HPV-vaksine i julepresang?

Og ikke minst: Hvordan stemmer dette tilbudet med idealet om rett til lik behandling i Helse-Norge? Det er dette siste spørsmålet vi har tydeliggjort i dagens utgave av Dagens Medisin.
Folkehelseinstituttets anbefaling er klar - HVP-vaksinen bør innføres i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet for jenter i alderen 11-12 år. Når det gjelder vaksinering av jenter fra 12-16 år, gutter og generelt kvinner i alderen opp til 26 år, er dette noe instituttet fortsatt vurderer. Uansett slås det kategorisk fast at vaksinen ikke er en «fritt frem for ubeskyttet sex-vaksine». Den dekker bare de vanligste HPV-genotypene, og kjønnssykdommer fremkalt av annet enn disse, trenger annen forebygging; les: kondom.
Tidsskriftets redaktør har reist en viktig og velbegrunnet problemstilling knyttet til Folkehelseinstituttets anbefaling. I to lederartikler i 2007 spør hun hvorvidt vaksinen er godt nok testet til å kunne innføres obligatorisk. Det har avstedkommet en etisk debatt om testing av vaksiner. Når vi har en vaksine som høyst sannsynlig har en positiv effekt, er det da moralsk forsvarlig å operere med en testgruppe som ikke får vaksinen? Hvordan skal vi i så fall forholde oss til denne testgruppen? 
Bivirkningsdebatten er i aller høyeste grad aktualisert etter at vaksinen mot hjernehinnebetennelse der tusenvis av ungdommer ble vaksinert på 90-tallet, etter all sannsynlighet har medført store og alvorlige komplikasjoner for en rekke mennesker. Så alvorlig er dette at sjefen på Folkehelseinstituttet Geir Stene-Larsen måtte ut og be om unnskyldning.
Hva vet vi om femten år om bivirkningene av HPV-vaksinen? Har vi moralsk sett råd til å vente slik at disse kan utredes?
I mellomtiden tar en rekke foreldre, ofte på anbefaling av leger og helsesøstere, sprøyten i egen hånd, så å si. De følger det prinsippet som medisinen i et utall av vanskelige valgsituasjoner har lært oss at vi skal følge: Føre var! De tør ikke ta sjansen på at de ikke har gitt sin datter en tilgjengelig vaksine, orker ikke tanken på å se henne rammet av livmorhalskreft tyve-tredve år fra nå uten at de har gjort det som var mulig. Likevel tar de vitenskapelig sett avgjørelsen for sine døtre på et dårligere beslutningsgrunnlag enn noen omtalte kommuner i Nordland i møte med et investeringsselskap.
HPV-vaksinen er dyr. Den koster mer enn 1200 kroner pr. dose og det trengs i alt tre av dem over en periode på ett år. Altså favoriseres dem som har bortimot fire tusen kroner å rutte med på et slikt føre var-prosjekt. De sosiale forskjellene i hvem som spanderer den dyre vaksinen, er derfor statistisk sett dramatisk. Det er norske rikinger som vaksinerer sine døtre. Antakelig er det også mer stuerent blant helsearbeidere å anbefale HPV-vaksinen i strøk der pengene sitter løsere i forhold til i områder med gjennomgående lavere inntektsnivå. 
Og i dypet av alle slike problemstillinger ligger det ubesvarte spørsmålet om kroppens toleranse mot en stadig økende vaksinasjon. Bærer den medisinske vitenskapen på en visjon om at det en dag skal være mulig å vaksinere seg mot all sykdom? 
Se også: HPV-vaksinen til rikmannsdøtre

Leder, Dagens Medisin 28/07

Lottelise Folge, sjefredaktør i Dagens Medisin