Norske sykehus ga 40.000 flere kreftkurer på poliklinikk i fjor enn for fem år siden: – Det blir travlere og travlere

I overkant av 35.000 personer får en kreftdiagnose hvert år, ifølge Kreftregisteret. Det har over tid vært en økning i antallet krefttilfeller, og det er forventet at den vil fortsette i de kommende årene. Det er anslått at rundt 40 prosent av den norske befolkningen vil få en kreftdiagnose innen fylte 80 år.

Samtidig med at antallet personer som får kreft øker, har medisinen gjort store fremskritt. Det har derfor blitt flere «kreftoverlevere». Flertallet av dem som får kreft i dag er i live etter fem år.

Denne utviklingen får store følger for helsetjenesten.

Bjørn Henning Grønberg er professor og forsker på kreft, samt overlege ved Kreftklinikken med pasientbehandling ved St. Olavs hospital. Han opplever at det har skjedd store forandringer siden han startet som onkolog på midten av 1990-tallet.

- Jeg tror at alle som jobber innen onkologien, opplever at det blir travlere og travlere. Det er flere og flere pasienter som skal ha behandling.

Tre typer behandling

I starten var det kun mulig å behandle kreft gjennom kirurgi, ved å åpne kroppen og fjerne kreftsvulstene. Etter hvert oppdaget man at det var mulig å fjerne kreft ved hjelp av stråling, før man fant frem til medisiner som fjernet kreftcellene.

Kreftpasienter får i dag én eller flere av disse typene behandling i løpet av et behandlingsforløp.

Den medikamentelle behandlingen består enten av tabletter som pasienten tar selv, eller infusjoner, som for eksempel cellegift eller immunterapi.

De siste årene har det vært en økning i denne typen behandling ved de offentlige sykehusene, viser tall som Dagens Medisin har fått tilgang til. Statistikken er utarbeidet på grunnlag av anonyme aktivitetsbaserte data, som sykehusene melder inn som en del av den innsatsstyrte finansieringen (ISF).

Over 200.000 kurer

I overkant av 201.160 intravenøse kreftkurer ble registrert gitt ved poliklinikkene i fjor. Det er en økning på 28 prosent fra 2018.

- Det er ganske mye på så kort tid, sier Grønberg.

Alle som Dagens Medisin har bedt om å kommentere tallene, peker på det samme som den mest sannsynlige årsaken: Medisinske fremskritt.

- Da jeg begynte i onkologien i 1996, var det for eksempel få pasienter med lungekreft som fikk medikamentell behandling, og det gikk lang tid mellom hver gang vi endret behandlingstilbudet. Bare de siste par årene har de nasjonale retningslinjene for disse pasientene endret seg mer enn i mine første ti år innen onkologien, sier Grønberg.

Den prosentvise veksten innen lungekreft har vært på 26 prosent fra 2018 til i dag. Dette er en av pasientgruppene hvor tallene viser størst økning i perioden.

Flere følger

Både det at nye behandlinger har lengre virkningstid enn den tradisjonelle cellegiftbehandlingen og at behandlingen er mer effektiv, gjør at kreftpasientene lever lenger, forklarer Grønberg.

Det er også flere behandlingsmuligheter for samme pasient som kan benyttes når en behandling ikke virker, eller slutter å virke.

Et eksempel er utviklingen av immunterapi. Dette er behandling hvor man blokkerer signalveier som kreftcellene bruker for å kamuflere seg i kroppen, og slik gjør immunforsvaret i stand til å hamle opp med dem. Denne typen behandling har snudd opp ned på behandlingen av flere kreftsykdommer, også lungekreft.

- Tidlig på 2000-tallet fikk flertallet av lungekreftpasientene med spredning tre cellegift-kurer med begrenset effekt, forteller Grønberg.

Pasientene levde i snitt i overkant av et halvt år.

- Nå er det mange pasienter med spredning som lever i mange år.

- Kan man si at man har blitt «offer for egen suksess»?

- Du kan godt kalle det det.

- Det er åpenbart en ganske dramatisk økning, sier assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen om statistikken.

Også Pasientforeningen hører fra klinikerne at de har det hektisk.

- Det er fint å få det dokumentert. Det snakkes mye om at den demografiske veksten ligger foran oss. Men dette viser at man opplever den allerede. Tusenkronersspørsmålet er hvordan man skal håndtere dette fremover.

Får immunterapi først

Det har vært aller størst vekst i antallet kurer mot kreft i nyre og urinveier i statistikken, med en 60 prosents økning.

Leder i Norsk onkologisk forening, Daniel Heinrich, har kreft i nyre og urinveier som spesialfelt. Han mener at nyrekreft skiller seg ut sammenlignet med andre kreftformer, som lungekreft hvor man har gått fra en type intravenøs behandling (cellegift) til en annen (immunterapi).

En fersk rapport fra Kreftregisteret viser at 87 prosent av nyrekreftpasientene nå får immunterapi.

Heinrich viser til at immunterapi tidligere tidligst ble benyttet i tredje behandlingslinje for nyrekreftpasientene, etter to tablettbehandlinger. I dag er det førstevalget.

