Kvinnefront for kar
Karkirurgen: Som barn hadde Jarlis Wesche for vane å parkere guttene på idrettsbanen. Det ga et godt utgangspunkt da hun senere markerte seg på mannsbastioner som fysiologi og kirurgi. Lederen for Norsk karkirurgisk forening nekter ikke for at spesialitets-valget skyldes en hang til action.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Jarlis Wesche møter oss i kirurggrønt en torsdag ettermiddag utenfor kirurgisk ekspedisjon på Ahus. Vi har rester av byggeplassøle fra «Nye Ahus» under skosålene, og har så vidt fått plass mellom etterdønningene av et myldrende vaktskifte og en avtale om å kjøre datteren til rulleskitrening.
Det er noen bypasser siden Wesche og kullkameratene på 1970-tallet brukte lørdagene til å studere vev gjennom mikroskop mens de spiste godteri og bombarderte hverandre med munnrappe kommentarer. Selv om halve helgen gikk med, er det et av hennes beste studieminner.
- Vi satt og tegnet prikker for å bli nærmere kjent med ulike typer vevsstruktur. Det var en trivelig gjeng, forteller hun.
Kanskje kunne hun med suksess ha valgt idretten. I sin aldersklasse var Wesche blant landets beste på skøytebanen. Men da hun begynte på gymnaset, måtte hun gjøre et valg.
- Skulle jeg fortsette å trene på toppnivå, ville det ha gått utover skolen, og det var ikke noe alternativ.
Få rollemodeller
Drømmen om å bli lege ble sådd da hun som seksåring besøkte øyelegen hjemme i Stjørdal. En doktor var en doktor; en som satt på kontoret sitt og tok imot pasienter i tur og orden. Sykehus tilhørte en annen verden og var slett ikke i Jarlis tanker. - Jeg var den første i familien som ble akademiker. Det var umulig å forutsi den gangen at karrieren er blitt som den er blitt, sier hun. Hun valgte fysiologi etter å ha blitt inspirert av blodstrømsforsker, i dag fysiologiprofessor, Lars Walløe. Første gang hun traff ham, var da han rekrutterte assistenter blant studentene til en undersøkelse om seksualitet og familieliv. Det var den første undersøkelsen av sitt slag her på berget. Temaet var betent i det som den gang fremdeles var et litt puritansk Norge. I 1989 tok Wesche doktorgrad på emnet «Muscle blood flow and cardiac output in exercise». Både fysiologi og kirurgien var menns domene. De kvinnelige rollemodellene var få, nettverkene skrinne. - Mange menn fikk bedre «bakkeservice» og hadde det enklere. Sykepleiere har ofte ikke hatt samme forventninger til hva kvinnelige leger har hatt behov for, og har derfor ikke assistert dem på samme måte, sier hun. Naturlig
For Wesche er det et definitivt lyspunkt at stadig flere kvinner søker seg til kirurgifagene. Karrieren hennes har løpt parallelt med kvinners inntog i medisinen. For pasientene tror hun den økte kvinneandelen har vært et pre: - Kanskje har kvinner bidratt til å gjøre legene litt mer ufarlige. Kanskje skjønner kvinner litt mer automatisk at pasientene trenger at man stopper opp ved sengen og snakker med dem. Og kanskje har kvinners omsorgsansvar vært med på å endre arbeidsorganiseringen i helsesektoren slik at også unge mannlige leger synes det er naturlig å ta pappapermisjon, sier hun. I front
Wesches andre og siste periode i styret av Norsk karkirurgisk forening (NKKF) går mot slutten. I snart fire år har hun vært med og frontet faget som er en av de yngste kirurgiske grenspesialitetene i Norge. Karkirurgien er blitt løftet frem av den teknologiske utviklingen. Endovaskulære behandlingsmetoder har mer og mer overtatt for åpne operasjoner, og de benyttes nå i mer enn hver tredje behandling. Karsyke er gjerne eldre mennesker, har ofte andre sykdommer og er dermed risikopasienter. Dette har tradisjonelt ikke vært pasientgruppen med høyeste prestisje blant kirurger. - Utviklingen av karkirurgi er derfor svært viktig for en pasientgruppe som ikke har hatt for vane å rope høyest, sier hun. Voksende marked
