Livsstilsmedisin og helsefantasier

I en kronikk på NRK Ytring hevder legene Annette Dragland, Torkil Færø og Gunhild Melleby at det er uetisk og lovstridig at helsevesenets ressurser i hovedsak går til å behandle syke fremfor å fremme helsen til friske mennesker. «Vi må slutte å bare reparere folk etter at de er blitt syke, og heller begynne å bygge helse for den enkelte pasient og samfunnet som helhet» skriver de.

Uetisk: Er det uetisk å bruke mer ressurser på «sykdomsreparasjon» enn på helsefremme? Svaret på det er ganske enkelt nei. Grunnen er enkel: Vi har større moralsk plikt til å hjelpe dem som lider enn dem som har det bra. Dessuten har vi en større moralsk plikt overfor personer som lider her og nå enn de som kanskje kommer til å lide i fremtiden.

Feil medisin

Feil medisin: Det er flott at leger engasjerer seg for folks livsstil. Det har de gjort i uminnelige tider. Men er det evidens for at leger klarer å endre folks levevaner? Store systematiske kunnskapsoppsummeringer viser at det klarer de ikke. Hvorfor ikke? En viktig grunn er at det som påvirker livsstil ligger utenfor legenes virkefelt. Om du spiser sundt og er fysisk, mentalt og sosialt aktiv avhenger av andre forhold enn at legene kan bedre cellene dine, som Dragland og kollegaer hevder. Det handler om inntekt, bomiljø, utdanning, arbeidsmiljø og andre ting, som langt mer effektivt ivaretas av andre. Å overlate politikernes oppgaver og ansvar for sosiale forhold til leger og deres overvåking av kroppens celler, er rett og slett feil medisin.

Rett til privatliv: For å røkte folks livsstil, må leger legge seg opp i deres verdier. Da står legene i fare for å krenke folks rett til privatliv. Det har leger ikke fått lisens til.

Kan skape sykdom

Det finnes ikke friske mennesker, bare mennesker som ikke er godt nok undersøkt: Dessuten bærer kronikken preg av en god porsjon hybris: troen på at leger (og helsevesenet), ved å overvåke folks celler, kan forhindre sykdom i fremtiden. Også folk som har spist sundt og har vært fysisk, mentalt og sosialt aktive får sykdommer og dør. Vi må passe oss for ikke å skyve skylden over på dem. Å bli syk, må ikke bli et stigma.

Skape sykdom: Dessuten kan vi nå måle en lang rekke biomarkører, som kan knyttes til fremtidig helse – men vi vet fortsatt altfor lite om hvorvidt folk med slike markører faktisk blir syke – om de dør med tilstanden eller av den. Vi er like forskjellige inni oss som utenpå. Å måle alle våre indre særheter kan gjøre oss bekymret, engstelige – og syke.

Hippokrates: Allerede Hippokrates visste at sundt kosthold og aktivitet fremmer helse – og det er bra at leger i dag er oppmerksomme på sammenhengen. Vi bør også bruke mer ressurser på å sikre god folkehelse. Men andre enn legene, med omsorg for «cellene våre», vil være mer effektive i å bedre folks helse.

Ingen oppgitte interessekonflikter