Livet etter kreft – er vi gode nok?

Det har aldri være høyere overlevelse etter kreft i Norge . Over 70 prosent av kreftpasienter er i live 5 år etter diagnosen, og det er over 300 000 kreftoverlevere i Norge . Tallmessig rammer kreftsykdom flest i de eldre aldersgruppene, men om lag halvparten av pasientene i yrkesaktiv alder ved diagnose. I 2024 fikk 38 811 personer i Norge en kreftdiagnose, og av disse var drøyt 3700 under 50 år da de fikk kreftdiagnosen.

Hvilke behov har kreftoverlevere?

Ukentlig kan vi lese historier i pressen om pasienter som er ferdigbehandlet for kreftsykdom, men som sliter store helseplager og redusert funksjon i etterkant . I en nylig rapport fra FHI om livet etter kreftdiagnosen beskriver kreftpasienter større problemer knyttet til helse, livskvalitet og arbeidsevne ett år etter diagnosen sammenliknet med en kontrollgruppe som ikke har hatt kreft. Pasientene rapporterer gjennomgående høy grad tilfredshet med helsetjenesten under behandlingen, men savner informasjon om senplager.

Det er dokumentert høy forekomst av helserelaterte senplager som fatigue (utmattelse), smerter og frykt for tilbakefall etter kreftsykdom og behandling , og kreftoverlevere beskriver udekkede behov for helsehjelp og rehabilitering . I en studie blant ca. 1000 yngre kreftoverlevere (median alder på 35 år og median 14 år etter kreftdiagnose) så hadde nesten halvparten behov for informasjon om rehabilitering

Forskningen viser at det er om lag 40 prosent økt risiko for å falle ut av arbeidslivet etter en kreftdiagnose . I en systematisk oversiktsartikkel som inkluderte 36 studier med totalt 15 000 kreftpasienter fant man at fysiske senplager, fatigue og kognitive problemer var assosiert med redusert arbeidsevne . Redusert arbeidsdeltakelse etter kreftsykdom har store individ- og samfunnsmessige kostnader.

Hva gjøres i dag?

Helsetjenesten har ansvar for at pasienter har best mulig helse og funksjon etter en kreftdiagnose. Kreftavdelingene følger tradisjonelt opp under kreftbehandlingen og sjekker for mulig tilbakefall eller progresjon, mens annen oppfølging gjerne ligger hos fastlege, i kommunen og i den spesialiserte rehabiliteringstjenesten. Lærings- og mestringssentra på sykehus og i kommunene holder mestringskurs for kreftpasienter og deres pårørende. Og det nasjonale Montebellosenteret tilbyr kursopphold med vekt på livsmestring for kreftpasienter og deres pårørende.

Flere andre bidrar. Kreftforeningen initierte ordningen med kreftkoordinatorer som i dag er etablert i de fleste kommuner, og driver en rådgivningstelefon for kreftpasienter og deres pårørende. Stiftelsen Aktiv mot kreft har etablert treningssentra («Pusterom») på 23 sykehus i Norge og initierte sammen med Norges Idrettshøgskole en videreutdanning («Aktiv instruktør-utdanning)» innen trening etter kreft for fysioterapeuter, idrettspedagoger og personlig trenere som jobber rundt i Norge.

Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft ble lansert av Helsedirektoratet i 2022 for å sikre en helhetlig oppfølging og vurdering av pasientens behov utover selve kreftbehandlingen. Føringene i pakkeforløpet tilsier at alle kreftpasienter skal inviteres til en bred kartlegging av sin helse og livssituasjon i spesialisthelsetjenesten og deretter videre i primærhelsetjenesten. Ordningen er i varierende grad innført. Det er ikke satt av ekstra ressurser i tjenesten for oppfølging av problemområdene som avdekkes under kartleggingen.

Hvor trykker skoen?

På tross av nye tilbud er det fortsatt stor variasjon når det gjelder langtidsoppfølging av kreftpasienter i Norge. Kan Pakkeforløp hjem bøte på noe av dette? I pakkeforløpet kartlegges behov, men det er ikke alltid ressurser til videre oppfølging av problemområder som avdekkes. Dette gjelder særlig innen oppfølging av psykososiale problemer og psykisk helse hos kreftpasienter og kreftoverlevere. Problemer som avdekkes, som frykt for tilbakefall, angst og kognitive plager, faller i liten grad inn under prioriteringskriteriene for psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, og det er begrenset med psykososiale oppfølgingstilbud i kommunene.

Arbeidsevne og jobbdeltakelse

Fysiske og psykososiale senplager etter kreft må adresseres i rehabiliteringen hos kreftoverlevere, og disse plagene kan bidra til en redusert arbeidsevne. Det innebærer at rehabilitering spesifikt rettet for å øke arbeidsevnen hos kreftoverlevere må inkorporere mange ulike perspektiv. Det er lite forskningsbasert kunnskap om hvordan arbeidsrettet kreftrehabilitering skal innrettes for best mulig effekt. En Cochrane-rapport fra 2024 basert på 15 studier med til sammen ca. 1500 kreftpasienter fant at sammensatte rehabiliteringstiltak som inkluderer fysiske, psykoedukative og arbeidsrettede tiltak synes å ha positiv effekt på tilbakegang til arbeid . I arbeidsrettet kreftrehabilitering, som er et relativt nytt felt i Norge, blir det viktig å gjøre bruk av kunnskap fra generell kreftrehabilitering, arbeidsrettet rehabilitering og jobbfokusert behandling av psykiske helseplager .

Øke kunnskapsgrunnlaget

Med et økende antall kreftoverlevere i Norge blir det viktig å utvikle kunnskapsbaserte oppfølgingstilbud for å bidra til best mulig helse og funksjon hos denne gruppen. Det trengs mer forskning på nytten av ulike intervensjoner gjennom behandlingsforløpet og i tiden etterpå, nye tjenestemodeller og digital oppfølging. Livet etter kreft skal også leves.

Ingen oppgitte interessekonflikter.