Hva betyr egentlig en differensiert fødselsomsorg?

I et innlegg i Dagens Medisin 20.01.26 hevder jordmor Cathrine Trulsvik at Luna-tilbudet ikke er «definisjonen på differensiert fødselsomsorg». Dette er et underlig utgangspunkt for debatten; et enkeltprosjekt kan selvsagt ikke alene definere et helt system. Ifølge Helsedirektoratet kjennetegnes en differensiert fødselsomsorg av ulike nivåer av spesialisering samt differensiering innad i institusjonene basert på risiko og individuelle behov. Slik vi ser det, kan for eksempel både Luna og hjemmefødsler være ledd i en differensiert fødselsomsorg.

Videre skriver Trulsvik at differensiert fødselsomsorg i stor grad handler om bygg og beliggenhet, og ikke bare om fag. Trulsvik viser til Birthplace-studien for å argumentere for at bygg og beliggenhet er avgjørende. Hovedfunnene i studien utelater hun: Selv om hjemmefødsler generelt er trygge, måtte over en tredjedel av førstegangsfødende overflyttes, og denne gruppen hadde signifikant dårligere utfall for barna. Studien viser riktignok færre intervensjoner i jordmorstyrte enheter, men resultatene er ikke uten videre overførbare til Norge. For eksempel var keisersnittforekomsten blant lavrisikokvinner ved britiske sykehus 9,9 prosent, mens vi ved Bærum sykehus har en forekomst på kun 3,4 prosent for tilsvarende gruppe. Dette kan tyde på at den faglige standarden i norske sykehus allerede ivaretar mange av de hensynene Trulsvik etterlyser.

Bør organiseres adskilt

Slik Trulsvik skriver var effektestimatene i studien generelt noe gunstigere for de frittstående jordmorstyrte enhetene en for de samlokaliserte. Studien var imidlertid observasjonell slik at man ikke kan utelukke at dette skylders seleksjonseffekter, og det var heller ikke justert for relevante variabler som bruk av epidural i fødsel.

På grunnlag av en nylig oppdatert Cochraneoversikt, mener Helsedirektoratet at fødsler hos lavrisikofødende bør organiseres adskilt fra risikofødende (min utheving). Oversikten viser bedre resultater ved modeller der jordmor har hovedansvaret for svangerskapsomsorg og fødsel.

Utfordringen er at mange av de inkluderte studiene ikke er overførbare til norske forhold. I motsetning til mange av studiene i oversikten, mottar de fleste kvinner i Norge svangerskapsomsorg fra jordmor og/eller fastlege i primærhelsetjenesten. I de inkluderte studiene der kvinnen i kontrollgruppen mottok svangerskapsomsorg som ligner den norske, så det ut til at jordmorstyrte fødselsenheter var det vesentligste for de gunstigere utfallene i forbindelse med fødsel. Luna er et eksempel på en slik jordmorstyrt enhet. Ved gjennomgang av resultatene i Luna har vi funnet lignende utfall som i disse randomiserte studiene; nemlig mindre bruk av oxytocin og medikamentell smertelindring. For andre utfall var det i Luna generelt en trend mot gunstigere utfall, men disse forskjellene var ikke statistisk signifikante. Videre er dette observasjonelle data slik at heller ikke vi kan utelukke, på tross av justering for vesentlige bakgrunnsvariabler, at forskjellene vi har funnet skyldes hvilke kvinner som har søkt seg til Luna-tilbudet.

Utfordrende prioritering

Selv om hjemmefødsel kan styrke fødetilbudet, må det vurderes opp mot helsetjenestens prioriteringsprinsipper om nytte, alvorlighet og ressursbruk. Gitt dagens seleksjonskriterier er det de friskeste kvinnene som kan føde hjemme, og det kan være utfordrende dersom man må bruke mer ressurser på disse kvinnene enn på fødende med høy risiko. Luna representerer her en bærekraftig modell som gir fordelene ved en jordmorstyrt enhet innenfor de samme økonomiske rammene som en ordinær sykehusfødsel. At Luna så langt er vellykket, utelukker selvsagt ikke en utvikling av hjemmefødseltilbudet.

Avslutningsvis vil vi ta avstand fra Trulsviks karakterisering av norske fødeavdelinger og kvinneklinikker som «obstetriske fødemaskiner». Dette oppleves usaklig mot dedikerte fagfolk som hver dag strekker seg langt for å gi en differensiert og trygg omsorg. Vi er ydmyke for at vi ikke alltid klarer å tilby den omsorg og faglige kvalitet vi skulle ønske, men slik karakterisering av arbeidsplassene våre bidrar neppe til en konstruktiv videre debatt om fremtidens fødselsomsorg.

Interessekonflikter: Kjartan Moe er seksjonsoverlege ved fødeavdelingen ved Bærum Sykehus og har godkjenningsansvar for de faglige prosedyrene for LUNA-tilbudet ved samme avdeling. Marie Therese Hove er seksjonsleder for fødeavdelingen ved Bærum Sykehus og derfor også for LUNA-tilbudet

Også de som føder i sommermånedene er fornøyd med fødselstilbudet