Helseplan med Ap

Dette er svakt, på grensen til pinlig. Det er greit at man velger dem man mener er best. Men er menn langt bedre enn kvinner i nettopp posisjonen statssekretær?
SNARERE er det nok slik at man finner det man har bestemt seg for å lete etter. Konsekvensen av slike arbeidsprosesser er forutsigbar og litt kjedelig - og neppe heller optimal for et godt resultat. En viktig del av jobben til en statssekretær er å gi statsråden en konstruktiv - men tydelig - tilbakemelding dersom vedkommende er ute av kurs, eller i ferd med å gå seg fast i feil spor.
Politikk handler om å ville. Det samme gjelder for rekruttering. Det finnes dyktige, motiverte og engasjerte mennesker blant begge kjønn - og i alle aldre. Det har landets nye helseminister dokumentert med sitt valg av statssekretærer. Alle fire er kvinner. Den eldste av dem er 77 år. Bent Høie har plukket ut det mest interessante korpset av statssekretærer i Solberg-regjeringen.
APROPOS ønsket om å ville: Listen over de områdene som Bent Høie vil satse på som helseminister, begynner å bli lang. Det skal satses mer på rus, rehabilitering, et nytt behandlingsløp for kreftpasienter, fritt behandlingsvalg, allmenn-psykologtilbud i kommunene, styrke statens ansvar for kvalitet i eldreomsorgen, IKT-infrastruktur for hele helsetjenesten, økt kvalitet og kapasitet i fastlegeordningen, etablering av en nasjonal helse- og sykehusplan, og nedleggelse av de regionale helseforetakene.
Høie oppsummerte selv ambisjonene i et intervju med Dagens Næringsliv sist helg: «Dette er mye - og ambisiøst», så mye at helseministeren uttrykte at han ble «svett».
MAN kan lure på hvor Høie vil begynne? Og hvordan vil han prioritere blant alle satsingsområdene?
Et spørsmål man allerede kan stille seg, er hvor satsingen på spesialisthelsetjenesten kommer inn i Bent Høies «handleliste»? Flere av områdene handler åpenbart om å gjøre sykehusene i bedre stand til å løse oppgavene sine. Det er det ingen tvil om.
Likevel: Høie sier nå at han ikke kan garantere at den nasjonale helse- og sykehusplanen - som er en forutsetning for nedleggelsen av RHF-ene, blir iverksatt i løpet av fireårsperioden. Dette kan fort føre helsetjenesten inn i et vakuum - og en påfølgende fase av usikkerhet.
Bent Høie og den politiske ledelsen i departementet må få tid til å legge en plan for arbeidet. Men løftene er mange. Forhåpningene er store. Og Høyre og Frps kritikk av den rødgrønne regjeringens helsepolitikk har til tider vært krass.
Ved å ta forbehold om hvorvidt det store, strategiske grepet uteblir bidrar Høie selv til usikkerhet.
STORE reformer i offentlighet sektor er tjent med tverrpolitisk forankring. Dette bør være mulig i norsk helsepolitikk, hvor forskjellene tross alt er relativt beskjedne.
Det vil være en absolutt fordel om også de rødgrønne partiene, og da særlig Arbeiderpartiet, ble trukket inn i prosessen med den nasjonale helse- og sykehusplanen. Ap har vært en sterk tilhenger av de regionale helseforetakene, men som ensom forsvarer av forvaltningsnivået er det åpenbart at modellens dager er talte.
HELSEMINISTEREN bør derfor vurdere å invitere Torgeir Micaelsen, Aps nye helsepolitiske talsmann, inn i arbeidet med den nye nasjonale helse- og sykehusplanen. En omforent løsning for en ny organisasjonsmodell for helsetjenesten vil definitivt være å foretrekke. Det siste spesialisthelsetjenesten trenger, er politisk spill og omkamper.
Leder, Dagens Medisin 18/2013