Krav om å lovfeste et trygt fødetilbud – skapes det unødig frykt i befolkningen?

Dette er et tilsvar til Irene Ojalas påstander i saken der hun vil grunnlovsfeste fødekvinners rett til trygge fødsler.

Irene Ojala vil lovfeste et trygt fødetilbud for kvinner i Norge. Hennes bakgrunn for dette er blant annet en lokaliseringsdebatt mellom Alta og Hammerfest. I årtier har Hammerfest hatt lokalsykehuset, mens Alta ikke har hatt det. De siste årene har det vært en stor kamp om hvor det nye sykehuset skulle ligge, det ble vedtatt bygget i Hammerfest og er klart til innflytting i disse dager. Årsaken til konflikten er kanskje å finne i at Alta i en periode ble utpekt som et senter i Finnmark av daværende Finnmark Fylkeskommune. Alta fikk bystatus i år 2000. Hammerfest fikk bystatus i 1789. Alta kjemper for å få alt som en bystatus innebærer, og ved forrige valg ble Irene Ojala valgt inn på Stortinget, der hun kjemper for eget sykehus i Alta gjennom partiet Pasientfokus.

Unngå skremselsretorikk

Denne saken om ny lov om trygt fødetilbud berører mange temaer. Her vil jeg konsentrere meg om trygghet og frykt i befolkningen. Når en skal informere befolkningen om helsespørsmål er det viktig at en ikke skremmer folk unødig, og at en gir tilpasset informasjon, slik at de ikke gruer seg til fødsel eller annen behandling de skal få i helsevesenet.

Noen ganger er ikke helseforetakene flinke nok til å informere befolkningen om hvordan de arbeider, og hva som faktisk skjer når en blir syk eller trenger bistand ved fødsel. Da dannes det et rom for folk som ikke har helsefaglig kunnskap som er medlem av aksjonsgrupper og lignende. Det synes å være tilfelle her. En kan spørre seg om hva Irene Ojala har sett eller hørt som får henne til å trekke de konklusjonene hun gjør?

Kan vi forsikre oss mot alt?

Hun sier at fasiten er ikke klar, før fødselen er over. Dette stiller spørsmål om hvor mye vi kan gardere oss mot at det skjer feil i helsevesenet? Vi er jo alle enige om at det skal være et trygt fødetilbud, men jeg kan ikke se at dette har sammenheng med om en bor i en by med et fullverdig fødetilbud eller ikke. Fødende som har kort vei til fødetilbudet sitt, kan også oppleve dødelige komplikasjoner for babyen selv om alle sykehustilbud er til stede, inkludert mulighet for keisersnitt. Ifølge media kan de også oppleve at det er så overfylt på avdelingen at de ikke får det tilbudet de trenger. Det er derfor grunn til å advare mot å skape usikkerhet om fødetilbud, slik at alle krever å komme til et fullverdig sykehus. Mener Irene Ojala virkelig at alle fødsler må skje i sykehus?

En annen ting er at det oppstår uvær og at pasienten må reise 14 mil i storm. Det avgjørende er jo at det fungerte til slutt. Pasienten fikk helsehjelp? Alt er vel med mor og barn? Det er jo dette siste helsevesenet må dømmes på. Dersom vi flytter sykehuset i så er det noen andre som må reise til sykehus i Alta.

Unødvendig bekymring

Dersom en får høre ofte nok at det er farlig å reise til nabokommunen for å bli operert eller føde, så kan det oppstå unødvendig bekymring som kan påvirke helsa på ulike måter. Selv om helsepersonell anstrenger seg for å få brakt pasienten i sikkerhet og til behandling, er det ikke godt nok.

I Alta har jordmødrene såpass mange fødsler pr. år at de får de den nødvendige rutinen til å stå trygt i jobben, og vi må ikke ta fra dem denne tryggheten ved å stille spørsmål om tilbudet er godt nok uten å ha belegg for det i statistikk om avvik mv.

Norge har lovfestet et likeverdig tilbud for helsetjeneste og fødselsomsorg, samtidig kan det se ut til at det er ulike meninger om hva dette betyr. Jeg er enig med Irene Ojala i en ting, og det er at vi må få politikerne på banen når det gjelder driften av sykehusene og fødetilbudene for å få bedre tak på hva et slikt likeverdig tilbud skal bety i praksis. Fylkeskommunene må gis plass på banen for å samordne de ulike interessene til de ulike kommunene omkring spesialisthelsetjenester. Og det må bli mer åpenhet om hva som faktisk foregår i praksis. Men vi har alle et ansvar for å ikke skape unødig frykt i befolkningen når det gjelder helsetilbud.

Ingen oppgitte interessekonflikter