Oppskrift i psykiatrien?

Mens pasientene selv gjerne er interessert i råd om kost, møtes de ofte med anbefalinger knyttet til «den gode norske sikringskosten». Vitaminer og mineraler regnes som en utidig innblanding i dette kostholdet. Interessen for å gi ernæringstilskudd for å rette opp ubalanse i kroppens kjemiske sammensetning, anses av mange i beste fall som eksperimentering, i verste fall som villedning av særlig utsatte pasienter - på grensen til kvakksalveri.
Hvorfor er det slik? Først og fremst fordi dokumentasjonen er for dårlig. Det fins få allment aksepterte studier å forholde seg til. Dessuten kan legene gjennomgående for lite om slike sammenhenger. Som en lege har uttrykt det overfor meg: Det er massiv manglende kunnskap om dette feltet, og da er det ofte tryggere å advare. Det er heller ikke mange kolleger å støtte seg til, det er få, virkelig interesserte kostholdsteoretiske miljøer ved våre sykehus.
Noe betydelig utviklingsarbeid innenfor dette feltet er det også vanskelig å få øye på. Vi har ennå ikke blitt presentert for forskning som dokumenterer at kosttilskudd i pille- og kapselform har effekt. Foreløpig ser det mer ut som om den kjemiske prosessen ved å omdanne næringsrik mat til kosttilskudd, forårsaker at sammensetningen av tilskuddene er på en slik måte at de mister mye av sin virkning. Faktisk kan det være uttrykk for en sunn innstilling å være sunt skeptisk til kosttilskudd så lenge vi vet så lite om dette feltet som vi gjør. Hvor mange onkologer har ikke fortvilt vært vitne til enkelte pasienters klokkertro på reklametekster om kosttilskuddets betydning?
Forskningsinnsatsen er selvsagt et kapittel for seg selv. Vi verken kan eller bør forvente noen betydelig entusiasme fra farmasøytisk industri på dette feltet. Men vi bør ha større forventninger til helsemyndighetenes innsats på kostholdsforskning. 
Ren logikk tilsier at vi bør ha mye å hente. Kroppen er en biokjemisk fabrikk, og den gradvise genetiske tilpassingen som la grunnlaget for vårt opprinnelige kosthold, endrer seg opplagt mye saktere enn dagens raske introduksjon av nye kjemiske tilsetningsstoffer, innføring av fremmed, uvant mat og krav til rask (og miljøfiendtlige) tillagingsrutiner.
Noe er i ferd med å skje. Selv innenfor psykiatrien, der sammenheng mellom kost og helsetilstand kan være vanskeligst å akseptere, utføres det i dag et betydelig nybrottsarbeid. Vi skriver i denne utgaven om den amerikanske forskeren William Walsh, grunnleggeren av Pfeiffer Treatment Center i Chicago, som har tyve års erfaring i kostholdsterapi å vise til. Nylig samlet han tolv interesserte norske psykiatere og leger til kurs - med svært positiv respons.
En av de tilstedeværende gir uttrykk for manglende nysgjerrighet blant norske medisinere på dette feltet. Mye kan tyde på at hun har rett.
Og uten nysgjerrighet stopper forskningen.

Leder, Dagens Medisin 34/08

Lottelise Folge, sjefredaktør i Dagens Medisin