Men kanskje blir ropene høyere etter hvert. Markedet er voksende. Det sørger den demografiske utviklingen og et økende antall diabetikere for. Pasientene forventer mer og bedre service enn før. Desto viktigere mener Wesche det er å bedre organiseringen og kvaliteten på karkirurgi i Norge. Foreningen eier og driver Norsk karkirurgisk kvalitetsregister (Norkar), som ble etablert i 1996. Registeret har som formål er å registrere all karkirurgisk virksomhet i Norge for å få oversikt over aktivitet, frekvensen av komplikasjoner, overvåke nye metoder og sikre kvaliteten på norsk karkirurgi. Men det har vært et problem med manglende innrapportering fordi en del sykehus ikke prioriterer å bruke ressurser på slik rapportering. - Vårt mål er at all karkirurgisk aktivitet skal rapporteres til registeret, og at det blir mer brukervennlig. Blant annet arbeider vi mot en onlineregistrering, opplyser Wesche. Ny organisering
En arbeidsgruppe i NKKF foreslo for fem år siden å samle karkirurgien i færre enheter. Da styret fikk i oppdrag av de fem regionale helseforetakene å komme med forslag til hvordan karkirurgien bør organiseres, støttet det seg langt på vei på arbeidsgruppens forslag. Men tiden var knapp og styret fikk ikke behandlet forslaget i foreningen. Det gikk ikke upåaktet på noen lokalsykehus som følte seg truet, og styret trakk tilbake sin rapport. Nå legges innstillingen «Funksjons- og oppgavefordeling for karkirurgi i Norge» frem på generalforsamlingen i mars. Ifølge Wesche medførte prosessen i overkant mye action. - Det viktigste er imidlertid at vi får en helhetlig plan som er et resultat av avveiing mellom ulempene med lengre avstander og fordelen med kompetente behandlingsmiljøer, sier hun. Mulighetenes hav
Det nærmer seg tiden for avtalen med datteren. Wesche har rukket en eplejuice og en halv kanelsnurr. Påfyllet er det første siden frokost. Til tross for hektiske dager har hun aldri angret på yrkesvalget, som hun mener gir et hav av muligheter: - Fra forskning til jobb i NRK, smiler hun. - Men medisinen har verken fristet sønnen, som studerer økonomi, eller datteren som er russ til våren. De er interessert i alt mulig annet. - Kanskje de er skremt av hvor mye jeg har jobbet, sier hun. Opphav:
Drømmen om å bli lege ble sådd da hun som seksåring besøkte øyelegen hjemme i Stjørdal. En doktor var en doktor; en som satt på kontoret sitt og tok imot pasienter i tur og orden. Sykehus tilhørte en annen verden og var slett ikke i Jarlis tanker. - Jeg var den første i familien som ble akademiker. Det var umulig å forutsi den gangen at karrieren er blitt som den er blitt, sier hun. Hun valgte fysiologi etter å ha blitt inspirert av blodstrømsforsker, i dag fysiologiprofessor, Lars Walløe. Første gang hun traff ham, var da han rekrutterte assistenter blant studentene til en undersøkelse om seksualitet og familieliv. Det var den første undersøkelsen av sitt slag her på berget. Temaet var betent i det som den gang fremdeles var et litt puritansk Norge. I 1989 tok Wesche doktorgrad på emnet «Muscle blood flow and cardiac output in exercise». Både fysiologi og kirurgien var menns domene. De kvinnelige rollemodellene var få, nettverkene skrinne. - Mange menn fikk bedre «bakkeservice» og hadde det enklere. Sykepleiere har ofte ikke hatt samme forventninger til hva kvinnelige leger har hatt behov for, og har derfor ikke assistert dem på samme måte, sier hun. Naturlig
