Kritisk til storspising av soyamargarin
Hvis forbruket av soyamargarin blir svært høyt, kan risikoen for hjerte-karsykdom øke i stedet for å minske, antyder en ny norsk undersøkelse fra Østfold og Oslo. Knapt noen andre folkeslag har så mye soyafettsyrer i kroppen som det nordmenn har.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
HJERTE/KAR Etter at vi sluttet å spise hard margarin laget av herdet fiskefett, har forbruket av soyamargarin og annen myk plantemargarin skutt i været. I moderate mengder ser det ut til å være gunstig. Spørsmålet er om det er like gunstig i store mengder.
En undersøkelse fra Østfold og Oslo, nylig publisert i tidsskriftet European Journal of Clinical Nutrition, tyder på at et svært høyt margarinforbruk kan medvirke til økt infarktrisiko.
Professor Jan I. Pedersen (lite bilde) og kolleger ved Institutt for ernæringsforskning, Univers-itetet i Oslo, undersøkte fettvevet hos 100 infarktpasienter, samt 98 kontrollpersoner som ikke hadde fått infarkt. Resultatet viser at de som hadde mest av både umettede fettsyrer og transfettsyrer i fettvevet, hadde økt infarktrisiko.
- Vi vet at transfettsyrer øker risikoen fordi de er kolesteroløkende. Transfettsyrer kan sammenlignes med mettede fettsyrer. Men vi kan ikke utelukke at et svært høyt inntak av de umettede fettsyrene linol- og linolensyre også spiller inn, sier Pedersen.
Soyamargarin og andre typer myk plantemargarin inneholder mye linolsyre og linolensyre. En europeisk studie viser at knapt noe folkeslag har så mye linolensyre i fettvevet sitt som nordmenn.
Linolensyreinnholdet i nordmenns fettvev er tre ganger høyere enn spanjolenes. Analyser av kroppsfett gjenspeiler fettsyreinntaket de siste to til fire årene.
Åreforkalkning
- Men de umettede fettsyrene senker kolesterolet og skal på den måten beskytte mot infarkt? - De er kolesterolsenkende, men hvis margarinen inneholder mye transfettsyrer, kan dette gi uheldige virkninger på for eksempel koagulasjonsfaktorer. En annen mulighet er at den gunstige infarktbeskyttende virkningen av umettede fettsyrer blir redusert eller forsvinner ved et svært høyt forbruk. Særlig den flerumettede linolensyren oksideres lett. Oksiderte fettsyrer bidrar til at det oppstår lesjoner i karveggene, noe som igjen leder til åreforkalkningssykdommer, sier han. I dag er sammensetningen av norsk margarin endret, slik at den ikke inneholder transfettsyrer lenger. Men det høye innholdet av linol- og linolensyre består. Det vil ta tid å finne ut om dette er skadelig for storspiserne av margarin. Pedersen understreker at moderat forbruk av myk plantemargarin er gunstig: - I alle land hvor infarkthyppigheten går ned, faller dette sammen med økt inntak av plantefett og nedgang i forbruket av mettet fett. Likevel bør vi ikke overdrive og fråtse i myk plantemargarin og soyaolje, sier han. ... men fiskefett beskytter Hvis du har mye omega-3-fettsyrer fra fisk i fettvevet, reduseres infarktrisikoen til en sjettedel, sammenlignet med dem som har svært lite omega-3-fettsyrer. INFARKT Professor Jan I. Pedersen og hans kolleger ved Institutt for ernæringsforskning undersøkte også hvor mye fiskefettsyrer av typen omega-3 det var i fettvevet til personer fra Østfold og Oslo. De delte så forsøks- og kontrollpersonene inn i fem grupper etter omega-3-innhold. De fant betydelig flere infarktpasienter i den gruppen som hadde lite omega-3 i kroppsfettet, sammenlignet med dem som hadde mye. - Er det personer som overhodet ikke spiser fisk eller tar tran som ligger lavest i omega-3? - Ut fra kostholdsundersøkelsen som ble gjort samtidig, kan det se ut som om