Lønner seg å betale syv ganger så mye
Sykehus sier opp avtaler med private rehabiliteringssentere, hvor døgnprisen er rundt tusen kroner. I stedet velger de å rehablitere pasienten i fylkeskommunale institusjoner som koster opp til syv tusen kroner døgnet. Da kan regningen sendes til staten.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
REHABILITERING Det er ikke en skremmende høy pris som gjør at norske sykehus velger bort de private rehabiliteringsentrene. Faktisk koster det sykehuset nøyaktig null kroner å sende pasienten til et privatdrevet opptreningssenter. Her er det pasienten selv, samt folketrygden, som deler regningen.
Sykehusene har funnet ut at det ikke lenger lønner seg å sende pasientene til rehabilitering på et sted som ikke sender regning til sykehuset. Tvert imot lønner det seg å sende pasientene til et fylkeskommunalt opptreningssenter, med en døgnpris på opp til 7000 kroner, i motsetning til en gjennomsnitts døgnpris på 1000 kroner hos privatdrevene rehabiliteringsaktører. Regningen for 7000 kroners-sengen kan sendes til staten gjennom det såkalte ISF-systemet.
Buskerud sier opp
Buskerud Sentralsykehus (BSS) er ett av de sykehusene som ser seg nødt til å si opp avtalene med tidligere samarbeidspartnere innen rehabilitering. I ett brev til ledelsen ved de privatdrevne rehabiliteringssentrene Hokksund Kurbad og Vikersund Kurbad skriver BSS at sykehuset ikke lenger vil benytte disse kurstedene i samme grad som før: «Isteden forhåndsbestiller vi plasser for våre pasienter ved Kysthospitalet i Stavern. Grunnen til dette er økonomisk. Nevromuskulær klinikk, som ortopedisk avdeling er en del av, går med stort underskudd. Gjennom å sende våre pasienter til Kysthospitalet i Stavern, tjener vi ISF-refusjon (innsatsstyrt finansiering, red.anm.) for pasientene», heter det i brevet til Hokksund Kurbad. Oppgitt
Direktøren ved Hokksund Kurbad, Dennis Åstrand, er oppgitt: - Vi har hatt et svært godt samarbeide med BSS i mange år. I et møte i etterkant av brevet ble det fra sykehuset sagt at de var svært fornøyde med Kurbadet, og at de helst så at de kunne fortsette samarbeidet med oss. Men BSS er nødt til å prioritere, og som alltid i helsevesenet vinner økonomien, sukker Åstrand. Ni av ti private
Mer enn 90 prosent av landets rehabiliteringsinstitusjoner drives i dag av private aktører. Disse rehabiliteringssenterene omfattes ikke av den innsatsstyrte finansieringsordningen, ISF. Gjennom denne ordningen får norske sykehus betalt for de tjenestene de leverer, etter et relativt komplisert system. Et sykehus som velger å kjøpe tjenester fra seg selv eller fra et annet sykehus som også er med i ISF-ordningen, får tilført midler. Derfor lønner det seg å velge en rehabiliteringsplass som i en offentlig institusjon som koster fra 2500 til 7000 kroner per døgn. Dette til tross for at pasientene kunne ha blitt overført til et opptreningssenter til en pris som koster det offentlige under 1000 kroner døgnet. - Vil se på saken - Opptreningssentre bør ivareta mest mulig av rehabiliteringen, sier statssekretær Lars Erik Flatø i Sosial- og helsedepartementet. Han varsler at det i statsbudsjettet kommer ny finansieringsmodell for opptreningssentre. ORDNER OPP Flatø ønsker ikke å gå inn på at Buskerud sentralsykehus ikke lenger benytter private rehabiliteringssentre. Men han kommenterer påstanden fra Arild Furuseth ved Godthaab om at sykehus oppretter egne rehabiliteringsavdelinger. - I den grad det er slik at ISF-ordningen fører til at sykehus ikke sender pasienter til de private rehabiliteringssentrene, er dette en utilsiktet side ved ISF. Sykehusene sliter i utgangspunktet med personalmangel, derfor er det helsepolitisk riktig at rehabiliteringssentere tar seg av mest mulig rehabilitering, sier Flatø. Departementet er i gang med en gjennomgang av ISF, og har vært oppmerksom på denne problemstillingen. - Vi vil se på om ISF «overstimulerer» til sykehusinnleggelse, sier Flatø. Norske Opptreningsinstitu-sjoner, NOPI, etterspør en effektutredning av rehabilitering, noe departementet setter stor pris på. - Vi mangler dokumentasjon på effekten av institusjonsbehandling, og er åpne for en dialog med NOPI, sier Flatø. Han mener opptreningsinstitusjonene er et viktig ledd i behandlingskjeden. - I statsbudsjettet for neste år vil vi foreslå en ny finansieringsmodell for opptreningssentrene. Jeg kan ikke røpe innholdet, men kan si så mye at vi har lagt vekt på NOPIs synspunkt i saken, sier Flatø. Opphav:
