Livreddende bidrag fra Norge
Norsk forskning har bidratt til nye internasjonale retningslinjer ved hjerte- og lungeredning. - Dette kan spare over 200 menneskeliv i året, sier Jan Erik Nilsen i Norsk Luftambulanse.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Ved hjertestans skal det nå utføres 30 hjertekompresjoner etterfulgt av to innblåsinger. Tidligere var det ansett som best å foreta to munn-til-munn-innblåsinger før man utførte 15 kompresjoner.
De nye retningslinjene gjaldt offisielt fra første februar 2006 i Norge, og innføres nå også internasjonalt.
- Forskning viser at de nye retningslinjene kan doble eller tredoble antall overlevende etter hjertestans. Rundt 5000 mennesker rammes i Norge hvert år av hjertestans, rundt 250 av dem overlever. Dermed kan iallfall 200 liv spares, sier medisinsk direktør Jan Erik Nilsen i Norsk Luftambulanse.
Bygger på norsk forskning
Norske forskere har gjort den viktigste delen av forskningen som de nye retningslinjene bygger på. - Vi viste at også profesjonelle gjorde for få kompresjoner. Kompresjonene er den viktigste delen av hjerte- og lungeredningen, sier professor Petter Andreas Steen ved Ullevål Universitetssykehus. Både de norske og andre forskere har vist at det tar mellom 12 og 15 sekunder når legfolk skal gi to innblåsninger, mens 15 kompresjoner tar 8-9 sekunder. - Det ble for liten tid til å få i gang blodomløpet til hjerte og hjerne. Samtidig viste vi at to innblåsninger ga nok oksygen i blodet også ved 30 kompresjoner. Dette ser ut til å være den ideelle kombinasjonen, forteller Steen. Kompresjoner før sjokk
De norske forskerne har også vist at endringer i bruk av hjertestarter er nødvendig for profesjonelle hjerte- og lungereddere. Dersom hjertestansen har vart lengre enn i fire-fem minutter, bør man foreta brystkompresjoner i tre minutter før hjertestarter brukes. - Dette er fordi hjertemuskelen fungerer dårlig etter en lengre stans, og muskulaturen bør forberedes før hjertestarteren brukes, sier Steen. Dessuten sier retningslinjene nå at det i første omgang kun skal gis ett sjokk med hjertestarteren, og tre minutter mellom sjokkene. Etter ett minutt med kompresjoner bør man sjekke pulsen. Tidligere ble det gitt tre sjokk, i tillegg til at man ventet med å gi kompresjoner til man hadde sjekket om pulsen var tilbake. - Når hjertet er i gang igjen, vil det ta litt tid før man kjenner puls. Det er viktig å gi kompresjoner i mellomtiden, sier Steen. Universitetet i Oslo, Ullevål universitetssykehus, Nasjonalt kom-petansesenter for akuttmedisin og Norsk Luftambulanse har stått bak forskningen. Oppdatering
Steen mener at de nye retningslinjene ikke bare fungerer bedre, men også er lettere å huske: - I England har man startet opplæringen, og man har bare fått positive tilbakemeldinger. Det er viktig at retningslinjene ikke er kompliserte - verken for legfolk eller for profesjonelle, påpeker Steen. Jan Erik Nilsen håper at helsepersonell vil melde seg på de nye kursene som Norsk Luftambulanse og andre frivillige organisasjoner nå arrangerer. - Jeg regner med at helsevesenet vil holde seg oppdatert. Den nye fremgangsmåten er ikke vanskelig å sette seg inn i, men det er viktig å prøve den ut i praksis, sier han. Opphav:
Norske forskere har gjort den viktigste delen av forskningen som de nye retningslinjene bygger på. - Vi viste at også profesjonelle gjorde for få kompresjoner. Kompresjonene er den viktigste delen av hjerte- og lungeredningen, sier professor Petter Andreas Steen ved Ullevål Universitetssykehus. Både de norske og andre forskere har vist at det tar mellom 12 og 15 sekunder når legfolk skal gi to innblåsninger, mens 15 kompresjoner tar 8-9 sekunder. - Det ble for liten tid til å få i gang blodomløpet til hjerte og hjerne. Samtidig viste vi at to innblåsninger ga nok oksygen i blodet også ved 30 kompresjoner. Dette ser ut til å være den ideelle kombinasjonen, forteller Steen. Kompresjoner før sjokk
De norske forskerne har også vist at endringer i bruk av hjertestarter er nødvendig for profesjonelle hjerte- og lungereddere. Dersom hjertestansen har vart lengre enn i fire-fem minutter, bør man foreta brystkompresjoner i tre minutter før hjertestarter brukes. - Dette er fordi hjertemuskelen fungerer dårlig etter en lengre stans, og muskulaturen bør forberedes før hjertestarteren brukes, sier Steen. Dessuten sier retningslinjene nå at det i første omgang kun skal gis ett sjokk med hjertestarteren, og tre minutter mellom sjokkene. Etter ett minutt med kompresjoner bør man sjekke pulsen. Tidligere ble det gitt tre sjokk, i tillegg til at man ventet med å gi kompresjoner til man hadde sjekket om pulsen var tilbake. - Når hjertet er i gang igjen, vil det ta litt tid før man kjenner puls. Det er viktig å gi kompresjoner i mellomtiden, sier Steen. Universitetet i Oslo, Ullevål universitetssykehus, Nasjonalt kom-petansesenter for akuttmedisin og Norsk Luftambulanse har stått bak forskningen. Oppdatering
Steen mener at de nye retningslinjene ikke bare fungerer bedre, men også er lettere å huske: - I England har man startet opplæringen, og man har bare fått positive tilbakemeldinger. Det er viktig at retningslinjene ikke er kompliserte - verken for legfolk eller for profesjonelle, påpeker Steen. Jan Erik Nilsen håper at helsepersonell vil melde seg på de nye kursene som Norsk Luftambulanse og andre frivillige organisasjoner nå arrangerer. - Jeg regner med at helsevesenet vil holde seg oppdatert. Den nye fremgangsmåten er ikke vanskelig å sette seg inn i, men det er viktig å prøve den ut i praksis, sier han. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Nye retningslinjer
Dette er endringene i de internasjonale retningslinjene ved hjerte- og lungeredning:
Før: - 2 innblåsinger og 15 kompresjoner. - Bruke hjertestarter så fort som mulig. - Tre sjokk med hjertestarter i serie, sjekke rytme/puls etter hvert sjokk. Nå: - 30 kompresjoner og 2 innblåsinger. - 3 minutter med kompresjoner umiddelbart etter ett sjokk (sjekk rytme/puls etter ett minutt, og eventuelt før hjertestarter brukes hvis stans har vart en stund) |
Dagens Medisin 03/06
Mari Rian Hanger
