Vi trenger en medisinutdanning i Stavanger

Vi utdanner for få leger her til lands. Nesten halvparten av norske medisinstudenter utdannes i utlandet. Det er en stor utfordring, i en tid der helsepersonellmangel vil prege helsetjenestene fremover, ikke bare i Norge, men hele Europa. Om det ikke tas grep nå, vil vi være avhengig av andre lands velvillighet til å utdanne våre leger på sykehus og i kommunene.

Helseminister Jan Christian Vestre varslet i årets sykehustale at regjeringen vil legge frem en konkret og tidsfestet plan for hvordan vi skal sikre nok helsepersonell de neste 15 årene, fram mot 2040. Det fins heldigvis gode løsninger for å utdanne flere leger i Norge. Når det nye sykehuset i Stavanger (SUS) åpner i dag, 14. januar, ligger mye til rette for at det også kan bli hjem for den fjerde medisinutdanningen i Norge.

Universitetet i Stavanger (UiS) har allerede vist evne til å bygge opp helsefaglige utdanninger med høy kvalitet, blant annet bachelor i paramedisin og master i prehospital akuttmedisin. Regionen har sterke forutsetninger for å lykkes. I tillegg til det nye universitetssykehuset er det allerede etablert et samarbeid med primærhelsetjenesten, og det finnes et sterkt, teknologisk miljø som kan bidra til innovasjon i helseteknologi. Samlokaliseringen mellom UiS og SUS gir en unik mulighet til å integrere klinikk og akademia, og til å utvikle en utdanning som setter samhandling i sentrum – noe som er helt avgjørende for fremtidens helsetjeneste.

Men skal man lykkes med å få en medisinutdanning til Stavanger, må arbeidet med å bygge opp kompetanse i basalfagene starte opp. Det er tidkrevende, men ingen umulighet.

Behovet er akutt

For snart sju år siden leverte Grimstadutvalget (2019) en rapport som så på behov og modeller for organisering av fremtidens medisinstudier i Norge. Utvalget slo fast at Norge må øke andelen medisinstudenter utdannet i Norge til 80 prosent. Dette er ikke bare et spørsmål om kapasitet, men også om kvalitet og relevans. Leger utdannet i Norge får en utdanning tilpasset våre nasjonale behov og de nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfaglige utdanningene. Utdanning i utlandet kan aldri fullt ut ivareta dette. Vi trenger leger som forstår hvordan det norske helsevesenet fungerer – fra kommunale tjenester til luftambulansetjenesten.

Mer enn en kopi av dagens modell

Å satse på Stavanger handler ikke bare om å øke antall studieplasser. Det handler om å tenke nytt. UiS-modellen kan modernisere medisinutdanningen i Norge gjennom vekt på allmennlegeperspektivet og helseteknologi. Det samme miljøet har bidratt til et helhetlig utdanningsløp innen akuttmedisin. En satsing i Stavanger kan også legge til rette for å styrke forskning på primærhelsetjenesten, som i dag kun mottar 10 prosent av forskningsmidlene, og utnytte Rogaland-regionens kompetanse og teknologiutvikling til nasjonens beste. Nye impulser fra et nytt studiested vil dessuten stimulere konkurranse og kvalitet i hele utdanningsfeltet.

Økt robusthet i medisinutdanning

Debatten om Grimstadutvalgets utredning har vist at det er en skepsis i fagmiljøer om å gå fra tre til fire medisinutdanninger i Norge. I dag er vi avhengig av andre land for å få nok leger til å jobbe i Norge. Dersom vi skal øke robustheten, er vi nødt til å øke antall studieplasser for medisinstudenter i Norge. Regjeringen har så langt prioritert å øke antall studieplasser ved de eksisterende medisinutdanningene. Det har vært riktig prioritering, men langt fra nok. Skal vi komme opp mot et nivå der nærmere 80 prosent av norske medisinstudenter utdannes i Norge, er vi nødt til å etablere et fjerde studiested for medisin.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse mener at regjeringen må ta grep nå. Å etablere medisinutdanning i Stavanger er ikke bare et regionalt prosjekt – det er et nasjonalt behov. Det vil gi oss flere leger utdannet i Norge, med kompetanse tilpasset norske forhold, og det vil styrke beredskap, innovasjon, forskning og kvalitet i hele helsetjenesten. Vi har ikke råd til å vente. Fremtidens helsevesen bygges i dag – og Stavanger må være en del av løsningen.

Oppgitte interessekonflikter: Stephen Sollid er professor ved UiS, og tidligere klinikksjef ved SUS.