Leter opp pasienter
- Vi skal ta oss av de aller dårligste som ikke er i stand til å benytte det vanlige hjelpeapparatet. Vi må oppsøke pasientene; vi går ut og finner dem, sier spesialpsykolog Tove Buseth i Dobbeldiagnoseteamet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Målgruppen for prosjektet Rus og Psykisk lidelse er rusmisbrukere med alvorlige psykiske lidelser.
- Disse pasientene har ikke kontakt med noen som kan henvise dem, men med sosialkontor eller feltpleie. Det kan ta veldig lang tid før du treffer folk så mange ganger at du får kontakt. Mer enn halvparten uten fast bolig i starten - dem er det vanskelig å få tak i, forklarer prosjektleder Buseth.
Teamet er tilknyttet Tøyen distriktspsykiatriske senter, Lovisenberg diakonale sykehus.
Alvorlige psykoser
Det er vanskelig å anslå hvor mange rusmisbrukere som også har alvorlige psykiske lidelser. Tallet varierer mellom 20 og 60 prosent. - Men det er ingen uenighet om at det er utstrakt bruk av illegale rusmidler blant mennesker med alvorlige sinnslidelser. I dette prosjektet retter vi oss hovedsakelig mot mennesker med alvorlige psykoser, forteller spesialpsykolog Petter Lohne. Frapperende effekt
Teamet på åtte har seks til åtte pasienter pr. ansatt, og jobber intensivt. - Det tar tid å etablere kontakt og tillit. Behandlerne er ute to tredeler av tiden. De vi har jobbet med en stund, kommer hit. Her kan de vaske klær, dusje og få noen brødskiver, forklarer Buseth. Når behandlerne har fått kontakt, er oppgaven først å dekke primære behov: Hygiene, mat, tenner, bolig og penger - ting som betyr mye for livskvalitet. Etter hvert kan de motiveres for å prøve medisin. - Noen har hatt frapperende effekt av antipsykotiske medikamenter, forteller Buseth. Ingen sanksjoner
Teamet bruker ingen sanksjoner overfor pasientene. - De får komme hit selv om de er ruset og skitne. Vår oppgave er å jobbe med at de ruser seg og er møkkete. For eksempel lærer vi dem å vaske hendene. Vi ser ganske dramatiske forandringer når denne pasientgruppen tas alvorlig: En pasient røykte heroin daglig, snørret rant og han var fryktelig møkkete. Fem måneder etter kommer han selv til teamets lokaler, vasker tøy og lukter stort sett ikke. - Vi går på hospitset hvor han bor hver ukedag for å gi antipsykotiske medikamenter. Du må jobbe ganske intensivt og holde tak i folk, men da skjer det noe, sier Buseth. Bolig er bøygen
Det er en stor utfordring å skaffe bolig. Buseth sier pasientene må ut av hospits, og mange trenger spesielle botilbud. For eksempel bor fire kvinnelige pasienter sammen i en liten institusjon hvor toleransen er høy. - Pågåenhet overfor pasienten og systemet rundt pasienten er også viktig. Dessuten må vi være gjestfrie og ta imot dem som de er. Vi må være fleksible, ikke moraliserende eller kontrollorienterte, understreker Lohne. Retten til å kjenne noen
Prosjektet startet i fjor og har midler for fem år. Hver enkelt pasient skal i utgangspunktet være med i to år. - Det er vanskelig å måle fremskritt for den enkelte, men vi vet i hvert fall en god del etter å ha fulgt en pasient intensivt i to år. Du er samfunnsborger selv om du lever på Plata i Oslo - jeg synes du har rett til at noen kjenner deg, sier Lohne. Samarbeid med andre instanser er viktig; teamet prøver å etablere ansvarsgrupper for alle pasientene. - Medisinsk riktig diagnose er særdeles viktig. Når folk har det bedre, kan de gjøre normale ting de ikke har kunnet gjøre før. Da blir ikke rusing så viktig, mener Buseth.
