Kostrådene må ha nødvendig tillit

Vi kan ikke legge et tiårig lokk på oppdatering av kostrådene, slik vi har sett frem til nå

ETTERSOM MYE AV folkehelsearbeidet er basert på de offentlige kostrådene, er det viktig at både prosess og konklusjoner har bred tillit. Premisset om hensynet til helsen må ikke vike for andre interesser.

Den store styrken i dagens kostråd er den brede konsensusen som ligger bak.

KOMPLEKSITETEN. Nye forslag til råd er nå på høring, og om ikke lenge skal helsemyndighetene konkludere.

Forslaget til råd kommer etter en omfattende prosess som har pågått over flere år på nordisk-baltisk nivå, med over 400 involverte eksperter. De skal tilpasses ny kunnskap – og et bærekraftperspektiv. Dette er viktig. Helse og klima henger tett sammen. Derfor er det veldig positivt at dette kobles, selv om det øker kompleksiteten i å gi klare råd.

Se også: Folkehelse på spill

GRUNNLAGET. Kostrådene er et svært viktig verktøy i arbeidet med å legge til rette for god folkehelse og reduksjon av sosial ulikhet i helse. Det viktigste målet er ikke at hver enkelt slår opp på en offentlig nettside for å finne ut hva de bør spise. Hver og en vet en god del om hva de kan gjøre for å leve litt sunnere. Problemet er at vi er omgitt av et matomgivelser som dytter usunn mat på oss.

Rådenes viktigste funksjon er å være et faglig grunnlag for viktige folkehelsesatsinger.

• Rådene ligger til grunn både for veiledere for mat i barnehagen og innføring av gratis skolemat.
• Rådene er premiss for samarbeidet med matvarebransjen om deres bidrag – og for sortering av hvilke matvarer som kan merkes som de sunnere alternativene blant matvarene i butikken.

For oss som jobber for forebygging og folkehelse, er det disse rådene vi viser til som den gjeldende standarden for kunnskap på feltet.

SEKTORAKTØRENE. På alle områder der vi jobber for en forsterket strategi for folkehelse, møter vi sektorinteresser som gjerne har andre mål. Alkoholindustrien har kjempet lenge for å hindre merking av alkohol, sukkerbransjen vil ikke ha sukkeravgifter, og næringsaktører har vært imot nye og sterkere regler som skal begrense markedsføring av usunne varer rettet mot barn.

Høringsrunden om kostrådene viser at dette også er tilfellet her, hvor industrien på ulikt vis argumenterer imot at rådene skal bli mer omfattende enn de er i dag.

Det er helt legitimt at sektoraktører kjemper for sine egne interesser. Men de kan ikke få bestemme dette. Skal kostrådene ha nødvendig kraft og tillit, må det være helt klart at det er kunnskap og helse som trumfer alt.

DISKUSJONENE. Det er over ti år siden kostrådene sist ble oppdatert, og det er behov for oppdatering i takt med kunnskapsproduksjon. I innspurten før de de nye kostrådene skal fastslås, erfarer vi flere faglige diskusjoner. En av dem er om ultraprosessert mat.

Kvalitet på mat, ultraprosessert mat og råvarebasert kosthold, er temaer som fatter økende interesse i forskningsverdenen.

Etter at faggrunnlaget for de kommende kostrådene ble lukket for temaet i 2022, har det kommet flere større metastudier og ny forskning som peker på mulige sammenhenger med kreft, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom, fedme og depresjon. Forskerne diskuterer fortsatt vektleggingen av forskningsfunnene, og om hvordan en kan definere ulike grader av prosessert mat.

PROSESSENE. Når høringen er over og nye råd kommer, må ikke denne faglige diskusjonen stilne. Vi kan heller ikke legge et tiårig lokk på oppdatering av rådene, slik vi har sett frem til nå.

Ettersom det stadig kommer ny forskning, er det viktig at kostrådene er dynamiske nok til å ta inn ny kunnskap når grunnlaget er godt nok. Slike mangeårige prosesser og full revisjon som vi har nå, kan ikke være en hyppig øvelse.

Når det kommer ny kunnskap og det er konsensus om at bevisene er sterke nok – kan vi ikke vente i ti år til neste revisjon. Det handler også om å sikre den nødvendige tilliten til rådene som gis.

Ingen oppgitte interessekonflikter.