For Wesche er det et definitivt lyspunkt at stadig flere kvinner søker seg til kirurgifagene. Karrieren hennes har løpt parallelt med kvinners inntog i medisinen. For pasientene tror hun den økte kvinneandelen har vært et pre: - Kanskje har kvinner bidratt til å gjøre legene litt mer ufarlige. Kanskje skjønner kvinner litt mer automatisk at pasientene trenger at man stopper opp ved sengen og snakker med dem. Og kanskje har kvinners omsorgsansvar vært med på å endre arbeidsorganiseringen i helsesektoren slik at også unge mannlige leger synes det er naturlig å ta pappapermisjon, sier hun. I front
Wesches andre og siste periode i styret av Norsk karkirurgisk forening (NKKF) går mot slutten. I snart fire år har hun vært med og frontet faget som er en av de yngste kirurgiske grenspesialitetene i Norge. Karkirurgien er blitt løftet frem av den teknologiske utviklingen. Endovaskulære behandlingsmetoder har mer og mer overtatt for åpne operasjoner, og de benyttes nå i mer enn hver tredje behandling. Karsyke er gjerne eldre mennesker, har ofte andre sykdommer og er dermed risikopasienter. Dette har tradisjonelt ikke vært pasientgruppen med høyeste prestisje blant kirurger. - Utviklingen av karkirurgi er derfor svært viktig for en pasientgruppe som ikke har hatt for vane å rope høyest, sier hun. Voksende marked
Men kanskje blir ropene høyere etter hvert. Markedet er voksende. Det sørger den demografiske utviklingen og et økende antall diabetikere for. Pasientene forventer mer og bedre service enn før. Desto viktigere mener Wesche det er å bedre organiseringen og kvaliteten på karkirurgi i Norge. Foreningen eier og driver Norsk karkirurgisk kvalitetsregister (Norkar), som ble etablert i 1996. Registeret har som formål er å registrere all karkirurgisk virksomhet i Norge for å få oversikt over aktivitet, frekvensen av komplikasjoner, overvåke nye metoder og sikre kvaliteten på norsk karkirurgi. Men det har vært et problem med manglende innrapportering fordi en del sykehus ikke prioriterer å bruke ressurser på slik rapportering. - Vårt mål er at all karkirurgisk aktivitet skal rapporteres til registeret, og at det blir mer brukervennlig. Blant annet arbeider vi mot en onlineregistrering, opplyser Wesche. Ny organisering
En arbeidsgruppe i NKKF foreslo for fem år siden å samle karkirurgien i færre enheter. Da styret fikk i oppdrag av de fem regionale helseforetakene å komme med forslag til hvordan karkirurgien bør organiseres, støttet det seg langt på vei på arbeidsgruppens forslag. Men tiden var knapp og styret fikk ikke behandlet forslaget i foreningen. Det gikk ikke upåaktet på noen lokalsykehus som følte seg truet, og styret trakk tilbake sin rapport. Nå legges innstillingen «Funksjons- og oppgavefordeling for karkirurgi i Norge» frem på generalforsamlingen i mars. Ifølge Wesche medførte prosessen i overkant mye action. - Det viktigste er imidlertid at vi får en helhetlig plan som er et resultat av avveiing mellom ulempene med lengre avstander og fordelen med kompetente behandlingsmiljøer, sier hun. Mulighetenes hav
Det nærmer seg tiden for avtalen med datteren. Wesche har rukket en eplejuice og en halv kanelsnurr. Påfyllet er det første siden frokost. Til tross for hektiske dager har hun aldri angret på yrkesvalget, som hun mener gir et hav av muligheter: - Fra forskning til jobb i NRK, smiler hun. - Men medisinen har verken fristet sønnen, som studerer økonomi, eller datteren som er russ til våren. De er interessert i alt mulig annet. - Kanskje de er skremt av hvor mye jeg har jobbet, sier hun. Opphav:
| Jarlis Wesche (51), Oslokullet 1989: Doktorgrad på emnet «Muscle blood flow and cardiac output in exercise» 1999: Førsteamanuensis i karkirurgi, NTNU 2000: Spesialist i karkirurgi 2001: Overlege karkirurgi, Ahus 2004: Leder i Norsk Karkirurgisk Forening |
Annonse kun for helsepersonell
Bilag: Kulltreffet 1980, Dagens Medisin 22/05
Per Halvorsen
