Reagerer på SLVs kapasitetsproblemer

Tirsdag skrev vi at Legemiddelverket ikke har foretatt en kost-nyttevurdering av et prostatakreft-legemiddel fra Sanofi, fordi man foreløpig bare har ressurser til å prioritere legemidler med potensielt stor omsetning.

Seksjonssjef Kristin Helene Svanqvist i Legemiddelverkets Avdeling for legemiddeløkonomi kommenterte uttalelser fra Sanofis daglige leder Aksel Tunold, som reagerte på at det tar så lang tid å få kost-nyttevurdert deres legemiddel i forbindelse med en handlingsplan.

– Jeg tør nesten ikke tenke på hvor mange gode og kostnadseffektive medisiner som kan bli skjøvet ut i mørket de neste årene, fordi Legemiddelverket bare har kapasitet til å vurdere to–fem sykehuslegemidler i oppstartsfasen, sier administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI) til Dagens Medisin.

– Ennå ikke satt en økonomisk grense
Bekkemellem gjør et poeng av at det fortsatt ikke er satt noen økonomisk grense for betalingsvillighet.

– Da er det underlig at Legemiddelverket med et pennestrøk kan avslå de nye legemidlene, fordi de angivelig ikke er kostnadseffektive – uten å løfte saken opp for departement eller storting, sier Bekkemellem.

Etterlyser dialog
LMI-direktøren er først og fremst kritisk til den manglende dialogen mellom myndigheter og industrien.

– Et legemiddelselskap kan ikke vente i flere år på en vurdering, og deretter oppdage nærmest tilfeldig at myndighetene fortsatt ikke har sett nærmere på deres nye medisin. Dette går problemfritt i andre land, og burde ikke være noen problem i Norge heller, mener Bekkemellem.

Hun forteller at LMI flere ganger har påpekt at prosessen rundt retningslinjer og handlingsplaner er mangelfull og har resultert i dårlig kvalitet på sluttproduktet.

LMI mener det er et viktig skritt at Helsedirektoratet nå vil innføre flere nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling i helsetjenesten for å sikre likt tilbud til norske pasienter uavhengig av hvor de bor.

– Det krever imidlertid at de til enhver tid er oppdaterte, og at de tar inn nye behandlingsprinsipper og metoder som er nyttige og kostnadseffektive for helsetjenesten og samfunnet. Vi må også evne å vurdere andre behandlingsmetoder, og ikke bare si nei til nye legemidler, sier Bekkemellem.

Foreslår å trekke inn industrien
Hun mener legemiddelindustrien kan ha en mye tydeligere rolle i dette arbeidet.

– Vi har en rekke kompetente ansatte som kan bidra med kunnskap, dokumentasjon og kvalitetssikring, slik at arbeidet med retningslinjer blir best mulig.

Hun avviser at dette er et hinder for en uavhengig vurdering av kunnskapsgrunnlaget – den vurderingen er det uansett myndighetene som gjør til slutt.

– Det viktigste er at ikke manglende kunnskap eller dialog medfører unødige forsinkelser for pasienters tilgang til ny og effektiv behandling, sier Bekkemellem til Dagens Medisin.

– Misleder også pasienter og leger
Også Aksel Tunold i Sanofi reagerer på Svanqvist uttalelser. Han mener AT det er kritikkverdig at Legemiddelverket skylder på kapasitetsproblemer.

– Hvis man ikke har planer om å foreta en kost/- og nyttevurdering, kan man heller ikke publisere dette i et handlingsprogram. Dette er å mislede pasienter, leger og oss som legemiddelfirma til å tro at det er en progresjon i innføringen av vårt legemiddel i handlingsprogrammet.

Reagerer på legemiddelsammenligning
Sanofi stiller seg også undrende til å overføre det negative blåreseptvedtaket på prostatakreft-legemidlet abirateron til deres legemiddel cabazitaxel.

– Man kan ikke sammenligne disse to produktene når det gjelder helseøkonomi, da ekspertene har anbefalt cabazitaxel til en betydelig mindre og mer veldefinert populasjon. Denne gruppen har økt overlevelse i forhold til totalpopulasjonen, og det vil dermed gi et helt annet helseøkonomisk utfall. Å identifisere en subpopulasjon med spesielt god effekt, er helt i tråd med norske helsemyndigheters ønske, sier Tunold.

Gjelder 50–100 menn
Han mener at de få mennene som kan ha nytte av deres medikament bør få tilbud om det.

– Vi snakker om et antall på mellom 50 og 100 menn per år, påpeker han.