Leggerutiner og søvnvansker
Søvnvansker blant småbarn forekommer hyppig og er plagsomt både for barn og foreldre. En systematisk oversikt over ulike tilnærmingsmåter viser at legemidler gir dårlig effekt. Adferdsterapi virker derimot både på innsovningsproblemer og nattlig oppvåkning.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Mange barn har problemer med å roe seg om kvelden og sovne greit. At barna våkner om natten, er også et velkjent problem i mange småbarnsfamilier. Slike plager berører om lag en femdel av barna mellom ett og tre år, og cirka ti prosent av barna i fire-femårsalderen. Søvnproblemene er ofte vedvarende og er assosiert med adferdsvansker. Også «familiens helse» blir skadelidende.
Legemidler kan brukes for å påvirke søvnproblemer hos barn. Men en rekke andre intervensjoner - særlig psykologiske tilnærminger - er aktuelle. Foreldre misliker ofte legemiddelbruk. Også adferdsregulering, som å la barnet bli liggende og skrike, skaper motforestillinger blant «behandlerne». Helsestasjoner og andre gir ulike råd. Både helsepersonell og foreldre vil derfor ha nytte av mer pålitelig kunnskap om hvilken effekt ulike behandlingsmetoder har.
Dokumentasjon
Et heroisk søk, på alle språk, inkludert kontakt med forfattere og legemiddelindustri, ble gjennomført for å identifisere randomiserte forsøk som omfattet barn under fem år. Ungene skulle ha et etablert søvnproblem som foreldrene opplevde som problematisk; enten et leggeproblem eller nattlig oppvåkning eller begge. 44 studier ble funnet i første omgang og ni studier fylte inklusjonskriteriene. De fleste forsøkene omfattet dessverre relativt få barn og den metodiske kvaliteten var noe vekslende. Mer og bedre forskning om dette vanlige problemet bør gjennomføres. Legemidler
Fire forsøk vurderte effekten av trimeprazin og niaprazin (antihistamin). To studier viste en statistisk signifikant korttidseffekt målt mot placebo. Den kliniske betydningen er imidlertid usikker da selv barn på aktiv behandling fortsatte å våkne om natten og en tredel av barna hadde overhodet ingen effekt av sovemidlene. Også langtidseffekten var beskjeden. Et annet legemiddelforsøk vurderte effekten av å la barnet skrike pluss å gi trimeprazin, men fant ingen effekt etter fire uker behandling. Adferdsterapi
Flere ulike teknikker ble evaluert (se egen liste). Både programmet med positive rutiner og gradert ignorering av skriking ga en klar bedring i plagene sammenlignet med ingen behandling. Ignorering av skriking og vekkeskjema hadde gunstig effekt i en annen studie. Å ignorere skriking synes å ha raskest innsettende virkning, men er vanskelig å gjennomføre for noen foreldre. I en studie ga tillegg av legemidler færre oppvåkninger initialt enn bare å ignorere skrikingen, selv om det ikke var noen tydelig langtidseffekt av denne kombinerte behandlingen. Forfatterne konkluderer selv at det ikke ennå er mulig å avgjøre hvilken form for adferdsterapi som er mest effektiv. Kilde: A systematic review of treatments for settling problems and night waking in young children. BMJ 2000; 320: 209-13. 360 Opphav:
Et heroisk søk, på alle språk, inkludert kontakt med forfattere og legemiddelindustri, ble gjennomført for å identifisere randomiserte forsøk som omfattet barn under fem år. Ungene skulle ha et etablert søvnproblem som foreldrene opplevde som problematisk; enten et leggeproblem eller nattlig oppvåkning eller begge. 44 studier ble funnet i første omgang og ni studier fylte inklusjonskriteriene. De fleste forsøkene omfattet dessverre relativt få barn og den metodiske kvaliteten var noe vekslende. Mer og bedre forskning om dette vanlige problemet bør gjennomføres. Legemidler
Fire forsøk vurderte effekten av trimeprazin og niaprazin (antihistamin). To studier viste en statistisk signifikant korttidseffekt målt mot placebo. Den kliniske betydningen er imidlertid usikker da selv barn på aktiv behandling fortsatte å våkne om natten og en tredel av barna hadde overhodet ingen effekt av sovemidlene. Også langtidseffekten var beskjeden. Et annet legemiddelforsøk vurderte effekten av å la barnet skrike pluss å gi trimeprazin, men fant ingen effekt etter fire uker behandling. Adferdsterapi
Flere ulike teknikker ble evaluert (se egen liste). Både programmet med positive rutiner og gradert ignorering av skriking ga en klar bedring i plagene sammenlignet med ingen behandling. Ignorering av skriking og vekkeskjema hadde gunstig effekt i en annen studie. Å ignorere skriking synes å ha raskest innsettende virkning, men er vanskelig å gjennomføre for noen foreldre. I en studie ga tillegg av legemidler færre oppvåkninger initialt enn bare å ignorere skrikingen, selv om det ikke var noen tydelig langtidseffekt av denne kombinerte behandlingen. Forfatterne konkluderer selv at det ikke ennå er mulig å avgjøre hvilken form for adferdsterapi som er mest effektiv. Kilde: A systematic review of treatments for settling problems and night waking in young children. BMJ 2000; 320: 209-13. 360 Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
FAKTA / Adferdsterapi
Legemidler har en viss effekt på kort sikt, men adferdsregulering har tydeligere gunstig virkning, både på kort og lang sikt. Å ignorere skrikingen har gunstig effekt etter kort tid, men for øvrig er det ennå ikke mulig å rangere virkningen av de ulike adferdsterapeutiske tilnærmingene. Valg av behandling må influeres av den enkelte families ønsker for å sikre oppslutning og etterlevelse.
- Positive rutiner En tyve minutters rolig nedtelling ble etablert - til å begynne med omtrent på det tidspunkt barnet vanligvis sovnet, etter hvert skjøvet frem 5-10 minutter ad gangen til passelig leggetid. Etter innarbeiding av rutinen måtte foreldrene holde fast på at «nå er det leggetid» og om nødvendig bringe barnet tilbake til sengen. - Ignorering Foreldrene gikk inn til barnet når de hørte det skrike, sjekket at de ikke var syke og skiftet bleier om nødvendig. De tok imidlertid ikke barnet opp for å roe det eller gi det mat. Foreldrene forlot rommet og kom ikke tilbake i løpet av den aktuelle skrike-episoden. Andre episoder samme natt ble håndtert på lignende måte. - Gradert ignorering Foreldrene ignorerte trass ved leggetid en stund og dette intervallet ble forlenget hver uke. Etter hvert intervall gikk foreldrene inn til barnet, plasserte det i sengen om nødvendig, sa at «nå er det leggetid» og gikk ut igjen etter maksimalt 15 sekunder. - Vekkeskjema Foreldrene ble instruert i å vekke barnet 15-60 minutter før barnet vanligvis våknet av seg selv og å legge dem tilbake i sengen for å sove på vanlig måte. Antall og tidspunkt for vekkingen ble modifisert annenhver uke på bakgrunn av barnets søvnmønster de foregående nettene. |
Praksis og vitenskap, Dagens Medisin 11/00
Arild Bjørndal
