Kosttilskudd mot slitasjegikt virker ikke

Kondroitin er en viktig komponent i leddbrusk, og glukosamin er en viktig prekursor for kondroitin. Det er derfor en teoretisk mulighet for at tilførsel av slike stoffer kan motvirke brusktapet ved slitasjegikt. Mulige virkningsmekanismer er imidlertid ren spekulasjon, og det viser seg å være dårlig samsvar mellom teori og empiri.
Det gjelder åpenbart for glukosamin, som nylig omtalt i Tidsskriftet (1). Glukosamin ble også tillatt flyttet fra helsekostbutikken til apoteket. Dette var en tvilsom beslutning som bør føre til en fornyet drøfting av hva slags dokumentasjon som bør foreligge før man godkjenner nye medikamenter med beskjedne virkninger og stive priser.
Kunnskapsgrunnlaget
Det beste underlaget for slike beslutninger er gode, systematiske oversikter. En slik oversikt ble nylig publisert for kondroitin (2). Et omfattende søk resulterte i inklusjon av 20 randomiserte kontrollerte forsøk som omfattet i underkant av 4000 personer. Median alder for pasientene var 61 år og et flertall var kvinner med kneproblemer. Vanlig dose var på 1000 mg daglig (varierende fra 800 til 2000 mg) og forsøkene varte typisk i 25 uker (fra 6 til 103 uker). Oppfølgingstiden varierte fra noen uker til mer enn to år (median: 31 uker).
Igjen må man stille spørsmålet om hvorfor forskere ikke lærer å drive forskning ettersom de fleste studiene hadde betydelige metodeproblemer. Viktige sjekkpunkter var utvalgsstørrelse, randomiseringsprosedyre, blinding og oppfølging av pasienter. Det svikter på alle punkter.
Vanskelig effektmåling
Å måle smerter på en etterprøvbar måte, er ingen hverdagslig sak. Det vanligste er å bruke en skala. For forskere som skal trekke sammen resultater fra flere studier betyr det at forskjellene i skalaene må jevnes ut. Det gjør man ved på måle effekten i standardiserte enheter. Det er regneteknisk enkelt, men det er ofte vanskelig å vite hva som er en klinisk betydningsfull forskjell. Betydningen av å måle spaltevidde på røntgen, som også ble gjort i flere studier, er uklar.
Å måle effekt i slike studier, vanskeliggjøres også av at pasientene gjerne er svært forskjellige med hensyn til grad av plager og funksjonshemning – og at kontrollgruppen gjerne får en stor placeboeffekt.
Fra lovende til skuffende
Små, tidlige, metodisk svake og (ofte) industrifinansierte forsøk viste effekt. Tre store, gode og uavhengige forsøk viste ingen effekt på smerte.
Da er det et åpent spørsmål om det i det hele tatt er vits i å lage en metaanalyse over alle studiene (som viser en viss effekt), eller om det bare er tillatelig å metaanalysere de gode studiene (en analyse som ikke viser noen effekt).
Innovasjon påkrevd
Smertestillende legemidler, fysioterapi, hjelpemidler, vekttap og forsiktig trening er alle tiltak med en viss, rimelig godt dokumentert effekt. Men artrose rammer mange og fører over tid uansett til omfattende funksjonshemming og store kostnader for samfunnet generelt og helsetjenesten spesielt.
Derfor er det viktig å fortsette letingen etter stoffer og tiltak som kan bedre pasientenes situasjon og prognose.

Kilder:
1. Glukosamin – den store sukkerpillebløffen. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127; 2121-2.
2. Meta-analysis: chondroitin for osteoarthritis of the knee or hip. Ann Intern Med 2007; 146: 580-90.

Bedre med vektreduksjon, styrketrening og fysioterapi

Jan Magnus Bjordal
fysioterapeut og professor, dr.philos. ved Høyskolen i Bergen

ÅRSAKENE TIL ARTROSE er sammensatt og lidelsen manifesterer seg med reduksjon av leddbruskens tykkelse og betennelsesreaksjoner i leddkapselen.
Hadde det vært så vel
For pasientene er konsekvensene økt smerte og nedsatt fysisk funksjon. Derfor høres det besnærende ut at kosttilskuddet kondroitin, eller legemiddelet glukosamin, skal kunne bevare brusken. Hadde det bare vært så vel.
Det beste man kan si om dem, er at de gir færre bivirkninger enn en del andre legemidler som gis mot artrose. Selv ikke produsentene tror at disse produktene kan gi målbare effekter før etter 2–3 måneders bruk.
Columbi egg
Her ligger nemlig markedsførernes columbi egg. Etter at vi skrev om den manglende dokumentasjonen for glukosamin i Tidsskrift for Den norske lægeforening for noen uker siden, kom det frem at enkeltpasienter allikevel hadde positive erfaringer med glukosamin [1].
Men ettersom sykdomsforløpet ved artrose er svingende, vil ethvert legemiddel og kosttilskudd som tas over lengre tid, falle sammen med en kortere periode med forbedring hos enkelte pasienter. Og da vil disse naturlig nok tilskrive bedringen til legemiddelet/ kosttilskuddet. Men det betyr jo ikke at produktene virker.
Enkle tiltak
Men hvordan skal vi så håndtere artrose i klinisk praksis? De vanligste legemidlene og kosttilskuddene ved kneartrose gir dessverre bare beskjeden smertelindring [2].
Fra et klinisk synspunkt er det viktig å informere om tilstandens godartede årsaker, i tillegg til å redusere overvekt og stimulere til fysisk aktivitet. Enkle tiltak, som støttebandasje, tape og støtdempende såler, gir også litt lindring, mens effekten av trening og fysioterapi er godt dokumentert i en metodevurdering fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten [3].

Litteratur
1) Glukosamin – Den store sukkerpillebløffen. Tidsskrift for den norske lægeforening 2007; 127: 2121-2.
2) Short-term efficacy of pharmacotherapeutic interventions in osteoarthritic knee pain: A meta-analysis of randomised placebo-controlled trials. Eur J Pain 2007; 11: 125-38.
3) Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Effekt av fysioterapi ved kneleddsarthrose. Metodevurdering nr.7, 2004.

Temabilag: Allmennlegen, Dagens Medisin 25/07
Praksis og vitenskap