Kan et nordisk privatsamarbeid forbedre pasienttilbudet?

Kronikk: Jan Saip Aunan-Diop, lege ved Nevrokirurgisk avdeling, Odense universitetssykehus, Progardia Danmark og Mølholm privathospital, Danmark
Kasper Aunan, jurist og utreder i Oslo tingrett
Frantz Rom Poulsen, professor og overlege ved Nevrokirurgisk avdeling, Odense universitetssykehus, Progardia Danmark og Mølholm privathospital
Christian Bonde Pedersen, assisterende professor og overlege ved Nevrokirurgisk avdeling, Odense universitetssykehus, Progardia Danmark og Mølholm privathospital

SIDEN 2002 HAR det danske sundhedsvæsen vært kjent for et samspill mellom offentlige og private aktører. Det private helsevesenet i Danmark har vokst betydelig de siste tiårene, og spiller en stadig viktigere rolle i den danske helsetjenesten.

I 2022 overførte de danske regionene 1,544 milliarder kroner til det private helsevesenet, og ble et rekordår i dansk sammenheng. I februar 2023 inngikk regjeringen en avtale med Sunhed Danmark, foreningen for danske privatsykehus, om fortsatt bruk av den private kapasiteten i helsevesenet.

Ifølge avtalen skal det offentlige fortsatt kunne bruke private sykehus og klinikker til å behandle pasienter som ellers ville ha ventet lenge på behandling i det offentlige helsevesenet. Etterslepet i det offentlige er spesielt stort etter flere år med redusert drift under pandemien.

GRENSELØS HELSEHJELP. Innføringen av pasientrettighetsdirektivet – EU-direktiv 2011/24/EU – åpnet nye muligheter for helsehjelp på tvers av landegrenser innenfor EØS-området; EU pluss Norge, Island og Liechtenstein.

En konsekvens av pasientrettighetsdirektivet er «fri flyt» av helsetjenester på tvers av medlemslandenes grenser. I praksis gjennomføres dette ved at man på visse vilkår har rett til refusjon av kostnader knyttet til helsebehandling i et annet EØS-land. EU-direktivet sikrer dette.

HØYSPESIALISERTE TJENESTER. Danmark satser på høyspesialiserte helsetjenester. Den private sykehusnæringen i Danmark har i løpet av de siste årene satset på å bli en ledende aktør innenfor private helsetjenester i Norden. Dette har vært en del av myndighetenes større strategi for å øke Danmarks konkurransedyktighet på helseområdet, og tiltrekke seg investeringer fra både inn- og utland.

I tråd med dette har privatsykehusene i økende grad de siste årene begynt å tilby høyspesialiserte tjenester, særlig innenfor sykdomsområder hvor det offentlige helsevesenet har lang, og for lang, ventetid. Ved å satse på å tiltrekke seg pasienter fra andre nordiske land, håper man å kunne opprettholde et pasientvolum som gjør driften økonomisk forsvarlig, og ikke minst sørge for et behandlingsvolum som gir faglig kvalitet og utvikling.

NORDISK HELSESAMARBEID? Ringvirkningene av dette er et større utbud av særlige typer helsetjenester til befolkningen i Norden. Hvis de nordiske landene individuelt skulle tilby særlige typer behandlinger, kunne driften fort bli økonomisk uforsvarlig, og tilbudet ville kun gagne en liten pasientgruppe. Videre ville det i mange tilfeller være vanskelig å opprettholde et volum som gir behandlerne nok erfaring til å kunne tilby behandlingen på et høyt nivå.

EU-direktivet gir mulighet for helsesamarbeid på tvers av de nordiske landenes grenser i privat sektor. Ett av de danske privatsykehusene tilbyr behandling av essensiell tremor og tremor dominant Parkinsons sykdom med fokusert ultralyd til pasienter fra Norden. Dette er en behandling som verken tilbys offentlig eller privat i Norge.

DEMENS – OG BEHANDLING. Privat samarbeid på tvers av de nordiske landene kan også bidra til å korte ned ventetidene i det offentlige. Det gjelder i økende grad også for høyspesialisert behandling og utredning, hvor ventetiden oftest er lengst og de private tilbudene er få.

Kraniekirurgi har tradisjonelt vært forbeholdt nevrokirurgiske avdelinger ved de store universitetssykehusene. Voksenvannhode – normaltrykkshydrocephalus – er en type demens som helt eller delvis kan reverseres med et nevrokirurgisk inngrep. Man vet fra vitenskapelige studier at tidlig utredning og behandling er en avgjørende faktor for den endelige prognosen. Tall fra 2016 viser at nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet i Oslo hadde tolv måneders ventetid på denne behandlingen.

I Danmark tilbyr ett av de private sykehusene både utredning og behandling for voksenvannhode, og har en ventetid på fire uker. Norske pasienter kan i prinsippet få refundert utgiftene gjennom Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) på grunn av pasientrettighetsdirektivet.

NØDVENDIG SAMARBEID. Selv om det har vært tradisjon for nordiske land å samarbeide, har de offentlige helsetjenestene i liten grad samarbeidet om sentralisering av høyspesialiserte tjenester. Denne typen samarbeid er nødvendig for å kunne tilby et best mulig og økonomisk forsvarlig helsetilbud i land som isolert sett er befolkningsmessige små.

Eksempelvis skal det etableres to kostbare protonsentre i Oslo og Bergen. Totalt ble 44 norske pasienter henvist til behandling i utenlandske protonsentre i 2018. Samtidig har både Sverige og Danmark eksisterende protonsentere.

Økt samarbeid mellom tilbyderne, og økt flyt av pasienter i Norden – enten gjennom et formalisert samarbeid mellom statene eller ved økt bevissthet blant leger og pasienter om mulighetene som pasientrettighetsdirektivet gir – kan gi bedre og mer samfunnsøkonomiske tjenester. Ikke minst kan mange pasienter få et bedre og lengre liv.

Oppgitte interessekonflikter: Jan Saip Aunan-Diop er norsk kontakt for kraniekirurgisk klinikk, Mølholm privathospital og Progardia Danmark. Frantz Rom Poulsen og Christian Bonde Pedersen er eiere av kraniekirurgisk klinikk, Mølholm privathospital, og utfører behandling med fokusert ultralyd ved Progardia Danmark. Kasper Aunan presiserer at han bidrar som privatperson, og at meningene i kronikken ikke gir uttrykk for hans arbeidsgivers standpunkter.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 04-utgaven