Lærer omskårne kvinner anatomi
I samtalegrupper har omskårne kvinner lært om anatomi og sett hvordan et normalt kvinnekjønn ser ut.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Gjennom OK-prosjektet; Omsorg og kunnskap mot kvinnelig omskjæring, har det i 2003 og 2004 vært gjennomført samtalegrupper med omskårne kvinner over hele landet. Temaene har vært helseopplysning og bevisstgjøring. Det er nå utarbeidet en veiledning for drift av slike samtalegrupper.
I samtalegruppene lærer kvinnene blant annet anatomi, og veiledningsheftet viser bilder av kvinneunderliv som ikke er omskåret.
- Vi håper blant annet at prosjektet skal sørge for at kvinner ikke gjør dette mot egne døtre, sier medisinsk antropolog R. Elise B. Johansen, som har skrevet veiledningsheftet sammen med prosjektmedarbeider Chava Savosnick i OK-prosjektet.
Misforståelser
Hun forteller at det hersker mange misforståelser blant de omskårne kvinnene. - Noen tror at hvis de ikke omskjærer jentene, så får de kjempestore kjønnslepper og svær klitoris. Mange blir derfor imponerte når de ser bilder av et normalt kvinneunderliv, forteller Johansen. Mange av kvinnene er heller ikke klar over at de har et urinrør, fordi menstruasjon og urin kommer ut fra samme åpning når de er omskåret. - Dessuten har en del av kvinnene store smerter under menstruasjon. Vi viser dem med bilder hvordan blodet kan hope seg opp innvendig fordi de er omskåret, forklarer Johansen. Flere får behandling
OK-prosjektet er nå avsluttet, men det er meningen at helsestasjoner og asylmottak skal kunne gjennomføre slike samtalegrupper med utgangspunkt i veiledningen. - Det er viktig at helsestasjonene får tid til å gjøre dette. Vi tror at samtalegruppene har hjulpet. Vi ser iallfall at stadig flere søker behandling for å bli åpnet - ved ett av de fem sykehusene som gjør dette i Norge. Tidligere har ikke kvinnene hatt nok argumenter for hvorfor de er imot omskjæring. Gjennom slike samtalegrupper ser de at de ikke er alene, og de har fått økt forståelse av hva omskjæring er, sier hun.
Voldsom smerte Somaliske kvinner forbinder sin egen omskjæring med voldsom smerte, og mange er omskåret to ganger. Medisinsk antropolog R. Elise B. Johansen er i ferd med å avslutte sin doktorgrad, der hun blant annet har sett på hva somaliske kvinner tenker om sin egen omskjæring. En av hovedkonklusjonene er at de forbinder den med voldsom smerte. - Smerten er så sterk at den truer denne delen av kulturen. Men det ser ut til at de fleste prøver å komme over det ved å tenke at det er slik det skal være, og at gjort er gjort, påpeker Johansen. Hun har intervjuet 45 somaliske kvinner og 25 menn. Samtidig har hun brukt mye tid på deltakende observasjon i ulike sosiale sammenhenger. I Somalia skjer omskjæring ved infibulasjon, det vil si at de ytre kjønnsleppene blir sydd sammen. Menstruasjon og urin kommer ut gjennom en liten åpning, og kan iblant samle seg opp innvendig. I tillegg blir ofte klitoris og de indre kjønnsleppene også fjernet, men ikke alltid. Omskåret to ganger
Johansen så at mange somaliske kvinner var omskåret to ganger, fordi det ikke ble «godt nok» første gang. - I begynnelsen av prosjektet trodde jeg at dette ikke kunne være mulig, men jeg har etter hvert funnet litteratur som bekrefter det. Ved den andre omskjæringen er smerten ofte enda verre, fordi de vet hva som kommer, sier Johansen. Når kvinnene kommer til Norge, opplever de at ikke alle er omskåret, og begynner å tenke at det ikke nødvendigvis må være slik. - Da opplever mange en ny smerte, sier antropologen. Tre store sorger
I Somalia er det et ordtak som sier at det finnes tre store sorger i en kvinnes liv. Det er omskjæringen, ekteskapet (bryllupsnatten) og fødsel. - Alt dette medfører stor smerte for kvinnen. På bryllupsnatten må hun åpnes opp igjen, enten av mannen eller av en omskjærer, påpeker Johansen. Somaliske kvinner i Norge er også mer opptatt av den seksuelle delen av omskjæringen enn de som bor i Somalia. Det samme er de somaliske mennene i Norge.