- Man mister en del pasienter fra første til andre, og så til tredje behandlingslinje. Derfor vil flere få denne typen behandling når det settes inn i første linje.

Antallet kurer mot kreft i bloddannende organer og lymfatisk vev har økt med 45 prosent, og antallet kurer mot brystkreft har økt med 33 prosent, til henholdsvis i overkant av 46.000 kurer og 47.000 kurer.

Melder om mye overtidsarbeid

På generelt grunnlag sier Heinrich at han ofte får tilbakemeldinger om økt arbeidsbelastning fra onkologer.

- Det blir mye uplanlagt og frivillig overtid, og dermed også en ikke ubetydelig risiko for å bli utbrent, sier onkologlederen.

- Tallene gjenspeiler nok den raske økningen i behandlingsmuligheter og et raskere økt behov for legetimer enn vi klarer å produsere nye onkologer. Derfor må hver og én jobbe mer for å ta vare på alle pasientene, sier onkologen.

Han tror det vil være vanskelig å få tak i nok onkologer, selv om det er midler til å ansette dem.

Les mer:

Stor oppmerksomhet om geriatrisk kreft: – Kjempekult!

- Dette synliggjør behovet for å finne gode, smarte måter å ta unna arbeidsmengden på, slik at ikke den også blir 28 prosent større.

Et eksempel er at pasienter som ikke har behov for hyppig oppfølging, får færre oppfølgingstimer. Noen oppgaver kan også automatiseres. I dag kan legene diktere journalnotater og benytte talegjenkjenning til å skrive ut notatene. Men rapportering til helseregistre skjer manuelt. Heinrich håper at det skal bli mulig å hente ut data fra journalen automatisk og sende det inn til registrene.

Størst økning blant de eldste

Statistikken viser at det store flertallet av kreftkurene gis til pasientene som er over 40 år, og de fleste til pasienter i aldergruppen 70-79 år.

Det har vært en økning av antallet kurer som gis i alle aldersgrupper. For aldersgruppen over 80 år har det vært en økning på hele 89 prosent, til i overkant av 22.000 kurer.

Bjørn Henning Grønberg tror ikke at overbehandling er en forklaring på hvorfor så mange eldre får mye behandling.

- Dette reflekterer bare at kreft er en sykdom som rammer eldre.

Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen mener veksten i behandling av eldre kan gjenspeile en endring i «hva det vil si å være gammel».

- Før var en person på 70 år gammel og skrøpelig, nå drar de på backpacking i Asia.

- Endelig skjønt det?

Daniel Heinrich i Norsk onkologforening trekker frem at terskelen for å gi ytterligere behandling kan være senket som følge av at nye behandlinger har færre bivirkninger. Men tallene kan også skyldes en holdningsendring, mener han.

- Det er kanskje et tegn på at vi endelig har skjønt at vi tidligere har underbehandlet de sprekeste av de eldste. Tidligere ble det sagt at pasienter på over 80 år ikke skal ha behandling. Men en 80-åring kan ha ti års forventet levetid. Det har tatt tid før det har sunket inn.

- Er det grunn til å tro at det gis for mye behandling?

- Det finnes ganske sikkert tilfeller av underbehandling og overbehandling. Men ut ifra den kliniske praksisen jeg har sett, tror jeg ikke at det forekommer regelmessig overbehandling.

Heinrich viser til at en indikator på overbehandling som har blitt benyttet, er om behandlingen er gitt kortere enn to måneder før pasienten dør.

- Det er en god indikator, men det er ikke alltid sånn at det stemmer. En person med akutt leukemi kan bli frisk etter behandling, men hvis behandlingen ikke virker, kommer pasienten til å dø innen to måneder.

Spør seg hva Kjerkol vil kutte

Da helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) holdt sin årlige sykehustale i januar, ba hun helseregionene om å se på hva de kan gjøre mindre av. Dette har Grønberg bitt seg merke i.

- Kjerkol sier at vi må slutte å gjøre noen ting. Det kan godt være at noe av det vi gjør, er unødvendig, men på noen områder har vi hatt en utrolig utvikling, sier Grønberg. Han viser til at mange av pasientene hans nå lever i flere år med god livskvalitet, til tross for at kreften har spredt seg.

- Jeg tror ikke hun tenker at vi skal slutte å behandle disse pasientene, sier onkologen.

Grønberg viser til at ikke alle pasienter oppnår effekt av behandling, og at det ikke går an å vite på forhånd hvilke pasienter som får effekt og hvilke som ikke får effekt.

Onkologen spør seg også hvem som skal få definere hva som er overbehandling.

- Jeg skjønner at vi som sitter tettest på pasienter og pårørende, kanskje ikke skal være de eneste som skal mene noe om hvordan vi skal gjøre dette, men vi skal vel være involvert? Min erfaring er at det er en nøktern holdning i fagmiljøet, og at vi sjelden gir behandling det ikke er rimelig grunn til å tro at kan hjelpe pasientene.