Buskerud Sentralsykehus (BSS) er ett av de sykehusene som ser seg nødt til å si opp avtalene med tidligere samarbeidspartnere innen rehabilitering. I ett brev til ledelsen ved de privatdrevne rehabiliteringssentrene Hokksund Kurbad og Vikersund Kurbad skriver BSS at sykehuset ikke lenger vil benytte disse kurstedene i samme grad som før: «Isteden forhåndsbestiller vi plasser for våre pasienter ved Kysthospitalet i Stavern. Grunnen til dette er økonomisk. Nevromuskulær klinikk, som ortopedisk avdeling er en del av, går med stort underskudd. Gjennom å sende våre pasienter til Kysthospitalet i Stavern, tjener vi ISF-refusjon (innsatsstyrt finansiering, red.anm.) for pasientene», heter det i brevet til Hokksund Kurbad. Oppgitt
Direktøren ved Hokksund Kurbad, Dennis Åstrand, er oppgitt: - Vi har hatt et svært godt samarbeide med BSS i mange år. I et møte i etterkant av brevet ble det fra sykehuset sagt at de var svært fornøyde med Kurbadet, og at de helst så at de kunne fortsette samarbeidet med oss. Men BSS er nødt til å prioritere, og som alltid i helsevesenet vinner økonomien, sukker Åstrand. Ni av ti private
Mer enn 90 prosent av landets rehabiliteringsinstitusjoner drives i dag av private aktører. Disse rehabiliteringssenterene omfattes ikke av den innsatsstyrte finansieringsordningen, ISF. Gjennom denne ordningen får norske sykehus betalt for de tjenestene de leverer, etter et relativt komplisert system. Et sykehus som velger å kjøpe tjenester fra seg selv eller fra et annet sykehus som også er med i ISF-ordningen, får tilført midler. Derfor lønner det seg å velge en rehabiliteringsplass som i en offentlig institusjon som koster fra 2500 til 7000 kroner per døgn. Dette til tross for at pasientene kunne ha blitt overført til et opptreningssenter til en pris som koster det offentlige under 1000 kroner døgnet. - Vil se på saken - Opptreningssentre bør ivareta mest mulig av rehabiliteringen, sier statssekretær Lars Erik Flatø i Sosial- og helsedepartementet. Han varsler at det i statsbudsjettet kommer ny finansieringsmodell for opptreningssentre. ORDNER OPP Flatø ønsker ikke å gå inn på at Buskerud sentralsykehus ikke lenger benytter private rehabiliteringssentre. Men han kommenterer påstanden fra Arild Furuseth ved Godthaab om at sykehus oppretter egne rehabiliteringsavdelinger. - I den grad det er slik at ISF-ordningen fører til at sykehus ikke sender pasienter til de private rehabiliteringssentrene, er dette en utilsiktet side ved ISF. Sykehusene sliter i utgangspunktet med personalmangel, derfor er det helsepolitisk riktig at rehabiliteringssentere tar seg av mest mulig rehabilitering, sier Flatø. Departementet er i gang med en gjennomgang av ISF, og har vært oppmerksom på denne problemstillingen. - Vi vil se på om ISF «overstimulerer» til sykehusinnleggelse, sier Flatø. Norske Opptreningsinstitu-sjoner, NOPI, etterspør en effektutredning av rehabilitering, noe departementet setter stor pris på. - Vi mangler dokumentasjon på effekten av institusjonsbehandling, og er åpne for en dialog med NOPI, sier Flatø. Han mener opptreningsinstitusjonene er et viktig ledd i behandlingskjeden. - I statsbudsjettet for neste år vil vi foreslå en ny finansieringsmodell for opptreningssentrene. Jeg kan ikke røpe innholdet, men kan si så mye at vi har lagt vekt på NOPIs synspunkt i saken, sier Flatø. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: | - Skammelig utnyttelse av idealisme |
Dagens Medisin 13/00
Tor Godal