Gir kunnskap om omskjæring R. Elise B. Johansen mener helsepersonell vet lite om fysiske plager som følge av omskjæring. Medisinsk antropolog R. Elise B. Johansen har utarbeidet et hefte som inneholder spørsmål og svar om vanlige plager for jenter og kvinner som er omskåret. - Dette heftet burde ligge på alle legekontor, sier Johansen. Heftet, «Hvorfor...» er ment som en støtte i samtaler mellom helsepersonell og kvinner som er blitt omskåret. Heftet rettes mot jenter som selv er omskåret, men Johansen mener også at mange allmennleger vet for lite om omskjæring. - Mange kvinner har plager som følge av omskjæring, blant annet kan det danne seg cyster. Dette vet helsepersonell lite om, mener hun. I heftet vises bilder av omskjæringer, og av naturlige kjønnsorganer. Det står også eksempler på vanlige helseplager som følge av omskjæring, og informasjon om åpnende operasjoner. Opphav:
Hun forteller at det hersker mange misforståelser blant de omskårne kvinnene. - Noen tror at hvis de ikke omskjærer jentene, så får de kjempestore kjønnslepper og svær klitoris. Mange blir derfor imponerte når de ser bilder av et normalt kvinneunderliv, forteller Johansen. Mange av kvinnene er heller ikke klar over at de har et urinrør, fordi menstruasjon og urin kommer ut fra samme åpning når de er omskåret. - Dessuten har en del av kvinnene store smerter under menstruasjon. Vi viser dem med bilder hvordan blodet kan hope seg opp innvendig fordi de er omskåret, forklarer Johansen. Flere får behandling
OK-prosjektet er nå avsluttet, men det er meningen at helsestasjoner og asylmottak skal kunne gjennomføre slike samtalegrupper med utgangspunkt i veiledningen. - Det er viktig at helsestasjonene får tid til å gjøre dette. Vi tror at samtalegruppene har hjulpet. Vi ser iallfall at stadig flere søker behandling for å bli åpnet - ved ett av de fem sykehusene som gjør dette i Norge. Tidligere har ikke kvinnene hatt nok argumenter for hvorfor de er imot omskjæring. Gjennom slike samtalegrupper ser de at de ikke er alene, og de har fått økt forståelse av hva omskjæring er, sier hun.
Voldsom smerte Somaliske kvinner forbinder sin egen omskjæring med voldsom smerte, og mange er omskåret to ganger. Medisinsk antropolog R. Elise B. Johansen er i ferd med å avslutte sin doktorgrad, der hun blant annet har sett på hva somaliske kvinner tenker om sin egen omskjæring. En av hovedkonklusjonene er at de forbinder den med voldsom smerte. - Smerten er så sterk at den truer denne delen av kulturen. Men det ser ut til at de fleste prøver å komme over det ved å tenke at det er slik det skal være, og at gjort er gjort, påpeker Johansen. Hun har intervjuet 45 somaliske kvinner og 25 menn. Samtidig har hun brukt mye tid på deltakende observasjon i ulike sosiale sammenhenger. I Somalia skjer omskjæring ved infibulasjon, det vil si at de ytre kjønnsleppene blir sydd sammen. Menstruasjon og urin kommer ut gjennom en liten åpning, og kan iblant samle seg opp innvendig. I tillegg blir ofte klitoris og de indre kjønnsleppene også fjernet, men ikke alltid. Omskåret to ganger
Johansen så at mange somaliske kvinner var omskåret to ganger, fordi det ikke ble «godt nok» første gang. - I begynnelsen av prosjektet trodde jeg at dette ikke kunne være mulig, men jeg har etter hvert funnet litteratur som bekrefter det. Ved den andre omskjæringen er smerten ofte enda verre, fordi de vet hva som kommer, sier Johansen. Når kvinnene kommer til Norge, opplever de at ikke alle er omskåret, og begynner å tenke at det ikke nødvendigvis må være slik. - Da opplever mange en ny smerte, sier antropologen. Tre store sorger
I Somalia er det et ordtak som sier at det finnes tre store sorger i en kvinnes liv. Det er omskjæringen, ekteskapet (bryllupsnatten) og fødsel. - Alt dette medfører stor smerte for kvinnen. På bryllupsnatten må hun åpnes opp igjen, enten av mannen eller av en omskjærer, påpeker Johansen. Somaliske kvinner i Norge er også mer opptatt av den seksuelle delen av omskjæringen enn de som bor i Somalia. Det samme er de somaliske mennene i Norge.
Gir kunnskap om omskjæring R. Elise B. Johansen mener helsepersonell vet lite om fysiske plager som følge av omskjæring. Medisinsk antropolog R. Elise B. Johansen har utarbeidet et hefte som inneholder spørsmål og svar om vanlige plager for jenter og kvinner som er omskåret. - Dette heftet burde ligge på alle legekontor, sier Johansen. Heftet, «Hvorfor...» er ment som en støtte i samtaler mellom helsepersonell og kvinner som er blitt omskåret. Heftet rettes mot jenter som selv er omskåret, men Johansen mener også at mange allmennleger vet for lite om omskjæring. - Mange kvinner har plager som følge av omskjæring, blant annet kan det danne seg cyster. Dette vet helsepersonell lite om, mener hun. I heftet vises bilder av omskjæringer, og av naturlige kjønnsorganer. Det står også eksempler på vanlige helseplager som følge av omskjæring, og informasjon om åpnende operasjoner. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 19/05
Mari Rian Hanger
