Norge under snittet på lungekreftoverlevelse

For alle kreftformer plasserer Norge seg så vidt over gjennomsnittet for dødelighet i sammenligning med 34 andre OECD-land. Det viser en fersk rapport fra OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development).

For to år siden skrøt daværende helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen om at vi var i Europatoppen i kreftoverlevelse. Da var ikke lungekreft inkludert i bildet.

Rapporten «Cancer Care:Assuring Quality to Improve Survival» viser at det er store forskjeller i kreftomsorg.  Eksempelvis overlever dobbelt så mange tykk- og endetarmskreft i Korea som i Polen.

Danmark på jumboplass
Mexico og Brasil har lavest dødelighet, mens Ungarn og Slovenia kommer verst ut. Blant de nordiske landene er Finland i tet (3. plass), Sverige på 7. plass – mens Danmark ligger helt i bunnsjiktet.  Norge er på 19. plass, slått av blant andre europeiske land som Spania, Hellas, Portugal og Tyskland.

I Norge er sannsynligheten for å overleve brystkreft, livmorkreft og tykktarmkreft relativt høy, men resultatet er likevel svakt når man ser overlevelse i sammenheng med helsekostnader. For lungekreft er sannsynligheten for å overleve lavere i Norge enn OECD-gjennomsnittet.

Dette er den kreftsykdommen som tar flest liv i Norge. Nesten seks personer dør av lungekreft hver eneste dag.

– Vi har gode resultater innenfor noen områder, som brystkreft, livmorhalskreft og tykk- og endetarmskreft. Arbeidet med gode, nasjonale retningslinjer over en årrekke gjør at vi får bedre resultater der enn på andre områder.  Den største utfordringen har vi innenfor lungekreft, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse – og omsorgsdepartementet.

– Ikke god nok organisering
– Hva er årsaken til det?

– Vi er gode på behandling, men ikke alltid så gode på å organisere arbeidet vårt.  Denne regjeringen har derfor tydelig sagt at vi skal lage en plan for gjennomføring av Kreftstrategien, sier Erlandsen. 

Selv om Danmark kommer dårlig ut på denne undersøkelsen, ønsker regjeringen å kopiere dansk kreftomsorg på mange områder.

– Danmark har hatt dårligere resultater over lang tid, men har tatt grep og langt om kreftomsorgen sin. Vi ønsker å lære av hvordan de organiserer arbeidet sitt. Blant annet ønsker vi diagnosesentre og prostatasentre i alle helseregioner, sier hun.

Forventer bedring
Statssekretæren sier at regjeringen tar rapporten på alvor. Hun mener Norges plassering ikke er god nok.

– Jeg håper og forventer at Norge blir bedre enn seg selv hele tiden. Det viktigste er at vi blir bedre her hjemme, men det er også lurt å se utover egen navle hvordan det gjøres andre steder i verden.

Mange land gjør ikke nok for å bekjempe kreft, ifølge rapporten, som viser til at en tredjedel av alle krefttilfeller kan kureres hvis sykdommen oppdages tidlig nok og behandles riktig.

«Selv om dødeligheten av kreft har gått noe ned i de fleste land siden 1995, er nedgangen mer beskjeden enn for hjertesykdommer og slag. Noen land har ikke vist noen reduksjon i kreftdødsfall i det hele tatt», slår rapporten fast.  

Fem millioner nye krefttilfeller
Det oppdages omtrent fem millioner nye krefttilfeller i OECD-landene årlig, og mer enn 25 prosent av alle dødsfall i disse landene er forårsaket av kreft. I Norge rammes rundt 30.000 personer av kreft årlig.

– Dette er en grundig rapport som samsvarer med andre store studier. Rapporten viser at vi ligger over snittet på kreftoverlevelse på tykk- og endetarmskreft, men litt under på lungekreft, sier Bjørn Møller, avdelingsleder på registeravdelingen i Kreftregisteret, som har levert overlevelsestall til rapporten.

– Slike statistikker er nyttige fordi de sier noe om hvordan vi ligger an, men samtidig er det ikke lett å sammenligne direkte fordi mange land ikke har gode nasjonale kreftregistre, påpeker Møller.

Kritisk til brystkreft-sammenligning
Han mener blant annet at man skal være forsiktig med å slå fast at Norge har spesielt gode overlevelsestall for bryst- og livmorhalskreft. Siden Norge har screeningprogram for disse kreftformene, blir tallene kunstig gode, sier han.

– Screening gjør at man oppdager sykdommen tidligere og gir en kunstig forbedring av overlevelsestallene. Det vil si at tiden fra man oppdager kreftsvulsten ved screening til det tidspunktet man ville oppdaget den uten screening, slår ut som bedret overlevelse, også dersom den tidlige diagnosen ikke endrer dødstidspunktet. Det er også en reell effekt, men statistikken klarer ikke skille den reelle fra den kunstige effekten. Derfor er det vanskelig å sammenligne mellom land som har mye og lite screening, sier han.   

Rapporten fra OECD gir flere råd til land som vil forbedre sin kreftbehandling. Blant disse er gode screening- og kontrollprogrammer, god styring gjennom nasjonale handlingsplaner for kreft, at tilstrekkelige ressurser benyttes effektivt – og til slutt at resultatene måles nøye.

Kreftforeningen: Bra kan bli bedre
– Jeg kjenner ikke denne konkrete undersøkelsen inngående, og når man sammenligner helsetjenester på tvers av landegrenser er det alltid en fare for at man sammenligner «epler og pærer».  Derfor må man alltid gå bak tallene. Samtidig er det viktig å understreke at kreftoverlevelsen i Norge er god. To av tre som rammes av kreft overlever, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen

At ting er bra betyr ikke at det ikke kan bli bedre, understreker hun.

– Det er nettopp det Kreftstrategien skal bidra til, og det er veldig bra at regjeringsplattformen slår fast at strategien skal suppleres med en konkret plan for arbeidet.  En av masternøklene er tidlig diagnose og gode pasientforløp, sier Ryel.

De siste årene har Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon gått til kreftsykdommer med lav overlevelse, deriblant lungekreft.

– 20 prosent av alle kreftdødsfall skyldes lungekreft. Det er skremmende tall.  I år har vi tatt initiativ til å danne et nasjonalt kompetansemiljø for lungekreft, og vi gir 11 millioner kroner til et femårig løp for dette miljøet, sier Ryel.