Klarer ikke å skille angst og angina
Pasienter og leger har problemer med å skille panikkangst og anginasmerter. Av pasienter med brystsmerter som ble utredet ved hjertemedisinsk poliklinikk, var andelen pasienter som hadde panikk-angst, mer enn dobbelt så høy i forhold til dem med angina pectoris.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
KARDIOLOGI - De fleste legene vet ikke at mange pasienter med brystsmerter har en psykisk lidelse og ikke en hjertelidelse, sier professor i kardiologi Harald Arnesen ved Ullevål sykehus.
Av 200 pasienter med brystsmerter som ble henvist til hjertemedisinsk poliklinikk ved Ullevål hadde 38 prosent den psykiatriske lidelsen panikkangst. Kun 16 prosent av pasientene hadde angina pectoris.
Overraskende
- Det var overraskende at såpass mange hadde panikkangst i forhold til hvor mange som hadde koronarsykdom, sier psykiater Toril Dammen. - Allmennpraktikerne bør undersøke pasientene med tanke på panikklidelse og psykososiale faktorer. Det er mitt inntrykk at en stor andel av pasientene er i en belastet livssituasjon. En del av pasientene ser selv sammenhengen mellom sin livssituasjon og sine symptomer. En stor andel av disse har en behandlingstrengende lidelse. Det er derfor viktig at allmennpraktikeren sier til pasienten før utredning at her er det flere muligheter som kan forklare brystsmertene, sier Dammen og påpeker: - Hjertespesialisten på sykehuset har ikke kapasitet til å følge opp panikkangsten. Det er derfor viktig at pasientens allmennpraktiker følger opp når det kommer beskjed fra spesialisten om at pasienten ikke har koronarsykdom. I Dammens doktorarbeid gjennomgikk pasientene diagnostiske intervjuer og besvarte spørreskjemaer før de ble sendt til hjerteutredning. Alle pasientene gjennomgikk rutinemessig hjertemedisinsk utredning inkludert belastnings-EKG og supplerende undersøkelser basert på resultatet av den kliniske undersøkelsen. Ikke behandlet
Studien viste at pasientenes panikkangst i stor grad ikke ble identifisert eller riktig behandlet før henvisning. Kun tre prosent av pasientene med panikkangst hadde i utgangspunktet fått informasjon om sin lidelse. En stor andel av pasientene trengte behandling. - Panikkangst finnes det i dag effektiv behandling for. Best dokumentert er bruk av kognitiv adferdsterapi, det vil si at pasienten får bearbeidet katastrofetanker knyttet til kroppslige symptomer, at pasienten utsetter seg for situasjoner de vanligvis unngår på grunn av angsten, samt medikamenter, som regel et SSRI-preparat. Ubehandlet har disse pasientene økt risiko for å utvikle unngåelsesadferd, depresjoner, alkohol- og medikamentmisbruk. De har ofte et stort forbruk av helsetjenester, forteller Dammen. Gjengangere
Brystsmerter er et av de hyppigst forekommende symptomer i befolkningen, og kan være symptom på alvorlig hjertesykdom. Derfor henvises ofte disse pasientene til videre utredning. For en stor del av disse pasientene finner man ingen hjertesykdom. Det har til nå vært uklart i hvilken grad disse pasientene har hatt psykiske lidelser som for eksempel angst. Professor i kardiologi ved Ullevål sykehus, Harald Arnesen ser derfor behovet for å spre denne nye kunnskapen ut til kollegene: - Disse pasientene blir lett gjengangere i helsevesenet. De henvises til utallige undersøkelser uten at noe skjer. Vi gjør en dårlig jobb som leger når vi friskmelder en panikkangst-pasient, fordi kardiologen ikke fant noe. Disse pasientene trenger behandling, sier professor Arnesen. Opphav:
- Det var overraskende at såpass mange hadde panikkangst i forhold til hvor mange som hadde koronarsykdom, sier psykiater Toril Dammen. - Allmennpraktikerne bør undersøke pasientene med tanke på panikklidelse og psykososiale faktorer. Det er mitt inntrykk at en stor andel av pasientene er i en belastet livssituasjon. En del av pasientene ser selv sammenhengen mellom sin livssituasjon og sine symptomer. En stor andel av disse har en behandlingstrengende lidelse. Det er derfor viktig at allmennpraktikeren sier til pasienten før utredning at her er det flere muligheter som kan forklare brystsmertene, sier Dammen og påpeker: - Hjertespesialisten på sykehuset har ikke kapasitet til å følge opp panikkangsten. Det er derfor viktig at pasientens allmennpraktiker følger opp når det kommer beskjed fra spesialisten om at pasienten ikke har koronarsykdom. I Dammens doktorarbeid gjennomgikk pasientene diagnostiske intervjuer og besvarte spørreskjemaer før de ble sendt til hjerteutredning. Alle pasientene gjennomgikk rutinemessig hjertemedisinsk utredning inkludert belastnings-EKG og supplerende undersøkelser basert på resultatet av den kliniske undersøkelsen. Ikke behandlet
Studien viste at pasientenes panikkangst i stor grad ikke ble identifisert eller riktig behandlet før henvisning. Kun tre prosent av pasientene med panikkangst hadde i utgangspunktet fått informasjon om sin lidelse. En stor andel av pasientene trengte behandling. - Panikkangst finnes det i dag effektiv behandling for. Best dokumentert er bruk av kognitiv adferdsterapi, det vil si at pasienten får bearbeidet katastrofetanker knyttet til kroppslige symptomer, at pasienten utsetter seg for situasjoner de vanligvis unngår på grunn av angsten, samt medikamenter, som regel et SSRI-preparat. Ubehandlet har disse pasientene økt risiko for å utvikle unngåelsesadferd, depresjoner, alkohol- og medikamentmisbruk. De har ofte et stort forbruk av helsetjenester, forteller Dammen. Gjengangere
Brystsmerter er et av de hyppigst forekommende symptomer i befolkningen, og kan være symptom på alvorlig hjertesykdom. Derfor henvises ofte disse pasientene til videre utredning. For en stor del av disse pasientene finner man ingen hjertesykdom. Det har til nå vært uklart i hvilken grad disse pasientene har hatt psykiske lidelser som for eksempel angst. Professor i kardiologi ved Ullevål sykehus, Harald Arnesen ser derfor behovet for å spre denne nye kunnskapen ut til kollegene: - Disse pasientene blir lett gjengangere i helsevesenet. De henvises til utallige undersøkelser uten at noe skjer. Vi gjør en dårlig jobb som leger når vi friskmelder en panikkangst-pasient, fordi kardiologen ikke fant noe. Disse pasientene trenger behandling, sier professor Arnesen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: | - Angstterapi kan forebygge hjertedød |
Dagens Medisin 10/00
Tor Godal