Egentlig trippeldiagnose - Disse pasientene har det fælt. Det er mye somatisk sykdom blant dem, så egentlig er de trippediagnosepasienter, sier Harald Bugge ved Bentsebro legesenter. Harald Bugge er spesialist i allmennmedisin og fastlege for én av pasientene dobbeldiagnose-teamet behandler. Realistiske mål
- Det er slitsomt å jobbe med disse pasientene, men de er mennesker i den ytterste nød og trenger hjelp, understreker han. Én av tingene han har lært gjennom samarbeidet med teamet, er å sette realistiske mål. - Man orker ikke så veldig mange av disse pasientene. Nøkterne mål er viktig; det ideelle målet er ofte ikke mulig. Vi kan likevel hjelpe folk til et bedre liv, poengterer han. Fleksibilitet og improvisasjonsevne er viktig for legens del. Litt ekstra tid
- Avtaler overholdes ikke alltid. Det er viktig å ha litt ekstra tid; disse pasientene må vi ta når de kommer, sier Harald Bugge. Han beundrer teamets innsats: - De har pågangsmot og idealisme. Jeg er imponert over at de holder ut. Opphav:
Det er vanskelig å anslå hvor mange rusmisbrukere som også har alvorlige psykiske lidelser. Tallet varierer mellom 20 og 60 prosent. - Men det er ingen uenighet om at det er utstrakt bruk av illegale rusmidler blant mennesker med alvorlige sinnslidelser. I dette prosjektet retter vi oss hovedsakelig mot mennesker med alvorlige psykoser, forteller spesialpsykolog Petter Lohne. Frapperende effekt
Teamet på åtte har seks til åtte pasienter pr. ansatt, og jobber intensivt. - Det tar tid å etablere kontakt og tillit. Behandlerne er ute to tredeler av tiden. De vi har jobbet med en stund, kommer hit. Her kan de vaske klær, dusje og få noen brødskiver, forklarer Buseth. Når behandlerne har fått kontakt, er oppgaven først å dekke primære behov: Hygiene, mat, tenner, bolig og penger - ting som betyr mye for livskvalitet. Etter hvert kan de motiveres for å prøve medisin. - Noen har hatt frapperende effekt av antipsykotiske medikamenter, forteller Buseth. Ingen sanksjoner
Teamet bruker ingen sanksjoner overfor pasientene. - De får komme hit selv om de er ruset og skitne. Vår oppgave er å jobbe med at de ruser seg og er møkkete. For eksempel lærer vi dem å vaske hendene. Vi ser ganske dramatiske forandringer når denne pasientgruppen tas alvorlig: En pasient røykte heroin daglig, snørret rant og han var fryktelig møkkete. Fem måneder etter kommer han selv til teamets lokaler, vasker tøy og lukter stort sett ikke. - Vi går på hospitset hvor han bor hver ukedag for å gi antipsykotiske medikamenter. Du må jobbe ganske intensivt og holde tak i folk, men da skjer det noe, sier Buseth. Bolig er bøygen
Det er en stor utfordring å skaffe bolig. Buseth sier pasientene må ut av hospits, og mange trenger spesielle botilbud. For eksempel bor fire kvinnelige pasienter sammen i en liten institusjon hvor toleransen er høy. - Pågåenhet overfor pasienten og systemet rundt pasienten er også viktig. Dessuten må vi være gjestfrie og ta imot dem som de er. Vi må være fleksible, ikke moraliserende eller kontrollorienterte, understreker Lohne. Retten til å kjenne noen
Prosjektet startet i fjor og har midler for fem år. Hver enkelt pasient skal i utgangspunktet være med i to år. - Det er vanskelig å måle fremskritt for den enkelte, men vi vet i hvert fall en god del etter å ha fulgt en pasient intensivt i to år. Du er samfunnsborger selv om du lever på Plata i Oslo - jeg synes du har rett til at noen kjenner deg, sier Lohne. Samarbeid med andre instanser er viktig; teamet prøver å etablere ansvarsgrupper for alle pasientene. - Medisinsk riktig diagnose er særdeles viktig. Når folk har det bedre, kan de gjøre normale ting de ikke har kunnet gjøre før. Da blir ikke rusing så viktig, mener Buseth.
Egentlig trippeldiagnose - Disse pasientene har det fælt. Det er mye somatisk sykdom blant dem, så egentlig er de trippediagnosepasienter, sier Harald Bugge ved Bentsebro legesenter. Harald Bugge er spesialist i allmennmedisin og fastlege for én av pasientene dobbeldiagnose-teamet behandler. Realistiske mål
- Det er slitsomt å jobbe med disse pasientene, men de er mennesker i den ytterste nød og trenger hjelp, understreker han. Én av tingene han har lært gjennom samarbeidet med teamet, er å sette realistiske mål. - Man orker ikke så veldig mange av disse pasientene. Nøkterne mål er viktig; det ideelle målet er ofte ikke mulig. Vi kan likevel hjelpe folk til et bedre liv, poengterer han. Fleksibilitet og improvisasjonsevne er viktig for legens del. Litt ekstra tid
- Avtaler overholdes ikke alltid. Det er viktig å ha litt ekstra tid; disse pasientene må vi ta når de kommer, sier Harald Bugge. Han beundrer teamets innsats: - De har pågangsmot og idealisme. Jeg er imponert over at de holder ut. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag om psykiatri, Dagens Medisin 11/02
Hilde Kari Nylund
