Kvinnelige sykehusleger jobber mindre

- I internasjonal målestokk er forskjellene relativt liten, ettersom de i andre land kan være opptil 20-30 timer per uke, sier seniorrådgiver og lege Karl-Arne Johannessen, førsteforfatter av studien som ble gjort for arbeidsgiverforeningen Spekter.

Undersøkelsen gjorde Johannessen sammen med professor Terje P. Hagen ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Innfallsvinkelen for analysen var å se på hvordan Norge med sin offensive familiepolitikk har løst en del av de utfordringene som resten av de industrialiserte landene sliter med.

- Utbygging av barnehager og fordeling av foreldrepermisjon gir kvinner i dag bedre mulighet til å delta i arbeidslivet på lik linje med menn. Men fortsatt gjenstår det noe før kvinnelige leger jobber like mye som sine mannlige kollegaer, sier Johannessen.

10-11 prosent mindre
I beregningen har Johannessen og Hagen sett på data om ukentlige arbeidstimer hos alle sykehusleger i Norge i perioden 2001 til 2007. Arbeidsmengden ble koblet med variabler som omfattet økonomi, demografi, arbeidsstilling, arbeidsplass, spesialitet og tidspunkt på året.

Kvinnene jobbet i snitt 10 til 11 prosent mindre.

- Dataene viser først og fremst at det fortsatt er mange leger som har lange arbeidsuker, men dette går ned over tid, akkurat som i andre land, forklarer Johannessen.

Barn holder kvinnene hjemme
Effekten av å ha barn utgjorde store forskjeller mellom kjønnene. For eksempel medførte en fødsel i et gitt år en redusert arbeidsmengde på omtrent 80 prosent for kvinnene, mens dette ikke slo ut på mennenes arbeidsmengde.

- At kvinnene jobber mindre i et år de føder barn, var selvsagt ikke overraskende. Men siden det ikke finnes tidligere data på dette som er så detaljert som vår analyse, hadde vi ikke forutsetning for å ha noen mening om forksjellen på forhånd, forklarer Johannessen.

Velger kortere arbeidstid
Etter justering for barn og andre faktorer, jobbet kvinnene bare 3 til 4 prosent mindre enn mennene – tilsvarende 1 til 1,5 timer.

Kvinnene velger i større grad enn mennene spesialiteter der det er kortere arbeidstid og mindre innslag av overtid.

- Dette gjelder for så vidt i alle yrkesgrupper, ikke bare i yrker med lavt utdanningskrav som mange kanskje tror. Til tross for likestilte holdninger og like sterke ønsker om karriere, ser det fortsatt ut til at fedres karriere har forkjørsrett– også blant høyutdannede, forteller Johannessen.

Velger bort akuttfag
En studie av norske forhold som ble publisert i 2001, viste flere positive utviklingstrekk ved kvinnelige legers arbeidstilbud. Men selv etter at kjønnsforskjellen i arbeidstid nå er redusert, er forskjellen mellom menn og kvinners valg av spesialitet uendret.

-At kvinner velger bort akuttfag som kirurgi, anestesi og ortopedi blir en ekstrem utfordring for slike fagområder på sikt, når man tar den økende kvinneandelen blant leger med i betraktning. Våre funn er en klar indikasjon på at de eksterne forhold som er lagt til rette for å bedre kvinners arbeidssituasjon ikke er tilstrekkelig, og at det nå er de virksomhetsinterne forholdene det må settes fokus på, fortsetter han. 

Trenger fleksibilitet og tilpasning
Johannessen forklarer at nærmest alle publiserte studier på dette området konkluderer med at større fleksibilitet og individuell tilpasning av arbeidstiden er det riktige virkemiddelet, dersom denne viktige forskjellen skal kunne elimineres.

- Skal vi få kvinnene til å velge de spesialiteter de i dag ikke foretrekker, må vi fjerne det viktigste hinderet for at kvinnene skal kunne tilpasse sin arbeidstid til sin øvrige livssituasjon, nemlig at de puttes inn i standardløsninger for arbeidstiden som er tilpasset alle andre enn dem selv, avslutter han.