Kjære helseminister, det er ikke slik vi møter eldrebølgen
Et dundrende underskudd i Helse Bergen gjør at urovekkende kutt vurderes.
HELSE BERGEN har tøffe tider med budsjettforhandlinger, og et dundrende underskudd gjør at urovekkende kutt vurderes. Bakgrunnen for å skrive denne teksten er et forslag om en drastisk endring i de økonomiske rammene for sykehusdriften på min arbeidsplass. Helseministeren og andre helsepolitikere setter vilkårene for driften vi skal ivareta. Det er vanskelig å se for seg hvordan den foreslåtte omleggingen av driften skal la seg gjennomføre med samtidig opprettholdelse av faglig forsvarlighet, et godt arbeidsmiljø og en levelig arbeidshverdag.
Hva som har gjort at man har havnet i den situasjonen er sammensatt. Selv om situasjonen nå er mest prekær i Helse Bergen, tror vi elementer er relevante i andre helseforetak, eller vil bli det innen kort tid. Dette gjelder blant annet:
På jobb sitter vi nå og diskuterer hvordan vi skal gjennomføre et foreslått kutt på 23 prosent av sengekapasiteten i løpet av det neste året.
- For lite rom for uforutsette utgifter, behov for vikarer, nødvendig ekstraarbeid.
- Sykehusene har ikke fått full kompensasjon for lønnsutgiftene etter lønnsoppgjøret, og de økte utgiftene spiser dermed av sykehusbudsjettet: Dette medfører at vesentlige midler må brukes til lønn uten at tilskuddet for den samme gjennomførte jobben blir økt.
- Tidligere reduksjoner i støttepersonell, og med dette en uhensiktsmessig oppgaveglidning.
- Økte krav til dokumentasjon for leger og sykepleiere.
- For å møte pasientrettigheter bør vi kunne jobbe parallelt med helsefremmende arbeid, samvalg og forebyggende virksomhet også i sykehus. Denne innsatsen er det i liten grad finansiering for.
Finansieringen gir skjev belønning for nedstrømstiltak:
På jobb sitter vi nå og diskuterer hvordan vi skal gjennomføre et foreslått kutt på 23 prosent av sengekapasiteten i løpet av det neste året. Pasientene bør møtes og behandles på en like god måte. Behovet til nedslagsfeltet vil være like stort, eller kan til og med øke med eldrebølgen. Forventningene fra enkeltpasienter er også økende. Ressursene er mindre. Det er økt fokus på pasientrettigheter, samvalg, helsefremmende adferd. Dette er en del av legegjerningen som er spennende og givende, men hvor er DRG-kodingen, den innsatsstyrte finansieringen eller det økte rammetilskuddet for dette? Ikke all innsats lar seg beskrive i prosedyrekoder som gir «inntekter» til sykehusdriften.
PRESSET BEREDSKAP. Det oppleves som om noen tar bort alle spikrene i arbeidsskrinet og likevel forventer at vi skal reise et bygg som står like stødig som før. Det går fint an å krysse fingrene for solskinn slik at man ikke trenger ly av bygget. Det er mulig å stable opp noen pinner som står i fare for å rase ved første vindkast. Fastlegeordningen er som en gapahuk med store sprekker i presenningen og som per i dag ikke har kapasitet til å ivareta det store behovet. Da er det enda større behov for en stødig spesialisthelsetjeneste når pasienter har behov for avansert behandling. Dette inkluderer også en beredskap for å bistå - og samhandle med – primærhelsetjenesten, som har varslet overarbeid i lang tid.
La oss beholde den arbeidsplassen vi er så glad i. La oss ha en levelig tilværelse utenom jobb, uten timevis med overtid hver dag. La oss bevare arbeidsgleden og de givende pasientmøtene i hverdagen. La oss kunne handle faglig forsvarlig, og gi oss arbeidsrammer som tillater dette. La oss ikke gå i de samme fellene som britenes National Health Service, som nå står i knestående. I akuttmottak i USA har de et eget uttrykk for kaos. Vi må for all del unngå «code blue»-tilstander i Norge. La oss ha en så god helsetjeneste i dette landet som mulig. Gi helsevesenet verktøyene til å holde «maskinen» i gang og beholde god kvalitet. Legermåleve-kampanjen viser et presset helsevesen og en arbeidsgruppe som trenger avlastning heller enn flere utfordringer.
VALG. Nå har det nettopp vært valg, og forandringer lokalt kan ha stor effekt også nasjonalt. Det er lite rom for forbedring når presset for å endre til noe verre blir veldig stort. Nå er det en rødgrønn regjering som styrer. Hvis ikke dere skal styrke det offentlige helsevesenet, hvem skal gjøre det da?
Ingen oppgitte interessekonflikter
