Patologmangel er kreftflaskehals

Det sier avdelingssjef  og avdelingsoverlege Ying Chen ved Akershus universitetssykehus.  Chen er påtroppende leder for Den norske Patologiforening. 
Hun viser til at antallet vevsprøver og celleprøver har økt betydelig:

Spesialundersøkelser økt med 75 prosent
–  De siste fem årene har antallet vevsprøver økt med 16 prosent, og antallet cytologiske prøver har økt med 20 prosent, sier Chen.
– Antallet spesialundersøkelser har økt med hele 75 prosent, mens mengden patologer så å si har vært uendret i de samme fem årene, sier hun.
For mange prøvekategorier er det ikke nok å stille en diagnose, men også en rekke spesialundersøkelser skal inngå i rutinesvaret.
Ifølge Patologiforneingen er utviklingen er spesielt tydelig på kreftfeltet, der ny målrettet behandling gjør det nødvendig at patologene kartlegger biologiske markører som igjen styrer bruk av terapi, som for eksempel HER2 ved brystkreft.
Tidkrevende
- Patologen er en svært viktig nøkkelperson når det gjelder endelig diagnostikk av kreft og andre sykdommer.  Hver enkelt undersøkelse baserer seg på en grundig og tidkrevende analyse av små eller store vevsprøver ved hjelp av mikroskop, sier Chen til Dagens Medisin.
Dette er en analyseform som må utføres av patologer.
Etter analysen sammenfatter patologen sine observasjoner i en diagnose og eventuelt med en vurdering hvor ulike forhold kan nyanseres.
Ofte foretas også en lang rekke spesialundersøkelser for å avklare hvilken prosess som foreligger i vevsprøven.
Rapportering
Chen sier kravene til hver enkelt prøve blir mer og mer omfattende, og mye informasjon må rapporteres for at pasienter med for eksempel kreft skal få den beste behandlingen.
–  Kreftbehandling er nå mer skreddersydd enn tidligere og tilpasset den enkelte pasient. For å oppnå dette er det nødvendig med mye detaljert informasjon fra patologene.
Hun sier at  at tverrfaglige møter med radiologer, onkologer, kirurger og patologer for flere vanlige kreftformer er tidkrevnde, men også nyttig for å finne optimal behandling for den enkelte pasient.
–  Forskning er også en vesentlig del av patologifaget for å utvikle grunnlaget for best mulig diagnostikk og målrettet behandling. Dette er en pålagt oppgave for helseforetakene.
Mange patologiavdelinger sliter dessuten med for dårlig kapasitet og gammelt utstyr, sier Chen.
–  Her burde det investeres i ny teknologi, selv om det aller meste av arbeidet på laboratoriet fortsatt vil være manuelt. Diagnosen vil i overskuelig fremtid fortsatt måtte baseres på patologenes vurdering og kompetanse. Svartider vil være avhengig av balansen mellom det som skal gjøres, og den kapasitet som er tilgjengelig.
 
I 2010 ble det utført 2230 sykehusobduksjoner og 1685 rettsmedisinske obduksjoner i Norge, og patologene besvarte 497.974 celleprøver og 449.217 vevsprøver.