn

Selv små endringer i livsstil i en kort periode ser ut til å ha god effekt ved metabolsk syndrom. En liten amerikansk undersøkelse som ble publisert i Metabolism i juli (Chen m.fl.), viste signifikant reversert metabolsk syndrom – til tross for vedvarende høy kroppsmasseindeks hos 16 barn som over en to ukers periode la om kosten og trente regelmessig.
Professor Sigmund A. Anderssen, fagseksjonsleder ved Seksjon for idrettsmedisinske fag på Norges idrettshøgskole (NIH), mener at metabolske endringer hos barn kanskje skjer raskere enn hos voksne.
– Særlig i USA er type 2-diabetes økende hos barn, og det ser ut som om sykdomsutviklingen går raskere enn hos voksne. Det kan muligens bety at det også er lettere og raskere å reversere et metabolsk syndrom hos barn, bemerker Anderssen.

Kjønnsforskjeller

Metabolsk syndrom øker med alderen hos kvinner men ikke hos menn, ifølge en norsk studie med materiale fra Tromsø-undersøkelsen.
Fysisk aktivitet var en beskyttende faktor. Lavt alkoholforbruk og høy utdanning reduserte risikoen bare hos kvinnene, mens sigarettrøyking (over 20 sigaretter daglig) økte risikoen for metabolsk syndrom hos begge kjønn, og i noe større grad for kvinnene.
Studien ble publisert i Diabetes Research and Clinical Practice i april. (ln)

Definisjon av metabolsk syndrom

Det finnes flere definisjoner på metabolsk syndrom. Dette er definisjonen til Den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF), utarbeidet i 2005.
- Livvidde på over 94 cm for menn og over 80 cm for kvinner samt minst to av følgende risikofaktorer:
- Triglyserider over 1,7 mmol/l 
- HDL under 0,9 mmol/l for menn og 1,1 for kvinner.
- Blodtrykksgrensen er systolisk blodtrykk på 130 eller over, eller 85 og høyere for diastolisk trykk – eller behandling for hypertensjon.
- Grensen for fastende plasmaglukose (blodsukker) er 5,6 mmol/l eller over, eller diagnostisert type 2-diabetes.

Temabilag: Allmennlegen, Dagens Medisin 25/07