Etisk svikt i eldreomsorgen

Like før helgen kunne vi lese i NRK Sørlandet at en ansatt hadde filmet beboere i ulike situasjoner, og publisert opptakene i sosiale media. For oss i Rådet for sykepleieetikk er dette ikke bare et alvorlig brudd på tillit, det er et symptom på en tjeneste som er i ferd med å miste nødvending faglig og etisk kompetanse.

Pasienter og beboere i sykehjem lever i en sårbar situasjon. De har krav på trygghet, respekt og en forutsigbar beskyttelse av privatlivet sitt. Å bli filmet uten samtykke, og deretter eksponert i sosiale medier er en krenkelse av deres verdighet. Det rokker ved selve grunnlaget for sykepleie; respekten for det enkelte menneskets liv, iboende verdighet og retten til å ta egne valg. 

Grunn til bekymring

Helse- og omsorgstjenesten skal være et trygt rom for dem som bor der, den er ikke en arena for digital underholdning. Alle som jobber med sårbare mennesker, må forstå at det er en absolutt grense mellom privat identitet og profesjonell rolle. I møte med sårbare mennesker skal vi alltid være de som beskytter – ikke de som eksponerer.

Profesjonell omsorg handler om mer enn å oppfylle grunnleggende fysiske behov. Det handler om å ivareta sårbare menneskers integritet. Våre pasienters sårbarhet forplikter oss til å handle i tråd med grunnleggende etiske prinsipper.

Rådet for sykepleieetikk er godt kjent med de store bemanningsutfordringene i helse- og omsorgstjenesten, men grunnleggende faglig og etisk kompetanse må være ivaretatt uansett bemanningsmodell. Eldre som opplever sykdom og funksjonssvikt, har behov for profesjonell, kompetent, omsorgsfull og faglig forsvarlig helsehjelp. Det er utfordringer med å skaffe nok personell med god nok kompetanse til alle tjenestene som primært brukes av eldre i norske kommuner. Tjenestene har derfor en stor andel ansatte uten helsefaglig utdannelse. Dette gir grunn til alvorlig bekymring.

Gjennom utdanning og profesjonsforankring får vi en dypere forståelse av taushetsplikt, personvern, maktrelasjoner og sårbarhet. Når denne kompetansen svekkes i tjenesten, er pasienter i sårbare situasjoner utsatte for overtramp på ulike vis.

Kompetansekrisen må løses

Etisk kompetanse kommer ikke av seg selv, den utvikles gjennom utdanning, refleksjon, veiledning og kontinuerlig oppfølging. Dette er strukturer som arbeidsgiver plikter å legge til rette for, dersom helsetjenesten skal være faglig forsvarlig. Arbeidsgiver har et betydelig ansvar for å sikre forsvarlig opplæring, tydelige retningslinjer og systematisk etisk refleksjon knyttet til hvordan man forholder seg til andre menneskers rettigheter, som for eksempel personvern og taushetsplikt.

Kompetansekrisen i de kommunale tjenestene og innen tjenester til eldre, må løses. Men den må løses på en måte som sørger for verdige liv for alle, også de eldste og sykeste og mest sårbare. Den etiske bærekraften svekkes når tjenestene fylles opp med stadig flere ansatte uten formell utdanning/kompetanse.

NSF har kartlagt planlagt og faktisk bemanning i kommunale tjenester over mange år. Det er en vedvarende trend at både sykepleier og helsefagarbeidervakter erstattes med assistenter uten formell kompetanse i stor grad. En ufaglært assistent mangler formell, systematisk kompetanse, og vi mener at den grunnleggende faglig forsvarlige og omsorgsfulle helsehjelpen alle har krav på, er truet av manglende kompetanse hos ansatte i tjenestene.

Når kompetansen svekkes, svekkes også vernet om dem som ikke kan verne seg selv.

Derfor må sykepleiernes plass i eldreomsorgen styrkes, ikke erstattes.

Ingen oppgitte interessekonflikter