- Kombinert demens underdiagnostiseres
- Kombinert demens er underdiagnostisert, hevder psykiatriprofessor Ingmar Skoog. Hans studier viser at de fleste demenspasienter har både Alzheimers sykdom og vaskulær demens.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
OSLO/GÖTEBORG: Professor Ingmar Skoog ved Sahlgrenska sykehus i Göteborg bidro på Demensdagene 2003 i Oslo med konklusjoner fra den store, svenske kohortundersøkelsen H70. Dette er en geriatrisk og psykiatrisk studie ved Sahlgrenska.
Studien startet i 1971 med intervju av ett tusen 70-åringer. Befolkningsgruppen er senere fulgt opp, de gjenlevende helt til de har passert 100 år. Sykehuset sitter dermed på et enestående og omfattende materiale om helsetilstanden til eldre mennesker.
Skoog har arbeidet med H70-studien siden 1983. Som et ledd i sin doktoravhandling intervjuet han selv samtlige 85-åringer som er med i undersøkelsen, til sammen 494 kvinner og menn.
Som den eneste utenfor Nord-Amerika har Skoog mottatt den amerikanske psykiatriprisen The Zenit Reward på 2,5 millioner svenske kroner fra den amerikanske Alzheimerforeningen. Han fikk prisen for forskning på hvordan hjerte- og karsykdommer samt genetiske faktorer kan føre til Alzheimers sykdom.
Flere diagnoser
Hvor stor andel av demenspasientene som har både Alzheimers sykdom og vaskulær demens, har variert sterkt i ulike studier avhengig av hvilke metoder som er benyttet. Funnene fra Göteborg-undersøkelsen tyder på at flertallet av demenspasientene har en slik kombinasjon. - Det er umulig å vite om det er Alzheimer eller vaskulær demens som bidrar mest til utvikling av demens. Vanligst er det at pasienten har begge typer demens. Etter min mening er det kunstig å sette én diagnose på disse pasientene. Vi bør heller sette diagnose for hver av demenstypene og legge opp behandlingen deretter, sier Skoog. Slag og demens
- Slag er en viktig årsak til demens, sier Skoog. Ulike studier viser at mellom 25 og 33 prosent av slagpasientene har demens. Göteborgstudien avdekket at seks av ti slagpasienter har mild kognitiv svekkelse. En tredel av de undersøkte 85-åringene i H70 hadde hatt infarkt. Tomografi av 85-åringene viste dessuten at 9,2 prosent hadde hatt infarkt uten at de hadde hatt slagsymptomer. - Også slik «stille infarkt» øker risikoen for demens, konkluderer Skoog. Hypertoni gir risiko
H70-studien viser at mange demenspasienter går med høyt blodtrykk i 10-15 år før de utviklet demens. Etter at de får demens, synker imidlertid blodtrykket. - Dette er påvist i syv-åtte studier, opplyser Skoog. Behandling for høyt blodtrykk bidrar etter hans mening til å senke risikoen for demens. Ferske studier viser at høyt innhold av kolesterol i 20-30 år gir risiko for demens. Bruk av statin for å få ned kolesterolen, kan tenkes å forebygge demens. Overvekt er en annen risikofaktor. Demenspasienter mellom 79 og 88 år hadde høyere kroppsvekt enn gjennomsnittet av denne aldersgruppen i 10-15 år før de ble demente. - Vi har også medfødte, genetiske faktorer som har betydning for utvikling av demens, sier Skoog. Stort hode en fordel?
Når de små pulsårene som går fra hjernebarken til de dypere deler av hjernen innsnevres, kan den hvite substansen rundt hjernens væskefylte hulrom tynnes ut. Sammenhengen mellom slik hvitsubstansskade og demens varierer, og kan ifølge Skoog avhenge av størrelsen på hjernen. Da 85-åringene i H70 ble gruppert i tre grupper etter hodestørrelse, viste det seg at hvitsubstansskade hos dem med de største hjernene ikke ga risiko for demens. Derimot hadde gruppen med de minste hjernene tyve ganger så høy risiko som gruppen med de største hjernene til å utvikle demens når de hadde hvitsubstansskade. - For ordens skyld minner jeg om at Einstein hadde en liten hjerne, sier Skoog, som ikke trekker noen sikker konklusjon om små eller store hjerner i forhold til demens. Imidlertid mener professor Ingmar Skoog at disse funnene tyder på at faktorer allerede fra tidlig barndom, da hodeskallen vokser ferdig, kan ha stor betydning for hvem som får demens. - Viktig i forebyggingen blant 40-50-åringene - Studiene av kombinert demens bør få betydning for det forebyggende helsearbeidet blant 40-50-åringer. Dette sier professor Knut Engedal ved geriatrisk avdeling på Ullevål universitetssykehus. - Men når demens er konstatert, betyr det ikke noe særlig om pasienten har én eller to typer demens, så lenge det ikke finnes effektiv medisin mot demens. Ved Ullevål universitetssykehus er det gjennomført en studie av 250 pasienter som peker i samme retning som Göteborgundersøkelsen, nemlig at kombinert demens er svært vanlig. Denne konklusjonen gjør det lettere å forstå hvordan demens oppstår slik at de rette, forebyggende tiltak kan settes i verk. - Det beste dagens femtiåringer kan gjøre for å beskytte hjernen sin, er å senke kolesterolet, holde blodtrykket nede og forebygge diabetes, sier professor Knut Engedal til Dagens Medisin. Opphav:
Hvor stor andel av demenspasientene som har både Alzheimers sykdom og vaskulær demens, har variert sterkt i ulike studier avhengig av hvilke metoder som er benyttet. Funnene fra Göteborg-undersøkelsen tyder på at flertallet av demenspasientene har en slik kombinasjon. - Det er umulig å vite om det er Alzheimer eller vaskulær demens som bidrar mest til utvikling av demens. Vanligst er det at pasienten har begge typer demens. Etter min mening er det kunstig å sette én diagnose på disse pasientene. Vi bør heller sette diagnose for hver av demenstypene og legge opp behandlingen deretter, sier Skoog. Slag og demens
- Slag er en viktig årsak til demens, sier Skoog. Ulike studier viser at mellom 25 og 33 prosent av slagpasientene har demens. Göteborgstudien avdekket at seks av ti slagpasienter har mild kognitiv svekkelse. En tredel av de undersøkte 85-åringene i H70 hadde hatt infarkt. Tomografi av 85-åringene viste dessuten at 9,2 prosent hadde hatt infarkt uten at de hadde hatt slagsymptomer. - Også slik «stille infarkt» øker risikoen for demens, konkluderer Skoog. Hypertoni gir risiko
H70-studien viser at mange demenspasienter går med høyt blodtrykk i 10-15 år før de utviklet demens. Etter at de får demens, synker imidlertid blodtrykket. - Dette er påvist i syv-åtte studier, opplyser Skoog. Behandling for høyt blodtrykk bidrar etter hans mening til å senke risikoen for demens. Ferske studier viser at høyt innhold av kolesterol i 20-30 år gir risiko for demens. Bruk av statin for å få ned kolesterolen, kan tenkes å forebygge demens. Overvekt er en annen risikofaktor. Demenspasienter mellom 79 og 88 år hadde høyere kroppsvekt enn gjennomsnittet av denne aldersgruppen i 10-15 år før de ble demente. - Vi har også medfødte, genetiske faktorer som har betydning for utvikling av demens, sier Skoog. Stort hode en fordel?
Når de små pulsårene som går fra hjernebarken til de dypere deler av hjernen innsnevres, kan den hvite substansen rundt hjernens væskefylte hulrom tynnes ut. Sammenhengen mellom slik hvitsubstansskade og demens varierer, og kan ifølge Skoog avhenge av størrelsen på hjernen. Da 85-åringene i H70 ble gruppert i tre grupper etter hodestørrelse, viste det seg at hvitsubstansskade hos dem med de største hjernene ikke ga risiko for demens. Derimot hadde gruppen med de minste hjernene tyve ganger så høy risiko som gruppen med de største hjernene til å utvikle demens når de hadde hvitsubstansskade. - For ordens skyld minner jeg om at Einstein hadde en liten hjerne, sier Skoog, som ikke trekker noen sikker konklusjon om små eller store hjerner i forhold til demens. Imidlertid mener professor Ingmar Skoog at disse funnene tyder på at faktorer allerede fra tidlig barndom, da hodeskallen vokser ferdig, kan ha stor betydning for hvem som får demens. - Viktig i forebyggingen blant 40-50-åringene - Studiene av kombinert demens bør få betydning for det forebyggende helsearbeidet blant 40-50-åringer. Dette sier professor Knut Engedal ved geriatrisk avdeling på Ullevål universitetssykehus. - Men når demens er konstatert, betyr det ikke noe særlig om pasienten har én eller to typer demens, så lenge det ikke finnes effektiv medisin mot demens. Ved Ullevål universitetssykehus er det gjennomført en studie av 250 pasienter som peker i samme retning som Göteborgundersøkelsen, nemlig at kombinert demens er svært vanlig. Denne konklusjonen gjør det lettere å forstå hvordan demens oppstår slik at de rette, forebyggende tiltak kan settes i verk. - Det beste dagens femtiåringer kan gjøre for å beskytte hjernen sin, er å senke kolesterolet, holde blodtrykket nede og forebygge diabetes, sier professor Knut Engedal til Dagens Medisin. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Demens - Alzheimers sykdom innebærer svinn av nerveceller og knipper av nervefibriller i hjernen. Resultatet er forvirring og taleforstyrrelser hos pasienten. - Vaskulær demens forårsakes av infarkt eller andre hjerte- og karsykdommer, og bryter ned hjernevev. - Vaskulær kognitiv svekkelse er en mildere form for demens. |
Dagens Medisin 01/04
Sigurd Aarvig
