Nøkkelen til kortere ventetider

Regjeringens ambisjon om å redusere ventetidene i spesialisthelsetjenesten er både nødvendig og etterlengtet. Når statsminister Jonas Gahr Støre varsler et nytt og mer ambisiøst mål for å korte ned hele pasientforløpet frem til behandling, setter han ord på en utfordring som merkes daglig i klinisk praksis. At kapasiteten på tvers av sykehus, avtalespesialister og private aktører skal utnyttes bedre, er et viktig og riktig grep.

Samtidig er det grunn til å peke på at ett av de mest effektive virkemidlene for å redusere reelle ventetider i begrenset grad er løftet frem: en systematisk satsing på dagkirurgi.

Se til Danmark

I Danmark har man allerede tatt tydelige grep. Gjennom «Vælg Klogt»-initiativet anbefales det å unngå innleggelse etter kirurgiske inngrep der dagkirurgi er faglig forsvarlig. For en rekke inngrep fremheves dagkirurgiske forløp som det naturlige førstevalget – både av hensyn til kvalitet, ressursbruk og pasientopplevelse. En tilsvarende tilnærming bør vurderes i Norge.

Fire grep for å realisere potensialet i dagkirurgi:

1. Gjør dagkirurgi til hovedregel der det er faglig forsvarlig

Innen flere kirurgiske fagområder er dagkirurgi like trygt som innleggelse. Likevel er praksis uensartet. En tydelig prioritering av dagkirurgi som standard vil kunne frigjøre betydelig sengekapasitet og gi høyere gjennomstrømning.

2. Bedre planlagte og standardiserte pasientforløp

Dagkirurgi forutsetter gode, koordinerte forløp. Erfaringene fra Danmark viser betydningen av strukturert planlegging, tydelig informasjon og systematisk oppfølging. Dette er områder hvor det fortsatt er variasjon i Norge.

3. Opplyste pasientvalg – og tydelig ansvar for informasjon

Dersom pasienter skal kunne benytte seg av ledig kapasitet, må de få konkret og oppdatert informasjon om hvor de kan få raskest behandling. I dag er dette i stor grad overlatt til fastlegene. Det er en lite hensiktsmessig løsning.

Opplysningsplikten bør flyttes til det nivået som vurderer og beslutter pasientens rett til nødvendig helsehjelp. Det er her den mest oppdaterte oversikten over ventetider og kapasitet finnes, og det er her informasjonen kan gis på en presis og beslutningsrelevant måte.

4. Mål og styr etter faktisk ventetid til behandling

Skal man lykkes med å redusere ventetidene, må man styre etter tiden frem til gjennomført behandling – ikke bare utredning. Dagkirurgi gir kort liggetid og høy effektivitet, og bør derfor inngå som et sentralt element i arbeidet med nye ventetidsmål. Helsenorges digitale portal bør utbedres med reelle og sikre data om ventetidene.

Et spørsmål om prioritering

Når én av ti pasienter venter over ett år på behandling, er det nødvendig å ta i bruk tiltak som gir rask effekt. Dagkirurgi er ikke et nytt eller uprøvd konsept, men et modent fagområde med godt dokumentert effekt på både kvalitet og ressursutnyttelse.

I klinisk arbeid er det tydelig at mange pasienter kan behandles raskere og mer skånsomt gjennom dagkirurgiske forløp. Samtidig ser vi at kapasiteten ikke utnyttes fullt ut. Det er fortsatt for liten satsing på egnede lokaler for dagkirurgi i sykehusene, og behovet for kompetanse og utdanning innen dagkirurgi er undervurdert.

Regjeringens ambisjon om kortere ventetider er tydelig. En mer systematisk satsing på dagkirurgi – kombinert med bedre informasjon til pasientene, tydeligere ansvar for veiledning og målrettet kapasitetsutnyttelse – vil kunne bidra vesentlig til å realisere denne ambisjonen.

Ingen oppgitte interessekonflikter