– TENK NYTT! Debatten om bærekraftmål ved anskaffelser i helsevesenet handler om mer enn en innkjøpsdiskusjon, fastslår artikkelforfatteren.

Kan miljøkravene få en sterkere plass i offentlige anskaffelser?

Miljømålene krever nytenking hos ledelsen i helseforetakene og kommunale velferdsetater. Dessuten må politisk ledelse av helse- og omsorgstjenesten i norske kommuner og sykehus avklare hvordan helsevesenet skal tilnærme seg de nødvendige endringene.

Publisert
Jan Knoph

REGJERINGEN GJENNOMFØRER nå en høring om hvordan miljøkrav skal få en sterkere plass i offentlige anskaffelser. Gjennomgående i forslagene er at miljøkrav eller miljøhensyn skal telle minst 30 prosent i alle offentlige anskaffelser, på alle områder med ikke uvesentlig miljøbelastning. Forslagene møter motstand, men prosessen viser uansett at miljø og bærekraft skal vektlegges sterkere i fremtiden, også ved anskaffelser i både primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette gjenspeiler også de mange kravene om at bærekraft også må få en sterkere posisjon ved prioriteringer i helsevesenet.

Samtidig er det sterke stemmer som etterlyser en debatt om hvor i helsebudsjettene pengene til å innfri miljøkravene, skal tas ifra.

NØDVENDIGE ENDRINGER. For å lykkes med miljøkrav i offentlige anskaffelser, må aktørene tenke nytt. De største miljøgevinstene i fremtidige leveranser kan bare tas ut dersom anskaffelsene tilrettelegger for innovasjon og endring gjennom avtaleperioden. Dette rokker ved den tilnærmingen vi har hatt frem til nå for hvordan offentlige anskaffelser skal gjennomføres, og hvordan rollene til de ulike aktørene i avtalen kan være.

Vårt selskap har høstet nyttig erfaringer med innføring av miljøkrav ved anskaffelser i helsevesenet, gjennom et samarbeid med Oslo kommune om leveranse av medisinsk forbruksmateriell, utstyr og opprettelse av beredskapslager, en avtale vi sammen vant Anskaffelsesprisen for i 2022.

Vår erfaring er at det særlig er fire områder hvor innføring av miljøkrav vil kreve større endringer, og vi tror det er nødvendig med en offentlig diskusjon om rammene for disse endringene.

PROSESSEN – OG RESSURSENE. For det første må vi avklare hvor mye ressurser offentlige virksomheter kan – og bør – legge inn i anskaffelsesprosessen for at miljøkravene skal ivaretas?

For å sikre at miljøkravene som settes i anskaffelsen er realistiske og matcher markedets evne til å levere, må samarbeidet mellom aktørene starte allerede i forkant av selve utlysingen av konkurranse. Dette kan foregå i dialogmøter, og ved å sende konkurransedokumentene ut på høring. Dette er en ressurskrevende prosess, og tilnærmingen må derfor balanseres opp mot hva som er hensiktsmessig i den enkelte anskaffelsesprosess.

For å hente ut miljøgevinstene, bør det også være mekanismer i kontraktene som tilrettelegger for å utvikle og iverksette nye og innovative løsninger gjennom hele kontraktsperioden. Dette vil sannsynligvis kreve en større fleksibilitet i spesifiseringen av leveransen enn dagens avtalepraksis. Gjennom innovasjoner i avtaleperioden kan man ende opp med at leveransen i avtalens siste år er noe helt annet enn det som lå til grunn ved avtaleinngåelsen.

HVORDAN LYKKES VI? Det må avklares om det er juridiske forhold som begrenser innovasjonsmulighetene, sett i lys av at kontraktene ikke blir konkurransevridende i forhold til resten av markedet, eller at den offentlige virksomheten bidrar til innovasjonsprosessen hos den valgte leverandøren.

Skal vi lykkes med å implementere miljøkravene, må både leverandører og oppdragsgivere bli bedre på kontraktoppfølging. Det blir viktig at offentlige virksomheter har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å følge opp miljøkravene som etter hvert implementeres i regelverket for offentlige anskaffelser. Samtidig kan oppdragsgivere også få et ansvar for å tilrettelegge for at leverandørene virkelig kan gjennomføre miljøtiltakene. I noen tilfeller kan dette også ha en kostnad. Det kan for eksempel være krevende å levere utslippsfritt, hvis ikke kommunen samtidig tillater levering utenom rushtid eller setter opp nødvendige ladepunkter. Er offentlige virksomheter forberedt på dette?

Innføring av miljøkrav vil kreve større endringer på minst fire områder, og vi tror det er nødvendig med en offentlig diskusjon om rammene for disse endringene

TETTERE SAMSPILL. Det er viktig med gjensidig oppfølging av miljøkravene ved offentlig anskaffelser, men skal vi oppnå målene vi ønsker å nå ved å sette miljøkrav, blir det enda viktigere å få til et mye nærmere samarbeid mellom leverandører og offentlige virksomheter. Bare gjennom å tilrettelegge for nytenking og innovasjoner, kan det være mulig å hente ut miljøgevinstene gjennom avtaleperioden. Dette vil sannsynligvis kreve andre forretningsmodeller og samarbeidsformer mellom offentlige helseaktører og private leverandører enn dem vi har i dag.

Innføring av miljømål ved anskaffelser kommer til å stille nye krav til både leverandørene og virksomhetene i helsetjenesten, og miljøkravene vil påvirke alle deler av virksomheten. Dette gjør at debatten om bærekraftmål ved anskaffelser i helsevesenet ikke bare er en innkjøpsdiskusjon. Miljømålene krever nytenking hos ledelsen i helseforetakene og kommunale velferdsetater. Ikke minst må den politiske ledelsen av helse- og omsorgstjenesten i norske kommuner og sykehus avklare hvordan helsevesenet skal tilnærme endringene på de fire områdene som er beskrevet over.


Interessekonflikt/disclaimer:
OneMed importerer og markedsfører et bredt spekter av helsepleieprodukter til blant annet offentlige sykehus og kommunale institusjoner.

Powered by Labrador CMS