«Korstoget» mot private aktører innen psykisk helsevern

Sommeren 2024 skrev jeg en kronikk på vegne av ledelsen i Klinikk for Psykisk helse og Rus «Hvem tar ansvar for helheten for tilbudet innen psykisk helse og rus?».

Bakgrunnen for spørsmålet som ble stilt var at vi opplevde til dels store utfordringer knyttet til den daglige driften av pasienttilbudet vi er satt til å forvalte.

Vi hadde store rekrutteringsutfordringer, de verste ventetidene nasjonalt, en blodrød økonomi samt mange sårbare fagmiljø.

Effekten uteble

Mange av utfordringene var en følge av strategien vi hadde valgt to år tidligere hvor vi besluttet å møte den kraftige veksten av pasient tilfang gjennom kjøp av private tjeneste leverandører innen polikliniske tjenester.

Bakgrunnen for valg av strategi var begrunnet i at det kom øremerkede midler fra våre eiere til dette formålet, og at vi trodde at den kraftige veksten av pasienter etter pandemien gradvis ville avta og normalisere seg. En ville da kunne nedjustere kjøp fra de private igjen.

Når vi åpnet for etablering av private aktører i eget nærområde ble det svært tydelig for oss at summen av tilgjengelig arbeidskraft i Møre og Romsdal er mer eller mindre konstant, slik at effekten av den ekstra kapasiteten de private aktørene skulle tilføre oss, uteble.

Ventetidene fortsatte å øke, vi mistet mange ansatte og tapte i mange rekrutteringer. Dette bidro til å svekke robustheten i fagmiljøene - som er det viktigste tiltaket for å sikre gode tjenester.

Vi måtte også begynne å sende pasienter til den nasjonale fristbruddsordningen HELFO, da samlet kapasitet i Møre og Romsdal - selv med kjøp av private - ikke på langt nær var tilstrekkelig.

Svarte ikke til målsetningene

Avtalen med kjøp av private tjenester hadde en varighet fra sommeren 2022 til sommeren 2024. Da var det slutt på øremerkede midler. Hvis ordningen skulle videreføres, måtte Helse Møre og Romsdal finansiere denne selv. Avtalen hadde en størrelsesorden på mellom 50 - 60 millioner norske kroner årlig. Hvis Klinikk for psykisk helse og rus skulle ta regningen ville det innebære stenging av andre tilbud.

Julen 2023 foregikk det flere dialoger internt i egen ledergruppe, med ansatte og tillitsapparatet, i foretaksledelsen og opp mot HMN om veien videre. Det var en felles forståelse om at kjøp av private tjenester innen psykisk helsevern i Møre og Romsdal ikke hadde svart til målsetningene, og at vi derfor valgte å ikke videreføre/fornye avtalene. Dette medførte utover våren 2024 en debatt knyttet til private versus offentlige helsetjenester og sammensetningen av disse.

Opposisjonspolitikere har vært på besøk i fylket og uttalt seg til fordel for de private aktørene.

Sittende helseminister har lansert ventetidsløftet, og har etter beste evne forsøkt å tilfredsstille alle med en pragmatisk tilnærming som taler til både det offentlige og de privates interesser – det er tross alt valgår.

Ny satsing

Men i egen klinikk var det tydelige tilbakemeldinger på at den beste måten å drifte et godt tilbud innen psykisk helse og rus – er å satse på et sterkt offentlig helsevesen. Med utgangspunkt i dette valgte Klinikk for psykisk helse og rus følgende målsetninger:

• Ta tilbake tilbudet som var overført til private aktører
• Få kontroll på ventetidene
• Styrke fagmiljøene
• Drifte innenfor tildelte rammer

Videre valgte vi følgende virkemidler i arbeidet med å nå våre målsetninger; interne omstillingsprosesser, felles rekrutteringssatsning mot våre polikliniske tilbud, jobbglidningsprosjekter samt utvikling av egne arbeidsprosesser.

Alle ansatte i klinikken har vært berørt og bidratt til dette arbeidet på den ene eller andre måten. 

Hvordan er så status i henhold til våre målsetninger når vi nærmer oss utgangen av mai 2025? Den polikliniske aktiviteten har økt betraktelig, samtidig som ventetidene er redusert betydelig.

Sliter fortsatt med enkeltområder

Når det gjelder robuste fagmiljø ser vi at flere av våre store poliklinikker har fått en bedre rekruttering, men at vi fremdeles sliter på andre enkeltområder i klinikken.

Bak disse resultatene ligger det mye hardt arbeid på alle nivåer i klinikken – men det som knytter det hele sammen er en felles målsetning om at en sterk offentlig helsetjeneste er det viktigste kriteriet for å sikre gode tjenester.

I den offentlige debatten har også begrepet ideologi vært trukket frem, og jeg blir heller ikke overrasket hvis noen opplever det har vært et «korstog» mot de private – men noen ganger helliger målet middelet.

Vårt ansvar er helheten.

Ingen oppgitte interessekonflikter