Rettsmedisinsk generasjonsskifte

Torleiv Ole Rognum, rettsmedisiner og professor dr.med. ved Universitetet i Oslo
Norsk rettsmedisin opplever et generasjonsskifte. Ved rettsmedisin i Oslo er flertallet av overlegene godt over 60 år. Vår viktigste oppgave er å levere stafettpinnen til våre unge kolleger. Da jeg begynte som rettsmedisiner i 1984, var arbeidsinstrumentene disseksjonsutstyr, mikroskop, toksikologisk undersøkelse og av og til klassisk røntgenundersøkelse. Disse hjelpemidlene var ikke alltid nok for å fastslå en dødsårsak.
Også i dag må vi av og til melde pass. Men «genetisk obduksjon» med moderne molekylærbiologiske teknikker og «virtuell obduksjon» ved hjelp av CT-scanning har åpnet nye muligheter. Noen dødsfall som tidligere måtte anses som uoppklarte, kan nå løses ved DNA-undersøkelser. Vi har eksempelvis funnet at nesten ti prosent av de uforklarlige krybbedødsfallene i perioden 1988–2004 hadde genforandringer som ved lang QT-syndrom.
REVOLUSJONERENDE. CT-scanning med tredimensjonal rekonstruksjon har revolusjonert mulighetene til hurtig og nøyaktig påvisning av kompliserte bruddskader og skuddlesjoner, noe som er avgjørende for korrekt rekonstruksjon av ulykkeshendelser og voldshandlinger.
Ved Rettsmedisin i Oslo har vi nå egen topp moderne CT-skanner på obduksjonssalen. Den har allerede vært til stor nytte i vårt arbeid, og potensialet i rutine og forskning er overveldende. De unge som starter med rettsmedisin nå, er heldige som får være med på å utnytte denne teknologien.
PRIVILEGIUM. Det har vært et privilegium å få lov til å arbeide som rettsmedisiner ved et universitetssykehus av internasjonal klasse som Rikshospitalet. Vi har gjennom alle år møtt stor velvilje fra våre kolleger innen medisinsk genetikk, radiologi, mikrobiologi, klinisk biokjemi, patologi og kliniske fag. Denne velviljen har vært helt avgjørende får vårt arbeid med undersøkelse av plutselige barnedødsfall.
Vi undersøker årlig rundt 20 barnedødsfall fra Sørøst-Norge og har et landsdekkende ansvar for dødsstedundersøkelser. Alle dødsfall blir nøye gjennomgått i kasuskonferanser som involverer barneleger, nevropatologer, radiologer, mikrobiologer og toksikologer – foruten oss rettsmedisinere.
Disse konferansene har generert ny kunnskap som forhåpentligvis kan brukes til å forebygge dødsfall.
UTFORDRING. Rettsmedisinere blir i økende grad blitt benyttet ved undersøkelse av levende voldsofre, ikke minst ved undersøkelse av barn som har vært utsatt for mishandling og omsorgssvikt.
En fersk omfangsstudie som er utført av Ole K Hjemdal ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, viser at fem prosent av alle gutter og jenter har vært utsatt for alvorlig fysisk vold som slag og spark fra foresatte. Ti prosent av jenter og fire prosent av gutter under 13 år har vært utsatt for seksuelle overgrep.
Å avdekke slike forhold, er en faglig utfordring der rettsmedisinere kan bidra.
GARANTI. Klinisk rettsmedisin er en disiplin i hurtig utvikling. Ved de ni Barnehusene som er opprettet, er det et stort behov for helsepersonell med klinisk rettsmedisinsk kompetanse. Stortinget har derfor i juni i år bedt regjeringen sette i verk insentiver for å sikre at flere leger tar sosialpediatrisk og klinisk rettsmedisinsk spesialisering.
Rettsmedisin bør være et universitetsfag. Faget trenger den stimulering til forskning og nytenking som er kjennetegnet på akademisk medisin. Rettsmedisineren må kunne tenke og utale seg fritt uten å måtte skjele til hva maktmennesker i byråkratiet måtte ønske. Den frie stillingen som universitetstilknytning garanterer, er en rettssikkerhetsgaranti.
STAFETTPINNE. I retten avlegger rettsmedisineren en forsikring om at hun eller han har utført sitt arbeid etter beste overbevisning, og uten å legge skjul på noe. Det er viktig at den sakkyndige arbeider i et miljø der det gis utdanning – og der det stilles kvalitetskrav. Men det er ikke en institusjon eller et forvaltningsorgan som skal avlegge forsikringen, det er den sakkyndige personlig. Til syvende og sist er det den sakkyndiges faglighet og integritet som er avgjørende.
Som senior i rettsmedisin er det stimulerende å få være med på å overlevere stafettpinnen til en ny generasjon. Det er godt å se unge, motiverte kolleger kaste seg over utfordringene som faget byr på.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/2016