Utenlandske allmennleger får problemer på grunn av nye regler

For å kunne jobbe selvstendig som allmennlege, er det et krav at man må ha tre års veiledet tjeneste. Da Helene Meister ved Etne Helsesenter flyttet til kommunen i 2012, telte dansk turnustjeneste som ett år veiledet tjeneste. – Dermed skulle jeg ha to år veiledet tjeneste i Etne kommune, sier Meister.
Men i desember 2013 kom det regelendringer: Praktisk grunnutdanning fra EØS-land teller ikke lenger. EØS-utdannede leger må gjennomføre seks måneder i sykehus for å kunne bli allmennlege.
Dette gjelder også norske leger som har tatt utdanning og turnus i EØS-land.
Tilbakevirkende kraft
Endringen hadde tilbakevirkende kraft for leger i veiledet tjeneste.
– Vi flyttet til Norge med en visshet om at vi etter to års veiledet ansettelse kunne bli allmennleger. Nå må vi isteden søke om permisjon for å ta seks måneders sykehusopphold. Vi bor langt unna sykehus, noe som gjør det enda vanskeligere, sier Meister.

Meister må pendle til Haugesund sykehus.

– Jeg har en datter på to år, og jeg ønsker ikke å være borte fra henne 48 timer i uken. I ytterste konsekvens må vi flytte tilbake til Danmark, sier hun.
Kollega Mikkel Saxov ved Etne  Helsesenter har nå måttet ta permisjon fra stillingen på grunn av det nye regelverket.
– Det ble i oktober 2014 klart at vi måtte ha sykehustjenesten innen tre år etter at vi startet veiledet tjeneste. I januar i år fikk jeg beskjed fra Statens autorisasjonskontor at jeg kunne søke om å få dansk turnus godkjent, og jeg leverte inn dokumentasjon. I april ble det klart at dette var utelukket. Prosessen har vært lite forutsigbar, fastslår Saxov.
Usikker situasjon
Saxov har bygget seg hus i Etne, har to barn i barnehage og en kone som pendler til jobb på Haugesund sykehus.
– Det er umulig for oss begge å jobbe vakter og pendle til Haugesund. Vi vet ennå ikke hvordan vi skal løse situasjonen.
Dorthe Normann Nielsen jobber i Suldal kommune. Haugesund er nærmeste sykehus, med mer enn 1,5 time reisetid hver vei. Med en liten datter kan hun ikke være så mye borte.
– Jeg blir tvunget vekk fra Suldal, og da er det ingenting som gjør at jeg naturlig kommer tilbake hit. De nye reglene vil skape kjempeutfordringer for mange utkantkommuner, mener hun.
Dersom hun ikke nylig hadde fått barn, ville hun ha rukket å bli godkjent som allmennlege før reglene trådde i kraft.
– Det virker underlig at det ikke skal finnes en overgangsordning for oss som kom hit til Norge mens de gamle reglene gjaldt.
Frykter de ikke kommer tilbake
Tre av fem leger forsvinner fra legekontoret i Suldal kommune i løpet av de nærmeste to årene –for minst seks måneder.
– Sannsynligvis vil noen av dem ta tolv måneder sykehuspraksis med det samme, med tanke på å bli spesialister. Vi har en reell frykt for at de ikke kommer tilbake, sier enhetsleder Vigdis Førland.
Hun mener regelendringen setter Kommune-Norge i en klemme.
– Det er gjennomtrekk av leger allerede, og nå blir situasjonen enda vanskeligere. Vi risikerer at små utkantkommuner med mange svenske og danske leger blir sugd tomme for leger. Det er en krevende prosess, også økonomisk, når kommunen på nytt må søke etter leger og leie inn vikarer. Det blir også en ustabil situasjon for pasientene, sier Førland.
– Hovedproblemet med regelendringen er at den har tilbakevirkende kraft. Det oppleves urettferdig. Dersom vi hadde visst dette, ville vi ha lagt mer vekt på at legene vi skulle ansette, hadde hatt sykehuspraksis.
Overgangsordning
For leger med norsk turnus finnes det en overgangsordning. De som har autorisasjon før første desember 2012, trenger ikke seks måneder sykehustjeneste.
Det finnes imidlertid ingen overgangsordning for dem som har utdanning og turnus fra EØS-land.
– Vi mente det ikke var nødvendig med en overgangsordning for leger med EØS-utdanning siden de kan utløse refusjoner i inntil tre år som fastleger under veiledning. Dette gir tilstrekkelig med tid til å innrette seg, sier statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp) i Helse- og omsorgsdepartementet.
– Vurderte dere konsekvensene for disse legene?
«Mange hensyn å ta»
– Endringer i regelverk får konsekvenser. Ulike hensyn må veies opp mot hverandre. EØS-rettslige forpliktelser, hensyn til kvalitet i tjenesten og til de berørte legene ble vektlagt. Vi har forlenget perioden for refusjon med seks måneder og har hatt flere møter med Legeforeningen og KS.
– Vurderte dere konsekvensene for små kommuner?
– Enkelte kommuner har utfordringer med å tilknytte seg fastleger, uavhengig av denne saken. Rekruttering er et viktig moment for departementet, men det er bare ett av flere ulike hensyn vi må ta.