Kan se effekten av antipsykotika
For første gang i Norge brukes funksjonell magnetisk resonanstomografi (fMRI) for å se effekten av antipsykotika.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
BERGEN: Funksjonell magnetisk resonanstomografi (fMRI) avbilder endringer i hjernens blodgjennomstrømming og er et indirekte mål på nervecellenes aktivitet i hjernen.
Forskere ved Universitetet i Bergen er de første i Norge som tar i bruk teknikken for å se effekten av antipsykotika.
Kan overse kognitiv svikt
- Ved hjelp av denne teknikken kan vi få en indikasjon på hva som skjer i hjernen etter medikamentell behandling av pasienter med schizofreni - og i hvilken grad medisinen er virksom, sier Kenneth Hugdahl, professor i biologisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Han er, sammen med professor Anders Lund og kolleger i Bergen og Oslo, forfatter av en studie som publiseres i Schizophrenia Research. Hugdahl legger vekt på at fMRI-undersøkelser kan gi en dypere forståelse av virkningsmekanismene ved antipsykotika: - For ti år siden snakket for eksempel klinikerne knapt om kognitiv svikt. I dag vet vi at mange psykiske syke sliter med både hukommelse, konsentrasjon, oppmerksomhet og språk. Denne metoden gjør oss bedre i stand til å kunne se i hvilken grad kognitive funksjoner forbedres med medikamentell behandling. Fanges ikke opp?
I diagnosesystemene for de mest alvorlige psykiatriske lidelsene fanges muligens ikke denne formen for svikt godt nok opp, mener psykologiprofessoren. - Ved tradisjonell diagnostisering kan legene risikere å overse det kognitive aspektet. - Hvor lang tid vil det ta før dette kan gjøres rutinemessig? - Foreløpig er teknikken i hovedsak et forskningsinstrument. Jeg har ikke noe svar på når den kan tas i bruk i kliniske sammenhenger, men det er allerede gjort i noe grad internasjonalt. Det benyttes en standard MR-maskin. I tillegg kommer ekstra utstyr. En fMRI-undersøkelse vil nok koste noe mer enn standard-MR. Kan avdekke tvil
Likevel mener Hugdahl at fMRI er en relativt billig måte for å måle effekten av medisinen - veid opp mot de personlige lidelsene og samfunnsøkonomiske ressursene som schizofreni medfører. - Mange vil nok synes at dette er å «skyte spurv med kanon». Undersøkelsen kan imidlertid være en god støtte og utfylle andre metoder for å finne frem til riktig medisinering - og for å se om det enkelte preparatet har effekt. Hugdal mener at det å forskrive psykofarmaka, veldig mye handler om en prøve- og feileprosess. Selv tror jeg at dette først og fremst vil være et hjelpemiddel når det er tvil om diagnosen. Pasientens opplevelse
- Ser du noen farer ved å overlate til elektronikken å bestemme medisineringen? - Det aller viktigste er den kliniske dialogen mellom lege og pasient, og i hvilken grad pasienten selv opplever bedring. Målet er at pasienten skal fungere bedre i hverdagen - uansett hva moderne teknikk viser. Den kliniske vurderingen og samtalen vil sikkert også i fremtiden være sentral i både diagnostikk og behandling, fremholder Kenneth Hugdahl. Opphav:
- Ved hjelp av denne teknikken kan vi få en indikasjon på hva som skjer i hjernen etter medikamentell behandling av pasienter med schizofreni - og i hvilken grad medisinen er virksom, sier Kenneth Hugdahl, professor i biologisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Han er, sammen med professor Anders Lund og kolleger i Bergen og Oslo, forfatter av en studie som publiseres i Schizophrenia Research. Hugdahl legger vekt på at fMRI-undersøkelser kan gi en dypere forståelse av virkningsmekanismene ved antipsykotika: - For ti år siden snakket for eksempel klinikerne knapt om kognitiv svikt. I dag vet vi at mange psykiske syke sliter med både hukommelse, konsentrasjon, oppmerksomhet og språk. Denne metoden gjør oss bedre i stand til å kunne se i hvilken grad kognitive funksjoner forbedres med medikamentell behandling. Fanges ikke opp?
I diagnosesystemene for de mest alvorlige psykiatriske lidelsene fanges muligens ikke denne formen for svikt godt nok opp, mener psykologiprofessoren. - Ved tradisjonell diagnostisering kan legene risikere å overse det kognitive aspektet. - Hvor lang tid vil det ta før dette kan gjøres rutinemessig? - Foreløpig er teknikken i hovedsak et forskningsinstrument. Jeg har ikke noe svar på når den kan tas i bruk i kliniske sammenhenger, men det er allerede gjort i noe grad internasjonalt. Det benyttes en standard MR-maskin. I tillegg kommer ekstra utstyr. En fMRI-undersøkelse vil nok koste noe mer enn standard-MR. Kan avdekke tvil
Likevel mener Hugdahl at fMRI er en relativt billig måte for å måle effekten av medisinen - veid opp mot de personlige lidelsene og samfunnsøkonomiske ressursene som schizofreni medfører. - Mange vil nok synes at dette er å «skyte spurv med kanon». Undersøkelsen kan imidlertid være en god støtte og utfylle andre metoder for å finne frem til riktig medisinering - og for å se om det enkelte preparatet har effekt. Hugdal mener at det å forskrive psykofarmaka, veldig mye handler om en prøve- og feileprosess. Selv tror jeg at dette først og fremst vil være et hjelpemiddel når det er tvil om diagnosen. Pasientens opplevelse
- Ser du noen farer ved å overlate til elektronikken å bestemme medisineringen? - Det aller viktigste er den kliniske dialogen mellom lege og pasient, og i hvilken grad pasienten selv opplever bedring. Målet er at pasienten skal fungere bedre i hverdagen - uansett hva moderne teknikk viser. Den kliniske vurderingen og samtalen vil sikkert også i fremtiden være sentral i både diagnostikk og behandling, fremholder Kenneth Hugdahl. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag om psykiatri, Dagens Medisin 11/02
Lisbeth Nilsen
