Hopper-kne egner seg for skleroseringsbehandling
To av tre pasienter med diagnosen hopperkne – Jumpers knee – har strukturelle endringer og synlig innvekst av blodkar og egner seg derfor for skleroseringsbehandling.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
Det viser doktoravhandlingen til lege Aasne Fenne Hoksrud, som disputerer 11. mai ved Oslo universitetssykehus.
Hun har undersøkt effekten av en ny type behandling hos pasienter med hopperkne, også kalt patellar tendinopati.
Mindre smerte og bedre funksjon
Hoksrud fant ut at skleroseringsbehandling med polidokanol resulterte i forbedret smerte- og funksjonsnivå hos pasienter med kronisk patellar tendinopati.
De fleste pasientene hadde fremdeles redusert smerte- og funksjonsnivå etter behandlingen.
Annonse kun for helsepersonell
– Ultralydundersøkelsene demonstrerte ingen sammenheng mellom effekt av skleroseringsbehandling og ultralydfunn etter behandling, sier hun i anledning disputasen.
Aasne Fenne Hoksrud undersøkte effekten av skleroseringsbehandling hos eliteidrettsutøvere og i en større, mer generell del av befolkningen med diagnosen patellar tendinopati. I tillegg til dette undersøkte hun ultralydfunnene hos disse pasientene, både før og etter skleroseringsbehandlingen.
Fjerner blodkar
I tidligere studier har man ved hjelp av ultralyd funnet tegn til innvekst av nye kar, såkalt neovaskularisering, i senen der pasienter har rapportert om smerte.
Dette har ført til hypotesen om at blodkar, og nerver som følger disse, er involvert i smertemekanismen i kronisk smertefulle tendinopatier. På bakgrunn av dette har man kommet frem til en behandling der man injiserer et middel som fjerner disse blodkarene (sklerosering).
Studier som har undersøkt effekten av denne behandlingen hos pasienter med smerter i Achillessenen, har rapportert lovende resultater.
– Achilles tendinopati anses å være en tilsvarende skade som det man ser i patellarsenen ved hopperkne, påpeker Hoksrud i anledning disputasen.
