Statssekretær lovte smerteavklaring

Under Mundipharmas smerteforum lørdag påpekte flere leger at det ikke er korrekt at det er etablert tverrfaglige smerteklinikker i alle landets fylker unntatt to, slik den forrige helseministeren skal ha uttalt.

Dette ble også ett av temaene som ble tatt opp under paneldebatten om behandlingstilbudet til norske smertepasienter i valgåret 2013.

Utfordret av fagfolkene
Flere ganger ble statssekretær Kjell Erik Øie i Helse- og omsorgsdepartementet utfordret på dette punktet, både av flere leger og av debattleder og tidligere NRK-profil Geir Helljesen.

Øie lovte å følge opp denne saken umiddelbart og forsikre seg om at det er fremdrift i denne saken.

– Vi har et troverdighetsproblem når vi er flinkere til å skrive oppdragsdokumenter enn å følge med på at det blir gjort. Jeg skal se på dette, det er vårt ansvar å følge opp, uttalte statssekretæren overfor de nærmere tre hundre smertelegene og sykepleierne som deltok i dette årlige møtet.

Er stilt krav siden 2007
Siden 2007 har departementet stilt krav om at foretakene i samarbeid med primærhelsetjenesten skal styrke tilbudet til pasienter med kroniske smerter. Det skal legges til rette for tilstrekkelig kompetanse og kapasitet for å møte utfordringene på dette området, blant annet ved smerteklinikker.

Ifølge smertelegene er det bare fem-seks slike. En av legene i salen hevdet at hans foretak feilrapporterer ved at man teller med tilbudet om lindrende behandling til kreftpasienter.

Statssekretæren lovte å skaffe seg en virkelighetsforståelse umiddelbart. Han sa at han vil finne ut hva som er grunnen til at departementet stiller krav uten at noe skjer, før han la til:

– Jeg vil sørge for at det skjer.

Dagens Medisin har etter møtet bedt Øie om svar på hva som ble resultatet av hans undersøkelse av saken, men vi har foreløpig ikke fått noen tilbakemelding.

– Vi mangler fagfolk
Anestesiprofessor Audun Stubhaug – avdelingsleder for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus – var eneste lege i panelet. Han karakteriserte tilbudet til pasienter med kroniske smerter, utenom kreft, slik:

– Vi mangler kompetanse og fagfolk. Vi trenger robuste fagmiljøer.

Stubhaug mente at palliasjonsfeltet er et godt eksempel på dette. Her er det kompetansenettverk, som bringer kompetansen ut til regionene.

– Disse nettverkene fikk finansiering, og her er det satt av ressurser til å drive dette, sa han og nevnte egne stillinger for leger og sykepleiere.

– Vi har lagt fram en plan for hvordan vi kan bygge dette opp.

Har tro på bedring
– Har du tro på at situasjonen vil bli vesentlig bedre, spurte Helljesen.

– Ja, jeg har sett hvordan det er blitt i andre miljøer, svarte han og trakk frem brystkreft.

– Vi trenger retningslinjer innen svake områder, ikke innen sterke, supplerte han.

– Det er dystert for den enkelte pasientene som ikke får hjelp. Jeg er åpen for alle innspill som kan gi bedre forhold, men det gjelder ikke bare dette feltet. Fagfeltene står i kø, repliserte statssekretæren.

Administrerende direktør Karita Bekkemellem foreslo å løfte politikken ut av Helsedirektoratet.

– Alt for mye bestemmes av byråkratene. Smerteområdet må løftes opp, man må få gode refusjonsordninger og begynne å tenke langsiktig, sa hun.

Vurderer eget kompetanseområde
– Hva må man ta tak i først, Gjessing? spurte debattlederen.

Hun sa seg glad for at statsråden nå vil fjerne legefordelelingssystemet, før hun la til at Legeforeningen er opptatt av egne kompetanseområder for leger:

– Vi vurderer nå egne kompetanseområder for smertemedisin og mottaksmedisin.

Han opplyste at dette nå også er tema for helsemyndighetene som vurderer dette i lys av spesialistutdanningen.

– Refusjonsordningen et problem
Anestesilege Nils Moe, dagens møteleder, tok tak i problemene med refusjonsordningen ved kroniske smerter. I dag kan allmennlegene forskrive morfinlignende medikamenter til de som har behov for det, men det er bare sykehusspesialister som kan forskrive slike legemidler på blå resept.

– Det blir aldri orden på refusjonen av norsk smertebehandling uten allmennlegene. Hvis allmennlegene hadde fått refusjonsansvar, ville vi ha kommet mye lengre. Allmennlegene mener selv at de må kunne søke om refusjon uten å kontakte spesialist, uttalte han, før han la til at bare halvparten av dem har tilstrekkelige kunnskaper innen feltet.

Flere var skeptiske
Flere var skeptiske til å liberalisere dette. Den andre politikeren i panelet, Kari Kjønaas Kjos fra Fremskrittspartiet, mente at allmennlegene må få mer kunnskap hvis de skal ha ansvar for slik blåresept-medisinering.

– Det kan godt være at reglene skal bli enklere, repliserte Kjell Erik Øie.

Han trakk frem brukernes tilgjengelighet til legen, før han la til at da må de som pasientene kommer i kontakt med, ha kunnskap.

– Hvis ikke allmennlegene har kunnskap, gjør vi vondt verre, hevdet statssekretær Kjell Erik Øie.

Bruker mye tid på søknader
– Det verste som kan skje er å gi fritt frem for blåresept uten av kompetansen styrkes, uttalte Stubhaug.

Han oppfordret likevel helsemyndighetene om å se nærmere på refusjonsordningen.

– Jeg bruker alt for mye tid på å skrive refusjonssøknader, sa smertelegen.

Han fikk støtte fra Karita Bekkemellem, som mente at ordningen med individuell refusjon har blitt en sovepute.