de spiser lite fisk og bruker mindre tran, sammenlignet med kontrollpersonene, sier Pedersen. Han peker på at Norge er et høyrisikoområde for infarkt, fordi vi fortsatt spiser mye mettet fett, har en del transfettsyrer i kroppsfettet og fordi mange røyker. I en 25 år lang undersøkelse fra syv land varierte infarktrisikoen mye fra land til land. På samme kolesterolnivå kunne infarktrisikoen variere med en faktor på tre. I en høyrisikopopuplasjon som den norske kan det være at de gunstige omega-3 fettsyrene spiller en særlig viktig beskyttende rolle. Omega 3 kan særlig på kort sikt være beskyttende fordi disse fettsyrene blant annet har en anti-arytmivirkning og derfor beskytter mot plutselig død. - På lengre sikt er det viktigste fortsatt å redusere inntaket av de kolesterolsenkende, mettede fettsyrene, sier Pedersen. Opphav:
- Men de umettede fettsyrene senker kolesterolet og skal på den måten beskytte mot infarkt? - De er kolesterolsenkende, men hvis margarinen inneholder mye transfettsyrer, kan dette gi uheldige virkninger på for eksempel koagulasjonsfaktorer. En annen mulighet er at den gunstige infarktbeskyttende virkningen av umettede fettsyrer blir redusert eller forsvinner ved et svært høyt forbruk. Særlig den flerumettede linolensyren oksideres lett. Oksiderte fettsyrer bidrar til at det oppstår lesjoner i karveggene, noe som igjen leder til åreforkalkningssykdommer, sier han. I dag er sammensetningen av norsk margarin endret, slik at den ikke inneholder transfettsyrer lenger. Men det høye innholdet av linol- og linolensyre består. Det vil ta tid å finne ut om dette er skadelig for storspiserne av margarin. Pedersen understreker at moderat forbruk av myk plantemargarin er gunstig: - I alle land hvor infarkthyppigheten går ned, faller dette sammen med økt inntak av plantefett og nedgang i forbruket av mettet fett. Likevel bør vi ikke overdrive og fråtse i myk plantemargarin og soyaolje, sier han. ... men fiskefett beskytter Hvis du har mye omega-3-fettsyrer fra fisk i fettvevet, reduseres infarktrisikoen til en sjettedel, sammenlignet med dem som har svært lite omega-3-fettsyrer. INFARKT Professor Jan I. Pedersen og hans kolleger ved Institutt for ernæringsforskning undersøkte også hvor mye fiskefettsyrer av typen omega-3 det var i fettvevet til personer fra Østfold og Oslo. De delte så forsøks- og kontrollpersonene inn i fem grupper etter omega-3-innhold. De fant betydelig flere infarktpasienter i den gruppen som hadde lite omega-3 i kroppsfettet, sammenlignet med dem som hadde mye. - Er det personer som overhodet ikke spiser fisk eller tar tran som ligger lavest i omega-3? - Ut fra kostholdsundersøkelsen som ble gjort samtidig, kan det se ut som om de spiser lite fisk og bruker mindre tran, sammenlignet med kontrollpersonene, sier Pedersen. Han peker på at Norge er et høyrisikoområde for infarkt, fordi vi fortsatt spiser mye mettet fett, har en del transfettsyrer i kroppsfettet og fordi mange røyker. I en 25 år lang undersøkelse fra syv land varierte infarktrisikoen mye fra land til land. På samme kolesterolnivå kunne infarktrisikoen variere med en faktor på tre. I en høyrisikopopuplasjon som den norske kan det være at de gunstige omega-3 fettsyrene spiller en særlig viktig beskyttende rolle. Omega 3 kan særlig på kort sikt være beskyttende fordi disse fettsyrene blant annet har en anti-arytmivirkning og derfor beskytter mot plutselig død. - På lengre sikt er det viktigste fortsatt å redusere inntaket av de kolesterolsenkende, mettede fettsyrene, sier Pedersen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 16/00
Hanna Hånes
