EN FORUTSETNING: Det er en forutsetning for god fødselsomsorg der utgangspunktet for graviditet, fødsel og barseltid er en frisk kvinne med en frisk baby i magen, at tilbudet er jordmordrevet, skriver Cathrine Trulsvik.

Hva betyr egentlig differensiert fødselsomsorg?

Noen ganger er litt større avstand til sykehuset kombinert med jordmors faglighet, nettopp det som gjør fødselen tryggere – i ordets mest grunnleggende forstand.

Publisert

Den 7 januar skriver jordmødrene Devold Pay og Olsen om differensiert fødselsomsorg og viser til Luna-enheten på Bærum.

Luna-tilbudet er en suksess. Men det betyr ikke at Luna-modellen er definisjonen på differensiert fødselsomsorg.

I motsetning til hva forfatterne skriver så handler differensiert fødselsomsorg i stor grad om bygg og beliggenhet – ikke bare fag.

Den britiske Birthplace-studien, som fulgte over 64 000 lavrisikofødsler, viser at kvinner som planlegger fødsel i jordmordrevne enheter eller hjemme, har større sannsynlighet for å føde spontant vaginalt, uten epidural, uten riestimulerende medikamenter og uten operative inngrep, sammenlignet med kvinner som føder i obstetriske avdelinger. Dette gjelder både for jordmordrevne enheter lokalisert i sykehus og for frittstående fødestuer.

Men Birthplace-materialet og tilhørende kvalitativ forskning peker på et viktig poeng: En jordmorledet enhet som Luna er en organisatorisk hybrid – den ligger vegg i vegg med høyteknologisk fødselsomsorg, deler ofte personell, ledelse, prosedyrer og risikologikk med obstetrisk enhet. 

Må forhandle med sikkerhetskulturen

Dette har betydning i praksis. I Birthplace-programmets etnografiske studier beskrives hvordan jordmødre i sykehuslokaliserte lavrisiko-enheter må forhandle med sykehusets sikkerhetskultur, kapasitetsstyring og forventninger om fremgang. Det betyr ikke at de gjør en dårlig jobb – men at konteksten gjør det vanskeligere å holde fast ved en konsekvent fysiologisk praksis.

Ved frittstående fødestuer og hjemmefødsler er fraværet av umiddelbar tilgang til intervensjoner ikke en mangel, men en del av modellen. Det tvinger fram en mer tålmodig tilnærming til fødselen. Erfaring og kunnskap bidrar til at skillet mellom det normale og det patologiske ikke trenger å være strengt skjematisk, men i større grad basert på en faglig individuell og situasjonsbetinget vurdering. Jordmor får bruke sin faglige autonomi og overflytting skjer når det er nødvendig – men ikke før. Gode rutiner og tydelige kriterier vurdert opp mot gjeldende situasjon er viktig. Og det er helt avgjørende med et velfungerende samarbeid med sykehus.

Luna-enheten er et stort framskritt sammenlignet med en ren obstetrisk avdeling. Men forskningen gir støtte til det mange jordmødre og kvinner erfarer: Jo nærmere man er den obstetriske maskinen, jo lettere er det å bli sugd inn i den. Frittstående fødeenheter og hjemmefødsel gir bedre strukturelle forutsetninger for å beskytte den fysiologiske fødselen mot denne logikken, så lenge seleksjon, kompetanse og beredskap er på plass.

Hjemmefødsler bør ikke organiseres ut fra helseforetakene

Devold Pay, denne gangen sammen med Lars T Johansen, seniorrådgiver i helsetilsynet, skriver i et annet innlegg i Dagens Medisin, om hvorfor planlagte hjemmefødsler må bli en del av det offentlige helsetilbudet for å sikre helsedirektoratets kvalitetsprinsipp om selektert og differensiert fødselsomsorg.

Jeg støtter forfatterne fullt ut i behovet for en robust, offentlig finansiert hjemmefødselsordning. Jeg ser imidlertid ikke at hjemmefødsler er tjent med å organiseres ut fra helseforetakene. På samme måte som fødestuer tilsvarende Luna- enheten blir en hybrid, vil også hjemmefødsler påvirkes av å måtte underlegge seg helseforetakenes systemlogikk der økonomi, effektivitet og risiko er i førersetet.

Det er en forutsetning for god fødselsomsorg der utgangspunktet for graviditet, fødsel og barseltid er en frisk kvinne med en frisk baby i magen, at tilbudet er jordmordrevet. Det må ligge til grunn gode, faglig oppdaterte retningslinjer skrevet og kvalitetssikret av en tverrfaglig gruppe bestående av både brukere, jordmødre og leger.

Tilbudet kan organiseres fra helsestasjonen og det må tilbys en kontinuitetsmodell med jordmor. På samme måte som fastleger, vil jordmor kunne henvise kvinnen til spesialisthelsetjenesten om eller når det dukker opp en indikasjon som må utredes videre. På denne måten opprettholdes faglig kvalitet og det jobbes etter LEON- prinsippet – noe som vil bidra til en mer bærekraftig omsorgsmodell for fremtiden.

Kvinner må få flere valg

Målet må fortsatt være at kvinner får flere tilbud og flere valg i tråd med våre Nasjonale faglige retningslinjer. Det vil innebære både et robust og offentlig finansiert hjemmefødselstilbud, gode obstetriske fødeenheter og en satsning på frittstående fødestuer.

Hvis vi ønsker å gi lavrisikokvinner en trygg fødsel med minst mulig unødvendige inngrep, er det derfor ikke nok å bygge flere Luna-enheter inne i sykehus. Vi må også ta på alvor det forskningen viser. Organiseringen av tjenesten former praksis.

Noen ganger er litt større avstand til sykehuset kombinert med jordmors faglighet, nettopp det som gjør fødselen tryggere – i ordets mest grunnleggende forstand.

Interessekonflikter: Cathrine Trulsvik er jordmor og jobber privat med svangerskapsoppfølging og fødselsforberedende kurs. Hun er grunnlegger og daglig leder av Birthrights Norge. Trulsvik fikk begrenset autorisasjon som jordmor i 2016, som innebærer at hun ikke kan bistå kvinner som planlegger hjemmefødsler.

Powered by Labrador CMS